Nærmere om direktivet
Formålet med direktivet er å iverksette avtalen som ble inngått 27. januar 2004 mellom Community of European Railways (CER) og European Transport Workers’ Federation (EFT) om visse aspekter ved arbeidsvilkårene for mobile arbeidstakere som utfører grensekryssende jernbanetrafikk. EF traktaten artikkel 139 gir arbeidslivets parter mulighet til i fellesskap å anmode Rådet for den Europeiske Union om at avtaler dem imellom inngått på fellesskapsnivå, iverksettes for hele felleskapsområdet. Direktivet er utformet slik at det i direktivteksten, i tillegg til standardbestemmelser, er tatt med en henvisning til avtalen, og denne er lagt ved som bilag til direktivet.

Avtalen som ligger til grunn for direktivet er inngått med bakgrunn i betraktninger om at jernbanetransportsektorens fremtid forutsetter en modernisering av systemet og en utvikling i den transeuropeiske jernbanetrafikken. Det er i denne sammenheng nødvendig å utvikle en sikker grensekryssende trafikk og herunder sikre helse og sikkerhet for arbeidstakere som utfører grensekryssende tjenester. I tillegg til å sikre trygge arbeidsvilkår er formålet også å unngå konkurranse kun basert på forskjeller i arbeidsvilkårene. Disse betraktninger fremkommer av fortalen til selve avtalen.

Bakgrunnen for å ha fellesregler for grenseoverskridende jernbanetrafikk er i henhold til fortalen til direktivet pkt. 11 følgende:

”Med henblik på gjennemførelsen af det indre marked i jernbanetransportsektoren og i betragtning af de konkurrencevilkår, der gælder i den pågældende sektor, kan direktivets målsætninger om at beskytte arbejdstagernes sundhed og sikkerhed ikke i tilstrækkelig grad opfyldes af medlemsstaterne, og der er derfor behov for, at Fællesskapet handler i overensstemmelse med nærhedsprincippet i traktatens atikel 5: direktivet er ikke mer vidtgående, end det er nødvendigt for at nå disse mål.”

I det følgende gis en kort oversikt over direktivets bestemmelser. En nærmere gjennomgang av de enkelte bestemmelser gis i kapittel 3 sammen med departementets vurderinger og forslag.

Direktivet inneholder bestemmelser om daglige hvileperioder i hjemmet, jf avtalen artikkel 3. Den daglige hvileperioden i hjemmet skal som hovedregel utgjøre minst 12 sammenhengende timer i løpet av en 24 timers periode. Det stilles krav til daglige hvileperioder utenfor hjemmet, jf avtalen artikkel 4. Den daglige hvileperioden utenfor hjemmet skal minimum være på 8 sammenhengende timer i løpet av en 24 timers periode. En hvileperiode utenfor hjemmet skal følges av en hvileperiode i hjemmet. I avtalen artikkel 5 stilles krav til pauser, som skal være på minst 30 minutter dersom arbeidstiden overstiger 6 timer, men minst 45 minutter for førere av toget dersom deres arbeidstid overstiger 8 timer. Videre stilles krav til ukentlige hvileperioder, jf avtalen artikkel 6. Den ukentlige hvilen skal være på 24 timer i tillegg til den daglige hvilen på 12 timer. På årsbasis stilles det krav til minst 24 perioder med to døgn fri hvorav halvparten av disse skal omfatte lørdag og søndag. Der er videre krav om begrensninger i kjøretidens varighet, jf avtalen artikkel 7. Den daglige kjøretiden skal begrenses til 9 timer for de førere som kjører på dagtid og 8 timer for de som kjører om natten, samtidig som den maksimale kjøretiden i løpet av en 2 ukers periode begrenses til 80 timer.

Direktivet foreskriver i artikkel 4 at det skal sørges for at det innføres sanksjoner som skal være effektive og stå i rimelig forhold til overtredelsen og virke forebyggende.

Norge er gjennom EØS avtalen forpliktet til å implementere direktivet i norsk rett. Der direktivet har strengere regulering må det sørges for at det norske regelverket endres i tråd med de minimumskrav direktivet stiller. Direktivet nødvendiggjør særlige tilpasninger i forhold til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven for denne gruppe arbeidstakere. Direktivet gir på noen områder disse arbeidstakerne et bedre vern enn arbeidsmiljøloven oppstiller. Blant annet inneholder ikke dagens lov krav om kjøretid, regler om hvileperioder utenfor hjemmet eller om at arbeidstakerne har krav på to sammenhengende døgn fri flere ganger i året.