BAKGRUNN (fra utenriksminister Ine Eriksen Søreides innledning til arbeidsprogrammet)
 
I 2019 feiret vi 25-årsjubileet for EØS-avtalens ikrafttredelse. Avtalen har tjent alle parter svært godt i et kvart århundre, og den fortsetter å være vår viktigste og mest omfattende avtale for samarbeid i Europa. Dette har vært mulig takket være avtalens levende og dynamiske karakter – altså at den har kunnet utvikle seg i takt med økonomiske, teknologiske og sosiale fremskritt. Dette skjer bl.a. gjennom utvikling av regelverk og rettsakter som oppdateres og tilpasses nye behov. I 2019 gjorde vi en særlig innsats for å få ned etterslepet av rettsakter som venter på å bli innlemmet. Denne innsatsen er viktig for å sikre et harmonisert indre marked, som gir norske bedrifter og borgere de samme rettighetene og mulighetene som bedrifter og borgere fra alle andre EØS-land, på de områder som avtalen omfatter.

Alt tyder på at 2020 vil være et svært viktig år for Norges samarbeid med EU. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har blant annet presentert sin «European Green Deal», som skal gjennomføre det grønne skiftet i Europa. Norge har ambisiøse mål for å redusere klimagassutslippene og samarbeider tett med EU for å oppnå disse. Samtidig er en sikker, rimelig og klimavennlig energiforsyning en forutsetning for effektiv klimapolitikk. Her vil norsk næringsliv kunne spille en avgjørende rolle, både som leverandør av energi og ikke minst den teknologien og kompetansen som kreves for å nå visjonen om klimanøytralitet i 2050.

Nå som den nye Kommisjonen er på plass, vil det også komme initiativer innenfor en rekke andre områder som berører norske interesser. De viktigste er omtalt i dette arbeidsprogrammet, og en mer utfyllende oversikt finnes i listen over sentrale EU- og EØS-saker på regjeringens nettsider.

Vi er godt fornøyde med at den nye Kommisjonens politiske prioriteringer overlapper med vår egen strategi på en rekke områder. For eksempel deler vi Kommisjonens visjon om et Europa som tar ansvar gjennom en mer ambisiøs klimapolitikk, og et økonomisk sterkt Europa med fokus på styrket konkurranseevne og sosial inkludering. For å oversette dette strategiske samsynet til en utvikling som er i tråd med Norges interesser, kreves det en effektiv europapolitikk basert på politisk engasjement og samspill på tvers av departementene. Arbeidsprogrammet for 2020 legger et godt grunnlag for dette arbeidet.

I tillegg til at en ny Europakommisjon, en ny rådspresident og et nyvalgt Europaparlament ønsker å gi retning til EUs utvikling, vil samarbeidet med EU uunngåelig også preges av Storbritannias uttreden i 2020. Storbritannia er vår største bilaterale handelspartner, og en svært viktig samarbeidspartner også på andre områder. Selv om overgangsordningen sikrer at Storbritannia oppfyller sine forpliktelser under EØS-avtalen ut 2020, begynner arbeidet med å fremforhandle vårt fremtidige forhold nå for fullt. Det er knapt med tid til rådighet. Dette gjelder spesielt dersom overgangsperioden, slik det nå ser ut, ikke blir forlenget utover 31. desember 2020. Vi er klare til å starte forhandlinger med Storbritannia umiddelbart.

Vi skal også arbeide for å styrke den nordiske stemmen i Europa. Norden har et sterkt verdi- og interessefellesskap og en felles forståelse av de overordnede utfordringene Europa står overfor. Ikke minst det økende behovet for å slå ring om internasjonale kjøreregler og grunnleggende demokrati- og rettsstatsprinsipper.

For det er nettopp dette – en politikk basert på felleseuropeiske løsninger for å løse felles utfordringer – som utgjør summen av alle handlingspunktene i årets arbeidsprogram. Kun ved å ta felles ansvar gjennom forpliktende multilateralt samarbeid vil vi kunne oppnå visjonen om et trygt, fritt og økonomisk sterkt Europa.