AIFM-direktivet om forvaltning av alternative investeringsfond og UCITS-direktivet om kollektive investeringsfond: endringsbestemmelser

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2021/61/EU og 2009/65/EF med hensyn til ordninger og reguleringer for delegering, styring av likviditetsrisiko, tilsynsrapportering, bestemmelsene om depotmottakertjenester og custody tjenester og bestemmelsene om långivning fra alternative investeringsfond

Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council amending Directives 2011/61/EU and 2009/65/EC as regards delegation arrangements, liquidity risk management, supervisory reporting, provision of depositary and custody services and loan origination by alternative investment funds

Del av:

Siste nytt

Statusnotat publisert av Europaparlamentets utredningsavdeling 20.6.2022

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.2.2022)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen har lagt frem forslag til bestemmelser om endring av direktiv 2011/61/EU (AIFM-direktivet) og, der det anses relevant, endringer av direktiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet). Forslaget er basert på en revisjon av AIFM-direktivet (AIFMD Review).

Det foreslås mer detaljert regulering på flere områder, for å harmonisere nasjonal lovgivning. Formålet er å i ytterligere grad bedre og sikre investorbeskyttelse, bedre identifisere, overvåke og håndtere risiko, samt å sikre effektiv forvaltning og finansiell stabilitet. De foreslåtte endringene støtter markedsintegrasjon av fond og målet om Kapitalmarkedsunionen (CMU).

Det foreslås endringer på flere områder, blant annet foreslås det innført harmonisert regulering om utlån gjennom alternative investeringsfond. Det foreslås blant annet krav til AIF-forvalterens retningslinjer og prosedyrer knyttet til utlån, samt spesifikke utlånsbegrensninger og krav til det enkelte fond. Det foreslås å utvide området for hvilke tilknyttede tjenester en AIF-forvalter kan yte, blant annet å være administrator for referanseverdier.

Forslaget inneholder ytterligere regulering av utkontraktering og en plikt for AIF-forvalterne til å melde om utkontraktering til tilsynsmyndigheten før utkontrakteringen iverksettes. Det er særskilte regler for tilfeller av utkontraktering av risikostyring og porteføljeforvaltning til en enhet i et tredjeland. Det legges opp til at tilsynsmyndigheten skal rapportere årlig til ESMA om foretak som utkontrakterer risikostyring eller porteføljeforvaltning til enheter i tredjeland i større utstrekning enn det som beholdes i foretaket og at ESMA skal foreta regelmessige undersøkelser ("Peer-reviews") om tilsynsaktiviteter knyttet til slik utkontraktering. Kommisjonen skal fastsette tekniske standarder og utfyllende regelverk, bl.a. for å klargjøre hva som omfattes av begrepet postboks-selskap.

Forslaget inneholder mer detaljerte krav til hva konsesjonssøknadene skal inneholde og minstekrav til foretakenes interne ressurser. Dessuten foreslås det enkelte utvidelse av rapporteringsforpliktelsene overfor investorene.

Forslaget inneholder videre mer detaljerte krav til styring av likviditetsrisiko, for å sikre en mer effektiv respons på likviditetspress i tider med stress i markedet. Forslaget inneholder bestemmelser som skal tilrettelegge for bruk av likviditetsstyringsverktøy (LMTer). Det angis hvilke likviditetsverktøy som skal kunne benyttes av forvaltningsselskapene og av AIF-forvaltere som forvalter fond som er åpne for tegning og innløsning. I tillegg til suspensjon av tegning og innløsning, åpnes det for andre teknikker som midlertidig begrensning i innløsningsadgangen ("gating"), svingprising og at illikvide investeringer skilles ut fra øvrige likvide investeringer ("side pockets"). Foretakene skal kunne anvende verktøyene i særskilte tilfeller dersom det er i andelseiernes interesse. Fondets hjemlandsmyndighet skal ha en viss adgang til å pålegge bruk av likviditetsverktøy. Kommisjonen gis myndighet til å fastsette tekniske standarder om bruk av likviditetsverktøy.

Forslaget inneholder nærmere regler om depotmottaker og oppbevaring av aktiva, herunder situasjonen der aktiva oppbevares av en utstedende verdipapirsentral etter Verdipapirsentralforordningen. Det foreslås regler som skal sikre at tilsynsmyndigheten får tilgang til nødvendig informasjon i tilfelle fond og forvalter er etablert i ulike land. Det videre at en kredittinstitusjon kan utpekes som depotmottaker for et alternativt investeringsfond, selv om kredittinstitusjonen ikke er etablert i det landet som fondet er etablert.

Forslaget inneholder videre bestemmelser for periodisk rapportering fra både AIF-forvaltere og forvaltningsselskaper til tilsynsmyndighetene, herunder også bestemmelser for å optimalisere innsamlingen av tilsynsdata. Det foreslås at Kommisjonen skal kunne fastsette nærmere tekniske standarder om rapporteringspliktene. Det foreslås innført nye rapporteringskrav for UCITS i form av krav om at det skal rapporteres om markeder og instrumenter det handles i.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forslaget inneholder forslag til endring av direktiv 2011/61/EU og 2009/65/EF. Direktiv 2011/61/EU og 2009/65/EF er gjennomført i norsk rett i Lov om forvaltning av alternative investeringsfond av 20. juni 2014 nr. 28 (AIF-loven) og forskrift av 26. juni 2014 nr. 877 til lov om forvaltning av alternative investeringsfond, samt Lov om verdipapirfond av 25. november 2011 nr. 44 (verdipapirfondloven) og forskrift av 21. desember 2011 nr. 1467 til lov om verdipapirfond. Dersom forslaget blir endelig fastsatt og skal gjennomføres i norsk rett, vil det være nødvendig med endringer i lov og forskrift.

Forslaget til endringsdirektiv vil være EØS-relevant dersom det blir endelig vedtatt.

Økonomiske og administrative konsekvenser
En rettsakt i tråd med forslaget vil pålegge både forvaltningsselskaper, AIF-forvaltere og myndigheter nye plikter. Samtidig inneholder forslaget enkelte klargjøringer og noe mer fleksibilitet på enkelte områder. Det antas at de økonomiske og administrative konsekvensene samlet sett ikke vil være betydelige, sett i forhold til de plikter som allerede påhviler foretakene.

Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert regelverksforslaget som EØS-relevant.

Vurdering
Reglene anses som EØS-relevante og akseptable.

Status
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv er lagt frem av Kommisjonen 25.11.2021. Forslaget er nå til behandling i Rådet og Parlamentet.