Sammendrag av innhold
Rettsakten trådte i kraft i EU 1. november 2013 og endrer vedlegg III til forordning (EF) nr. 110/2008 om alkoholsterke drikker. Vedlegg III til forordning (EF) nr. 110/2008 inneholder et register over beskyttede geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker og er inndelt etter de ulike kategoriene av disse produktene. Rettsakten beskytter den geografiske betegnelsen «Pisco» på fruktbrennevin fra Peru. Peru søkte om beskyttelse av betegnelsen etter prosedyrene i forordning (EF) nr. 110/2008. Ingen hadde innvendinger mot dette.EU har imidlertid i 2002 inngått en folkerettslig avtale med Chile, som blant annet anerkjenner «Pisco» som en beskyttet geografisk betegnelse på nærmere bestemte alkoholsterke drikker fra Chile. «Pisco» fra Chile er imidlertid ikke tatt inn i listen over beskyttede betegnelser i vedlegg III til forordning (EF) nr. 110/2008, ettersom betegnelsen er anerkjent/beskyttet etter en særskilt folkerettslig avtale, og at den ordinære søknads- og godkjenningsprosedyren i forordning (EF) nr. 110/2008 ikke er fulgt. Det er derfor bare tatt inn en fotnote i denne rettsakten (32013R1065), som presiserer at de aktuelle produktene fra både Peru og Chile, i EU skal kunne merkes med den beskyttede betegnelsen «Pisco», men ut fra forskjellig rettsgrunnlag (henholdsvis forordning (EF) nr. 110/2008 som endret ved denne rettsakten og den folkerettslige avtalen mellom EU og Chile).

Merknader

Hjemmel:
Rettsakten er fastsatt av Kommisjonen med hjemmel i artikkel 17 nr. 8 i forordning (EF) nr. 110/2008.

Rettslige konsekvenser:
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

Administrative, økonomiske og andre konsekvenser:
Mattilsynet kan ikke se at gjennomføring av rettsakten i norsk rett skulle medføre administrative, økonomiske eller andre konsekvenser av betydning for verken virksomhetene, myndighetene eller samfunnet for øvrig.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Saken reiser den prinsipielle problemstillingen om rettsakter om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker fra tredjestater skal betraktes som EØS-relevante under forordning (EF) nr. 110/2008.

For vin fremgår det av sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47 til EØS-avtalen, at rettsaktene om vin som er tatt inn i tillegg 1 til protokoll 47, skal tolkes slik at bestemmelsene i rettsaktene bare gjelder for handel mellom avtalepartene av vin som, etter de særskilte opprinnelsesreglene for vin, kan sies å ha opprinnelse innen EØS. Rettsakter som helt eller delvis gjelder beskyttelse av betegnelser på vin som ikke har opprinnelse innen EØS, må derfor tolkes bort i EØS-sammenheng og det er ikke nødvendig med etablering av ny tilpasningstekst for å oppnå det resultatet. Nye rettsakter som utelukkende gjelder vin med opprinnelse utenfor EØS, vil imidlertid ikke bli tatt inn i EØS-avtaleverket.

Kapittel XXVII i vedlegg II til EØS-avtalen om alkoholsterke drikker inneholder ikke tilsvarende sektortilpasninger som de som er etablert for vin i protokoll 47 til EØS-avtalen, når det gjelder krav til at produktet må ha opprinnelse innen EØS for å være omfattet av EØS-regelverket. Slik vi tolker dette, betyr det at når et produkt som har opprinnelse i et tredjeland, først har kommet inn på EØS-markedet, og deretter omsettes innen EØS, skal EØS-regelverket om alkoholsterke drikker også gjelde for disse produktene, herunder bestemmelsene om beskyttelse av geografiske betegnelser.

Vi har derfor kommet til at den aktuelle rettsakten er EØS-relevant når det gjelder beskyttelse av den geografiske betegnelsen «Pisco» på fruktbrennevin fra Peru. Et viktig moment i denne vurderingen, er etter vårt syn at Peru søkte om og fikk beskyttet betegnelsen etter de ordinære reglene for dette i forordning (EF) nr. 110/2008, og at betegnelsen nå står oppført i listen i vedlegg III. Et annet moment som taler for dette, er at det kan sies å være kunstig og mer komplisert både for tilsynsmyndighetene og forbrukerne, dersom det innen EØS skulle skilles mellom betegnelsene som er beskyttet og som står på listen i vedlegg III til forordning (EF) nr. 110/2008, avhengig av om produktet har opprinnelse innen EØS eller ikke.

Vi mener imidlertid at det må skilles mellom saker der en geografisk betegnelse på et produkt fra et tredjeland beskyttes etter de ordinære søknads- og godkjenningsprosedyrene i forordning (EF) nr. 110/2008, og tilfeller der betegnelsen anerkjennes/beskyttes i en folkerettslig avtale mellom EU og et tredjeland, slik tilfellet er for «Pisco» fra Chile, jf. ovenfor. Slike folkerettslige avtaler mellom EU og tredjeland, må etter vårt syn oppfattes som et resultat av EUs felles handelspolitikk med tredjeland, noe som generelt sett ikke skal være en del av EØS-avtaleverket. Vi mener derfor at denne rettsakten må tolkes slik at fotnoten som viser til «Pisco» fra Chile, som en anerkjent/beskyttet geografisk betegnelse i EU etter den folkerettslige avtalen mellom EU og Chile, ikke vil kunne få noen rettsvirkninger innen EØS. Vi kan ikke se at det er behov for etablering av tilpasningstekst for å oppnå dette resultatet.

Uansett gjør imidlertid Norges gjennomføring i lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) § 31, av bestemmelsene om beskyttelse av geografiske betegnelser på vin og alkoholsterke drikker i TRIPS-avtalen under WTO, at alle geografiske betegnelser på vin og alkoholsterke drikker har en viss rettsbeskyttelse i Norge – det vil si både «Pisco» fra Peru og Chile. Dette gjelder helt uavhengig av vurderingen av EØS-relevans for rettsakter som helt eller delvis gjelder beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker fra tredjeland under forordning (EF) nr. 110/2008 og eventuelle andre folkerettslige avtaler om dette mellom EU og tredjeland. Rettsbeskyttelsen av beskyttede betegnelser etter forordning (EF) nr. 110/2008 er imidlertid klarere og sterkere enn etter markedsføringsloven. Videre er det Forbrukerombudet, og ikke Mattilsynet, som fører tilsyn med bestemmelsene i markedsføringsloven.

Konklusjon:
Mattilsynet mener at rettsaken er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.