Artikkel 13 gjelder i tilfelle der nasjonal rett tillater at en person som sitter med aksjene på vegne av en annen, anses som aksjeeier i selskapet, og regulerer da vedkommendes rett til å avgi stemme på generalforsamlingen. Dette er ikke relevant i norsk rett.

Etter artikkel 14 skal selskapene for hvert punkt det har vært stemt over på generalforsamlingen, opplyse og publisere informasjon om resultatet av stemmegivningen på selskapets hjemmeside på internett.

Merknader
Langt på vei er forslagene i direktivet i samsvar med reglene i allmennaksjeloven, men på noen punkter vil lovendringer bli nødvendig, blant annet som følger:

Fristen for innkalling til generalforsamling i allmennaksjeselskaper er i norsk rett minst to uker, jf. allmennaksjeloven § 5-10 annet ledd. Hovedregelen i direktivet er 21 dagers frist, med visse unntak, og reglene i § 5-10 må endres tilsvarende.

Aksjonærene i norske allmennaksjeselskaper har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen som er meldt til styret i tide til å tas med i innkallingen, eller innen to uker før generalforsamlingen skal holdes, jf. allmennaksjeloven § 5-11. Videre kan aksjonærene kreve at ledelsen (styret, bedriftsforsamling og daglig leder) gir tilgjengelige opplysninger om forhold som kan innvirke på bedømmelsen av årsregnskapet, årsberetningen, selskapets økonomiske stilling og saker som er forelagt generalforsamlingen til avgjørelse, jf. allmennaksjeloven § 5-15. Med dette oppfyller norsk rett allerede i hovedsak direktivets regler om retten til å stille spørsmål og å sette saker på dagsordenen, men enkelte presiseringer i lovteksten vil bli vurdert.

Etter allmennaksjeloven § 5-3 kan selskapet bestemme i vedtektene at aksjonærer som vil delta på generalforsamlingen, skal meddele dette til selskapet innen en bestemt frist, som ikke utløper tidligere enn fem dager før møtet. Dette kan være i strid med regler i direktivets artikkel 7, og endringer i § 5-3 må derfor vurderes.

Den norske allmennaksjeloven krever fysisk deltakelse på generalforsamlingen. Direktivets regler om at selskapene skal kunne tillate elektronisk deltakelse på generalforsamlingen vil derfor nødvendiggjøre en lovendring. Det samme gjelder direktivets regler om stemmegivning pr. post .

I norsk rett har aksjeeierne rett til å møte på generalforsamlingen ved fullmektig. Vilkåret er at fullmektigen legger frem en skriftlig og datert fullmakt, jf. allmennaksjeloven § 5-2. § 5-2 er ikke i veien for at dette kan skje ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Direktivet artikkel 11 presiserer imidlertid at det her skal være anledning til bruk av elektronisk kommunasjon, og det vil bli vurdert om en slik presisering også bør inntas i § 5-2.

Direktivets regler om publisering av avstemningsresultatet på internett vil kreve visse tilpasninger i loven. Etter allmennaksjeloven skal resultatet av avstemningen være tilgjengelig for aksjonærene gjennom protokollen, jf. allmennasjeloven § 5-16.

Direktivet vil ikke få administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige. For norske selskaper vil forslagene heller ikke få omfattende administrative eller økonomiske konsekvenser. Regelen om å tillate selskapene å legge til rette for elektronisk deltakelse på generalforsamling vil antakelig medføre at mange norske børsnoterte selskaper vil velge å åpne for dette. Den nødvendige elektroniske tilretteleggingen vil antakelig innebære enkelte administrative tilpasninger. Også andre regler vil kreve mindre administrative tilpasninger, for eksempel kravet om å legge resultatet av avstemningene på generalforsamlingen ut på selskapets hjemmeside på internett, men uten å medføre noen betydelig administrativ byrde.

Vurdering
Direktivet er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Direktiver ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 25. april 2008.