Beskyttelsestiltak mot høypategon fugleinfluensa i visse medlemsstater
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/1809 av 30. november 2020 om visse beskyttelsestiltak i tilknytning til utbrudd av høypatogen aviær influensa i visse medlemsstater
Commission Implementing Decision (EU) 2020/1809 of 30 November 2020 concerning certain protective measures in relation to outbreaks of highly pathogenic avian influenza in certain Member States
EØS-notat offentliggjort 8.12.2020
Nærmere omtale
Red. anm.: Anvendes i EØS-avtalen ved forenklet prosedyre uten vedtak i EØS-komiteen.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.12.2020)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter beskyttelses- og observasjonssoner, som berørte medlemsstater ved utbrudd av høypatogen aviær influensa hos fjørfe eller andre fugler i fangenskap skal opprette i henhold til iht. artikkel 16(1) i direktiv 2005/94/EF, og varigheten av tiltakene som skal iverksettes iht. artikkel 29(1) og artikkel 31 i direktiv 2005/94/EF. Det fastsettes også krav til dyrehelsebetingelser for forsendelser av rugeegg fra de berørete medlemsstater. Dette kravet skal sikre produksjon og forsendelse av rugeegg fra spesifikt patogenfrie besetninger til vaksineprodusenter. Meget aktuelt med tanke på produskjon av human influensavaksine.
Rettsakten pålegger de berørte medlemsstatene å sikre at:
• beskyttelsessonene som opprettes av vedkommende myndighet i landet minst omfatter områdene som er oppført som beskyttelsessoner i del A i vedlegget til rettsakten
• tiltakene som skal iverksettes innenfor sonene minst varer til datoen som er angitt i del A i vedlegget til rettsakten.
Rettsakten pålegger de berørte medlemsstatene å sikre at:
• overvåkningssonene som opprettes av vedkommende myndighet i landet minst omfatter områdene som er oppført som overvåkningssoner i del B i vedlegget til rettsakten
• tiltakene som skal iverkesettes innenfor sonene minst varer til datoen som er angitt i del B i vedlegget til rettsakten.
Rettsakten pålegger de berørte medlemsstatene å sikre spesifikke dyrehelsebetingelser ved forsendelser av rugeegg, og at dette anføres i veterinærsertifikatene jamfør artikkel 20 i dirktiv 2009/158/EF . Følgende tekst skal brukes: "Denne sendingen er i overensstemmelse med de dyrehelsebetingelser fastsatt i beslutning (EU) 2020/1809."
Rettsakten opphever kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/47 fra 20. januar 2020 om beskyttelsestiltak mot høypatogen fugleinfluensa av subtypen H5N8 i visse medlemsland.
De berørte medlemslandene er Nederland, Tyskland, Danmark, Frankrike, Sverige, Kroatia og Polen.
Rettsakten har en varighet til 20. april 2021, da ny dyrehelseforordning trer i kraft.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Norge er ennå ikke direkte berørt av rettsakten. Rettsakten krever derfor ikke gjennomføring i norsk rett.
Mattilsynets nettsider inneholder informasjon om aviær influensa. På nettsidene er det en direkte lenke til Kommisjonens nettside om aviær influensa, som inneholder informasjon om utviklingen i sykdomssituasjonen i EU.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten bidrar til at det finnes en oppdatert oversikt over alle risiko- og observasjonssoner som er opprettet på grunn av utbrudd av høypatogen aviær influensa i EU til nå, samt varigheten av regionaliseringen. Den gjør det enklere for EU/EØS-statene, tredjestater og interessenter å holde seg orientert om sykdomssituasjonen. Dermed kan en unngå unødvendige forstyrrelser i samhandelen i EØS, samt at tredjestater innfører uberettigede handelshindringer.
Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser verken for myndigheter, næringen eller forbrukere, all den tid Norge ikke er berørt.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Aviær influensa (AI) er en smittsom virussykdom hos fugler/fjørfe. Infeksjoner med AI-virus hos fjørfe forårsaker to hovedformer av sykdommen. Den lavpatogene formen (LPAI) gir generelt kun milde symptomer, mens den høypatogene (HPAI) formen forårsaker stor dødelighet hos de fleste fjørfearter. Sykdommen kan ha alvorlige konsekvenser for lønnsomheten i fjørfeholdet. AI-virus påvises primært hos fugler, men mennesker kan av og til bli smittet under visse omstendigheter.
Ved utbrudd av AI i en EØS-stat er det risiko for at viruset sprer seg til andre driftsenheter hvor det holdes fjørfe/fugler. Viruset kan spre seg fra den berørte EØS-staten til andre EØS-stater eller til tredjestater via handel med levende fjørfe/fugler eller produkter av disse.
Ville fugler, særlig migrerende vannfugler, er naturlige verter for aviære influensavirus. Forekomst av ulike subtyper av aviære influensavirus hos ville fugler er ikke uvanlig, men representerer en vedvarende trussel for direkte og indirekte spreding av smitte til driftsenheter med fjørfe/fugler i fangenskap og påfølgende spredning mellom driftsenheter. I tillegg øker riskoen for et større utvalg og uvikling av nye virussubtyper.
Direktiv 2005/94/EF, som omfattes av EØS-avtalen, fastsetter bestemmelser om visse forebyggende tiltak mht. overvåkning og tidlig påvisning av AI og bekjempelsestiltak som skal gjennomføres ved utbrudd av AI hos fjørfe/fugler. Etter direktivet skal det opprettes risiko- og observasjonssoner ved utbrudd av HPAI i fjørfehold. Hensikten er å opprettholde fuglenes helsestatus i resten av området ved å hindre innslepp av viruset og sikre tidlig påvisning av sykdommen. For å bidra til at regelverket er klart og for å holde medlemsstatene, tredjestater og interessenter oppdatert om utviklingen i sykdomssituasjonen, fastsatte Kommisjonen beslutning (EU) 2020/1809. Beslutningen lister opp alle risiko- og observasjonssoner som de berørte medlemsstatene har opprettet etter utbrudd av HPAI av alle subtyper. Ved utviklingen i sykdomssituasjonen forventes det at beslutningen vil bli endret en rekke ganger.
Under den økte spredningen av HPAI høsten 2020 er det også blitt påvist ett tilfelle av HPAI i en vill kortnebbgås i Norge. Det er innført "portforbud" i deler av landet etter direktiv 2005/94/EF. Norge blir berørt av denne rettsakten, beslutning (EU) 2020/1809, straks HPAI blir diagnostisert i en fjørfebesetning i landet.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.12.2020)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter beskyttelses- og observasjonssoner, som berørte medlemsstater ved utbrudd av høypatogen aviær influensa hos fjørfe eller andre fugler i fangenskap skal opprette i henhold til iht. artikkel 16(1) i direktiv 2005/94/EF, og varigheten av tiltakene som skal iverksettes iht. artikkel 29(1) og artikkel 31 i direktiv 2005/94/EF. Det fastsettes også krav til dyrehelsebetingelser for forsendelser av rugeegg fra de berørete medlemsstater. Dette kravet skal sikre produksjon og forsendelse av rugeegg fra spesifikt patogenfrie besetninger til vaksineprodusenter. Meget aktuelt med tanke på produskjon av human influensavaksine.
Rettsakten pålegger de berørte medlemsstatene å sikre at:
• beskyttelsessonene som opprettes av vedkommende myndighet i landet minst omfatter områdene som er oppført som beskyttelsessoner i del A i vedlegget til rettsakten
• tiltakene som skal iverksettes innenfor sonene minst varer til datoen som er angitt i del A i vedlegget til rettsakten.
Rettsakten pålegger de berørte medlemsstatene å sikre at:
• overvåkningssonene som opprettes av vedkommende myndighet i landet minst omfatter områdene som er oppført som overvåkningssoner i del B i vedlegget til rettsakten
• tiltakene som skal iverkesettes innenfor sonene minst varer til datoen som er angitt i del B i vedlegget til rettsakten.
Rettsakten pålegger de berørte medlemsstatene å sikre spesifikke dyrehelsebetingelser ved forsendelser av rugeegg, og at dette anføres i veterinærsertifikatene jamfør artikkel 20 i dirktiv 2009/158/EF . Følgende tekst skal brukes: "Denne sendingen er i overensstemmelse med de dyrehelsebetingelser fastsatt i beslutning (EU) 2020/1809."
Rettsakten opphever kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/47 fra 20. januar 2020 om beskyttelsestiltak mot høypatogen fugleinfluensa av subtypen H5N8 i visse medlemsland.
De berørte medlemslandene er Nederland, Tyskland, Danmark, Frankrike, Sverige, Kroatia og Polen.
Rettsakten har en varighet til 20. april 2021, da ny dyrehelseforordning trer i kraft.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Norge er ennå ikke direkte berørt av rettsakten. Rettsakten krever derfor ikke gjennomføring i norsk rett.
Mattilsynets nettsider inneholder informasjon om aviær influensa. På nettsidene er det en direkte lenke til Kommisjonens nettside om aviær influensa, som inneholder informasjon om utviklingen i sykdomssituasjonen i EU.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten bidrar til at det finnes en oppdatert oversikt over alle risiko- og observasjonssoner som er opprettet på grunn av utbrudd av høypatogen aviær influensa i EU til nå, samt varigheten av regionaliseringen. Den gjør det enklere for EU/EØS-statene, tredjestater og interessenter å holde seg orientert om sykdomssituasjonen. Dermed kan en unngå unødvendige forstyrrelser i samhandelen i EØS, samt at tredjestater innfører uberettigede handelshindringer.
Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser verken for myndigheter, næringen eller forbrukere, all den tid Norge ikke er berørt.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Aviær influensa (AI) er en smittsom virussykdom hos fugler/fjørfe. Infeksjoner med AI-virus hos fjørfe forårsaker to hovedformer av sykdommen. Den lavpatogene formen (LPAI) gir generelt kun milde symptomer, mens den høypatogene (HPAI) formen forårsaker stor dødelighet hos de fleste fjørfearter. Sykdommen kan ha alvorlige konsekvenser for lønnsomheten i fjørfeholdet. AI-virus påvises primært hos fugler, men mennesker kan av og til bli smittet under visse omstendigheter.
Ved utbrudd av AI i en EØS-stat er det risiko for at viruset sprer seg til andre driftsenheter hvor det holdes fjørfe/fugler. Viruset kan spre seg fra den berørte EØS-staten til andre EØS-stater eller til tredjestater via handel med levende fjørfe/fugler eller produkter av disse.
Ville fugler, særlig migrerende vannfugler, er naturlige verter for aviære influensavirus. Forekomst av ulike subtyper av aviære influensavirus hos ville fugler er ikke uvanlig, men representerer en vedvarende trussel for direkte og indirekte spreding av smitte til driftsenheter med fjørfe/fugler i fangenskap og påfølgende spredning mellom driftsenheter. I tillegg øker riskoen for et større utvalg og uvikling av nye virussubtyper.
Direktiv 2005/94/EF, som omfattes av EØS-avtalen, fastsetter bestemmelser om visse forebyggende tiltak mht. overvåkning og tidlig påvisning av AI og bekjempelsestiltak som skal gjennomføres ved utbrudd av AI hos fjørfe/fugler. Etter direktivet skal det opprettes risiko- og observasjonssoner ved utbrudd av HPAI i fjørfehold. Hensikten er å opprettholde fuglenes helsestatus i resten av området ved å hindre innslepp av viruset og sikre tidlig påvisning av sykdommen. For å bidra til at regelverket er klart og for å holde medlemsstatene, tredjestater og interessenter oppdatert om utviklingen i sykdomssituasjonen, fastsatte Kommisjonen beslutning (EU) 2020/1809. Beslutningen lister opp alle risiko- og observasjonssoner som de berørte medlemsstatene har opprettet etter utbrudd av HPAI av alle subtyper. Ved utviklingen i sykdomssituasjonen forventes det at beslutningen vil bli endret en rekke ganger.
Under den økte spredningen av HPAI høsten 2020 er det også blitt påvist ett tilfelle av HPAI i en vill kortnebbgås i Norge. Det er innført "portforbud" i deler av landet etter direktiv 2005/94/EF. Norge blir berørt av denne rettsakten, beslutning (EU) 2020/1809, straks HPAI blir diagnostisert i en fjørfebesetning i landet.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.