Grønne produkter: fremme av opplysning om produkters og organisasjoners miljøprestasjoner
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet. Oppbygging av det indre marked for grønne produkter. Fremme av bedre opplysning om produkters og organisasjoners miljøprestasjoner
Communication from the Commission to the European Parliament and the Council. Building the Single Market for Green Products Facilitating better information on the environmental performance of products and organisations
EØS-notat offentliggjort 24.5.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.6.2013)
Sammendrag av innhold
Meldingen “single market for green products” er et av flere tiltak under EUs veikart for ressurseffektivitet. Økt ressurseffektivitet står sentralt i Europe 2020-strategien. Det finnes i dag et bredt spekter av ulike ordninger og metoder for vurdering av produkters miljøeffekter. Disse er økende i antall og varierer i hvor presist de måler og formidler faktiske miljøeffekter. Dette «lappeteppet» spiller negativt inn på forbrukeres evne og vilje til å ta informerte miljøvennlige valg. Det skaper kostnader for næringslivet, utgjør en de facto handelsbarriere der hvor nasjonale markeder vektlegger ulike systemer og står i veien for det indre markedets potensial til å utløse miljøgevinster, vekst og jobber. Kommisjonen har over tid ønsket å forenkle og rydde i dette bildet. Til dette formål er det utviklet harmoniserte metoder for «fotavtrykk» - måling på EU-nivå, som i denne meldingen legges frem sammen med en generell oppfordring om at offentlige og private aktører tar disse i bruk på frivillig basis. Forslaget bygger på et flerårig arbeid med å lage vitenskapsbaserte metoder som kan si noe om «miljøfotavtrykket» til produkter (varer og tjenester) og organisasjoner. Det har vært en grunntanke at metodene skal ha en holistisk tilnærming. I dette ligger at de skal dekke livsløpsperspektivet (fra råvareutvinning, via produksjonsprosesser og bruk til avfallshåndtering) samt ta for seg et bredt spekter av indikatorer (klimagassutslipp, ulike typer forurensing, bruk av vann, energi, arealer osv.). I meldingen gjøres det rede for metodene som allerede er utviklet og delvis testet i regi av Kommisjonen: Product Environmental Footprint (PEF) og Organisation Environmental footprint (OEF). Disse tar utgangspunkt i etablerte og utprøvde systemer (International Reference Life Cycle Data System, ISO-serier, Global Reporting Initiative osv.), men går lenger i å detaljere krav til indikatorer og databruk. 3. juni 2013 ble det lansert en åpen utlysing for en treårig pilotfase for å utvikle produkt- og sektorspesifikke regler, frist er 26. juli. Ikke-statlig sektor og tredjeland inviteres til å delta i arbeidet. Pilotfasen skal til slutt evalueres med tanke på et nærmere politikkforslag fra Kommisjonen. I mellomtiden er tanken at «fotavtrykk»- metodene gradvis bør kunne tas i bruk når det lages underlagsmateriale som ledd i arbeidet med bl.a. EMAS (miljøstyring), grønne offentlige anskaffelser og EU Eco-label (Blomsten). Metodene skal være å forstå som et supplement til støtte for eksisterende ordninger (Svanemerket nevnt som eksempel i et vedlegg) og ikke som en konkurrerende miljømerkeordning. Det er også formulert et sett med prinsipper for formidling av miljøinformasjon: åpenhet, pålitelighet, klarhet, sammenlignbarhet og krav om at all relevant miljøinformasjon må være dekket. Kommunikasjon og merking mot forbruker har så langt ikke vært en sentral del av metodearbeidet.
Arbeidet ses i en internasjonal sammenheng. EU vil bl.a. fremme en mer koordinert tilnærming til metodebruk og datatilgang som ledd i det globale arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk etter Rio+20, særlig gjennom 10-årig rammeprogram for bærekraftig produksjon og forbruk.
Merknader
Meldingen inneholder ikke forslag om rettslig bindende regelverk. Meldingen medfører ikke administrative konsekvenser for Norge eller økonomiske konsekvenser for private aktører eller offentlige myndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Europakommisjonen gjennomførte en høring i forkant av meldingen. Regjeringen ved MD sendte et høringsinnspill 16. april 2012. Meldingen legges frem på SU Miljø 19. juni 2013.
Vurdering
Norske aktører bør vurdere å melde seg på i den pilotfasen som lanseres i løpet av våren 2013.
Andre opplysninger
Enkelte europeiske industri- og forbrukersammenslutninger har vært kritiske til forslaget. Dette gjelder ANEC (forbrukerorganisasjoner i standardiseringsspørsmål), ANEA (bilprodusentindustrien) og Orgalime (industrien). Detaljhandelen representert ved EuroCommerce uttalte seg derimot støttende til forslaget, forutsatt at dets frivillige karakter opprettholdes og at det ikke fortrenger etablerte ordninger. Miljøbevegelsen er generelt positiv.
Status
Europakommisjonens melding “Building the Single Market for Green Products. Facilitating better information on the environmental performance of products and organisations" ble lagt frem 9. april 2013. Den 3. juni 2013 ble det lansert en åpen utlysing for en treårig pilotfase for å utvikle produkt- og sektorspesifikke regler, frist er 26. juli. Det følger ingen rapporteringsforpliktelser for Norge som følge av meldingen.
Sammendrag av innhold
Meldingen “single market for green products” er et av flere tiltak under EUs veikart for ressurseffektivitet. Økt ressurseffektivitet står sentralt i Europe 2020-strategien. Det finnes i dag et bredt spekter av ulike ordninger og metoder for vurdering av produkters miljøeffekter. Disse er økende i antall og varierer i hvor presist de måler og formidler faktiske miljøeffekter. Dette «lappeteppet» spiller negativt inn på forbrukeres evne og vilje til å ta informerte miljøvennlige valg. Det skaper kostnader for næringslivet, utgjør en de facto handelsbarriere der hvor nasjonale markeder vektlegger ulike systemer og står i veien for det indre markedets potensial til å utløse miljøgevinster, vekst og jobber. Kommisjonen har over tid ønsket å forenkle og rydde i dette bildet. Til dette formål er det utviklet harmoniserte metoder for «fotavtrykk» - måling på EU-nivå, som i denne meldingen legges frem sammen med en generell oppfordring om at offentlige og private aktører tar disse i bruk på frivillig basis. Forslaget bygger på et flerårig arbeid med å lage vitenskapsbaserte metoder som kan si noe om «miljøfotavtrykket» til produkter (varer og tjenester) og organisasjoner. Det har vært en grunntanke at metodene skal ha en holistisk tilnærming. I dette ligger at de skal dekke livsløpsperspektivet (fra råvareutvinning, via produksjonsprosesser og bruk til avfallshåndtering) samt ta for seg et bredt spekter av indikatorer (klimagassutslipp, ulike typer forurensing, bruk av vann, energi, arealer osv.). I meldingen gjøres det rede for metodene som allerede er utviklet og delvis testet i regi av Kommisjonen: Product Environmental Footprint (PEF) og Organisation Environmental footprint (OEF). Disse tar utgangspunkt i etablerte og utprøvde systemer (International Reference Life Cycle Data System, ISO-serier, Global Reporting Initiative osv.), men går lenger i å detaljere krav til indikatorer og databruk. 3. juni 2013 ble det lansert en åpen utlysing for en treårig pilotfase for å utvikle produkt- og sektorspesifikke regler, frist er 26. juli. Ikke-statlig sektor og tredjeland inviteres til å delta i arbeidet. Pilotfasen skal til slutt evalueres med tanke på et nærmere politikkforslag fra Kommisjonen. I mellomtiden er tanken at «fotavtrykk»- metodene gradvis bør kunne tas i bruk når det lages underlagsmateriale som ledd i arbeidet med bl.a. EMAS (miljøstyring), grønne offentlige anskaffelser og EU Eco-label (Blomsten). Metodene skal være å forstå som et supplement til støtte for eksisterende ordninger (Svanemerket nevnt som eksempel i et vedlegg) og ikke som en konkurrerende miljømerkeordning. Det er også formulert et sett med prinsipper for formidling av miljøinformasjon: åpenhet, pålitelighet, klarhet, sammenlignbarhet og krav om at all relevant miljøinformasjon må være dekket. Kommunikasjon og merking mot forbruker har så langt ikke vært en sentral del av metodearbeidet.
Arbeidet ses i en internasjonal sammenheng. EU vil bl.a. fremme en mer koordinert tilnærming til metodebruk og datatilgang som ledd i det globale arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk etter Rio+20, særlig gjennom 10-årig rammeprogram for bærekraftig produksjon og forbruk.
Merknader
Meldingen inneholder ikke forslag om rettslig bindende regelverk. Meldingen medfører ikke administrative konsekvenser for Norge eller økonomiske konsekvenser for private aktører eller offentlige myndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Europakommisjonen gjennomførte en høring i forkant av meldingen. Regjeringen ved MD sendte et høringsinnspill 16. april 2012. Meldingen legges frem på SU Miljø 19. juni 2013.
Vurdering
Norske aktører bør vurdere å melde seg på i den pilotfasen som lanseres i løpet av våren 2013.
Andre opplysninger
Enkelte europeiske industri- og forbrukersammenslutninger har vært kritiske til forslaget. Dette gjelder ANEC (forbrukerorganisasjoner i standardiseringsspørsmål), ANEA (bilprodusentindustrien) og Orgalime (industrien). Detaljhandelen representert ved EuroCommerce uttalte seg derimot støttende til forslaget, forutsatt at dets frivillige karakter opprettholdes og at det ikke fortrenger etablerte ordninger. Miljøbevegelsen er generelt positiv.
Status
Europakommisjonens melding “Building the Single Market for Green Products. Facilitating better information on the environmental performance of products and organisations" ble lagt frem 9. april 2013. Den 3. juni 2013 ble det lansert en åpen utlysing for en treårig pilotfase for å utvikle produkt- og sektorspesifikke regler, frist er 26. juli. Det følger ingen rapporteringsforpliktelser for Norge som følge av meldingen.