BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert  13.10.2021)

Sammendrag av innhold

Rettsakten er en delegert rettsakt under dyrehelseforordning (forordning (EU) 2016/429) del IV.  Rettsakten fastsetter utfyllende dyrehelsekrav for forflytning mellom EØS-stater av landdyr og rugeegg. Formålet med reglene er å redusere risiko for spredning av smittsom sykdom mellom EØS-stater. Før forflytning mellom EØS-stater kan skje må derfor bestemte dyrehelsekrav være opp oppfylt. Biosikkerhetskravene ved transport og dyrehelsekravene ved forflytning av holdte landdyr mellom lukkede anlegg gjelder generelt og kommer til anvendelse uavhengig av om forflytningen skjer mellom EØS-stater eller på eget territorium. Rettsakten kommer til anvendelse i EU samtidig med dyrehelseforordningen, dvs. 21. april 2021.

Rettsakten er delt inn i fire deler: en generell del, en del om forflytning av holdte landdyr og rugeegg, en del om forflytning av ville dyr og en del med sluttbestemmelser.

Rettsakten inneholder:

• generelle biosikkerhetskrav til transportmidler og kontainere som frakter landdyr og rugeegg
• tilleggskrav for forflytning av landdyr og rugeegg der opprinnelseslandet vaksinerer for en A-sykdom
• tilleggskrav til slakting av dyr som er forflytning fra et annet medlemsland
• utfyllende dyrehelsekrav ved forflytning av holdte hov- og klovdyr. Disse kravene er knyttet til dyreart, kategori av smittsom dyresykdom og dyrehelsestatus på mottakerstedetfor en bestemt sykdom. Slaktedyr kan forflyttes etter lempeligere dyrehelsekrav enn livdyr
• utfyllende dyrehelsekrav ved forflytning av fjørfe og rugeegg mellom EØS-stater
• regler for oppsamling av hov- og klovdyr og fjørfe
• krav ved forflytning av andre landdyr enn fjørfe og hov- og klovdyr, herunder primater, bier, hunder, katter, ildere, «andre rovdyr» og fugler i fangenskap, pluss krav ved forflytning av rugeegg fra fugler i fangenskap
• krav ved forflytning av holdte landdyr til lukkete anlegg (f.eks. dyrehager)
• krav ved forflytning av sirkus og dyr som brukes til forestillinger (oversatt som «dyrenummer» i dyrehelseforordningen) og fugler i fangenskap for utstillinger og konkurranseduer til sportsarrangementer
• regler om utvidet plikt til at landdyr følges av helsesertifikater og unntak fra plikten
• regler om innholdet i helsesertifikater for forskjellige arter og kategorier av landdyr og krav til sertifikat for visse type forflytninger av holdte landdyr til andre EØS-stater,
• plikter myndighetene har i forbindelse med utstedelse av helsesertifikater
• meldekrav ved forflytning av holdte landdyr og rugeegg til andre EØS-stater
• dyrehelsekrav ved forflytning av ville landdyr til andre EØS-stater m.m.

Rettsakten har også åtte vedlegg. Vedleggene omfatter bl.a. diagnostiske metoder, minimumskrav for overvåkningsprogrammer, testing for høypatogen AI, krav til vaksiner mot Newcastle disease og informasjon i helsesertifikater og meldinger.

Rettsakten viderefører I stor grad gjeldende regelverk, men gir enkelte innstramninger og lempninger. De viktigste endringene er:

• Krav til transportmidler, kontainere og biosikkerhet ved transport utvides fra bare å gjelde transport av nærmere angitte landdyr og rugeegg til å gjelde for all transport av landdyr og rugeegg, med noen få unntak.
• Det er nytt at slakterier skal sikre at hov- og klovdyr og fjørfe fra andre EØS-stater slaktes innen 72 timer etter ankomst.
• Dyrehelsekravene for forflytning av hov- og klovdyr til andre EØS-stater er delt opp i egne avsnitt for storfe, sauer og geiter, svin, hestedyr, kamelider, hjortedyr og «andre hov- og klovdyr». Det er nytt at dyrehelsekrav for kamelider og hjortedyr reguleres særskilt. Det stilles krav til hvor lenge dyrene skal ha oppholdt seg på avsenderstedet og anleggets status med hensyn til relevante sykdommer på en standardisert måte. Det er også nytt at det stilles konkrete dyrehelsekrav som gjelder ved forflytning av ville landdyr, dvs. ville fugler, landpattedyr, bier og humler, til andre EØS-stater. 
• De viktigste endringene gjelder de konkrete dyrehelsekravene ved forflytning av dyr mellom EØS-statene. Her er en kort beskrivelse:
  • For storfe og svin er reglene i hovedsak en videreføring av dagens krav, men med flere konkrete krav knyttet til enkelte sykdommer.
  • Det er noe strengere dyrehelsekrav til småfe f.eks. knyttet til brucellose. Samtidig er det en lemping av dyrehelsekravene for en rekke sykdommer ved forflytning av småfe som er visse småfe.
  • For hester er noen av dagens krav videreført, det er innført visse nye krav f.eks. om Surra, mens andre dyrehelsekrav er fjernet. 
  • Det er nytt at det gis egne dyrehelsekrav  for kamelider og hjortedyr. Disse er i dag bare omfattet av de generelle dyrehelsekravene for hov- og klovdyr. Totalt sett har kravene for forflytning av kamelider og hjortedyr blitt strengere.
  • Det innføres også nye dyrehelsekrav for forflytning av andre hov- og klovdyr, f.eks. navlesvin. Kravene er i stor grad de samme som for forflytning av kamelider og hjortedyr.
  • Dyrehelsekravene forflytning av fjørfe videreføres i stor grad. De standardkravene for testing av salmonella av partier av færre enn 20 av fjørfe og rugeegg er blitt strengere.
  • Dyrehelsekravene for forflytning av dyr mellom lukkede anlegg (f.eks. dyrehager) er veldig generelle, med unntak av spesielle krav knyttet til blåtunge. Dagens dyrehelsekrav ved forflytning av dyr fra ikke-lukkede anlegg til lukkede anlegg videreføres i all hovedsak. Nytt er at dyrehelsekravene for forflytning av landdyr til lukket anlegg fra ikke-lukket anlegg nå også vil gjelde ved forflytning i et land.
  • For bier videreføres dagens helsekrav. Det er tilleggskrav der bier skal til medlemsstater eller soner som er fri for Varroa ssp. Når det gjelder humler videreføres ikke dyrehelsekrav mht. lukket yngelråte og Tropilaelaps-midd.
  • Dagens dyrehelsekrav til kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere videreføres, med det stilles et nytt krav til at rabies ikke er rapportert i anlegget de siste 30 dagene før avreise. Det er også gitt to nye bestemmelser som regulerer forflytning av hunder, katter og ildere som holdes som kjæledyr, men som ikke kan forflyttes iht. kjæledyrregelverket. Dyrehelsekravene er de samme som for disse artene som forflyttes kommersielt, med unntak av at kravet om fravær av rabies der dyret er blitt holdt som bare gjelder for de som forflyttes «kommersielt».
  • I dag er det krav om at mink og rev må komme fra et anlegg hvor det ikke har vært mistanke om eller forekomst av rabies i løpet av de siste 6 månedene. Det blir nå krav fullført vaksinering mot rabies senest 21 dager før forflytning av mink, rev og «andre rovdyr» (dvs. andre rovdyr enn hunder, katter og ildere). Videre blir det krav om at de må komme fra et anlegg der det ikke er rapportert rabies i 30 dager før forflytning. Det er også krav om behandling mot revens dvergbendelmark for andre dyr av hundefamilien enn hunder.
  • Dyrehelsekravene for fugler i fangenskap er noe endret, bl.a. med oppholdskrav før forflytning og ingen direkte krav mht. aviær influensa. Det innføres ytterligere krav for å sikre mot spredning av psittakose (Clamydia psittaci) for fugler av papegøyefamilien. Det gis også særskilte regler om forflytning av rugeegg fra fugler i fangenskap.
  • Dyrehelsekravene til sirkusdyr og dyrenummer videreføres i hovedsak.
  • Dagens dyrehelsekrav ved forflytning av haredyr fjernes.
  • Muligheten for nasjonale regler om karantene for rovdyr, primater, flaggermus og andre dyr mottakelig for rabies er ikke videreført.
• Det blir lov å forflytte hov- og klovdyr og fjørfe via flere oppsamlingssentraler enn før, men maksimum tre, og maksimumstiden for opphold der utvides.
• De spesielle reglene om oppsamling av dyr under forflytning til en annen EØS-stat gjelder ikke for forflytning av hov- og klovdyr til utstillinger, sportsbegivenheter, kulturarrangementer e.l.
• Det er gitt tilleggsregler for fugler i fangenskap som forflyttes til utstilling i en annen EØS-stat.
• Det er nytt at alle fugler i fangenskap, rugeegg fra slike fugler og “andre rovdyr”, f.eks. mink, skal ha helsesertifikater ved forflytning til andre medlemsstater. Kravet om helsesertifikat for kaniner er fjernet.
• Helsesertifikater for alle dyr som sendes mellom lukkede anlegg må heretter utstedes av offentlig veterinær.
• Det er gitt en åpning for å kunne gi unntak fra krav om helsesertifikater for registrerte hester (på visse vilkår). Det er et nytt generelt unntak for konkurransehester fra «topp-helse-stall» som får helsesertifikat med gyldighet i 30 dager, istedenfor 10 dager. Det blir ikke lenger mulig å utstede helsesertifikat siste virkedag før reise for andre hester enn de som faller inn under 30 dagers-unntaket. Det blir ikke lenger krav om at registrerte hester skal følges av individuelle helsesertifikater. Ett helsesertifikat kan heretter omfatte flere registrerte hester.
• Hovedregelen er at helsesertifikater er gyldige i 10 dager. Gyldigheten av helsesertifikater er dermed forlenget for noen dyr, f.eks. fra 5 dager til 10 dager for fjørfe/rugeegg/daggamle kyllinger. Det er nytt at helsesertifikater for bier og humler har tidsbegrenset gyldighet.
• Driftsansvarlige som skal forflytning humler fra godkjente miljømessig isolerte produksjonsanlegg, sirkus, dyenummer og rugeegg fra fugler i fangenskap til en annen EØS-stat må gi beskjed til myndighetene i opprinnelseslandet før flyttingen finner sted. Kravet om å melde flytting av rugeegg fra fugler i fangenskap er nytt.
• Melderutiner for myndighetene ved strømstans eller andre forhold som forstyrrer meldesystemet.

Nasjonalt handlingsrom i denne rettsakten

Rettsakten gir nasjonalt handlingsrom på følgende områder:

• Mattilsynet kan fastsette enklere krav til rengjøring og desinfeksjon av transportmidler som brukes til transport innen et anlegg eller mellom anlegg internt i Norge.
• Mattilsynet kan åpne for at hov- og klovdyr, som ikke oppfyller alle vilkårene mht. blåtunge, kan forflyttes til eller fra Norge. Tilsvarende unntak kan gjøres for forflytning av sirkusdyr, dyrenummer, ville dyr og dyr mellom lukkede anlegg.
• Norge kan tillate innførsel av unge hunder, katter og ildere uten gyldig rabiesvaksine.
• Forflytning av primater fra ikke-lukkede anlegg til lukkede kan tillates.

• Mattilsynet kan åpne for forflytning av registrerte hester uten helsesertifikat.

Når det gjelder det nasjonale handlingsrommet i dyrehelseforordningen har hvert land mulighet for å stille visse dyrehelsemessige krav på eget territorium. Kravet er her som ellers at tiltakene anses nødvendige og proporsjonale og ikke får konsekvenser for fri flyt av varer på det det indre markedet. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning (EU) 2020/688 skal gjennomføres i egen forskrift om forflytning  av landdyr, rugeegg og animalske produkter fra landdyr i EØS-området som vil utfylle bestemmelser i forskriften som gjennomfører dyrehelseforordningen. Foruten bestemmelsen som gjennomfører forordning (EU) 2020/688 vil forskriften også kunne inneholde utfyllende nasjonale bestemmelser som utnytter handlingsrommet i forordningen.

Rettsakten krever endring i eller opphevelse av:

- forskrift 25. mars 2002 nr. 304 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin

- forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe

- forskrift 14. mars 2005 nr. 232 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av småfe

- forskrift 28. desember 2001 nr. 1616 om samhandel med levende fjørfe og rugeegg i EØS

- forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende dyr, sæd, egg og embryo (forskrift om handel med dyr)

- forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien

- forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyr

- forskrift 19. mai 2016 nr. 542 om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr

- forskrift 2. juli 1991 nr. 507 om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander

- forskrift 6. april 2009 nr. 416 om birøkt

(- forskrift 10. august 2007 nr. 955 om krav til dyrehelse ved forflytning av sirkusdyr innenfor EØS må også oppheves når kravene erstattes av denne rettsakten, men den blir formelt opphevet av DA Del IV om ID og registrering.)

- forskrift 9. oktober 1964 om pelsing av pelsdyr.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten retter seg mot driftsansvarlige for landdyr og rugeegg, herunder:

• bønder
• dyretransportører
• juridiske enheter f.eks. selskaper som har ansvar for dyr uansett størrelse,
• den som driver oppsamlingssentraler, sirkus, dyrenummer eller lukkede anlegg som f.eks. dyrehager
• hesteeiere eller holdere.

Rettsakten retter seg også mot kjæledyreiere (artikkel 55) og Mattilsynet. Rettsakten retter seg ikke direkte mot veterinærer, men inneholder noen regler som involverer veterinærer.

Gjennomføringen av rettsakten gir få administrative eller økonomiske konsekvenser for driftsansvarlige eller Mattilsynet.

Som nevnt over viderefører rettsakten hovedsakelig nåværende bestemmelser. Mattilsynet kan ikke se at de omtalte innskjerpingene i forhold til dagens krav, både hva gjelder antallet listeførte sykdommer, krav om fristatus og eventuelle testregimer vil påføre næringen kostnader. Næringen stiller i dag en rekke ekstra krav til de som importerer levende dyr, langt ut over det EU krever, se https://www.animalia.no/no/Dyr/koorimp---import/tilleggskrav-ved-import/

Utførsel av levende dyr fra Norge vil bli enklere og være forbundet med mindre kostnader enn mange andre land fordi Norge har fristatus for så godt som alle sykdommene hvor dette er mulig. Dette vil spesielt være en fordel for handel med avlsdyr.

De omtalte nye tilleggskravene for visse sykdommer innebærer større krav til dokumentasjon, men det antas at dette vil være lite belastende for næringen. I næringsretta dyrehold har dyreholder allerede plikt å føre oppdatert journal for storfe med nødvendige individuelle og kollektive helseopplysninger om sykdommer og mulige årsaker, jf. dagens dyrehelseforskrift § 9. Det samme gjelder for for hold av småfe, svin, oppdrettshjort, fjørfe, kameldyr, kommersielt hold av tamrein og kanin.

Arbeid og kostnader med oppdateringer av informasjon vil oppstå hos f.eks. bransjeorganisasjoner som gir informasjon og veiledning om forflytning av landdyr eller rugeegg til sine brukere/medlemmer.

Ellers bør det merkes at handel med levende dyr representerer en fare for innføring av smittsomme sykdommer vi ikke har her i landet. Norge har vært fri for en rekke av de sykdommene som står på EUs liste. Frihet for alle disse sykdommene har en stort økonomisk verdi. Hos storfe ble Brucellose bekjempet i 1958 og BVD i 2005. To andre eksempler er bekjempelsen av ondartet fotråte hos sau, som med stor sannsynlighet ble innført med levende sau. Kostnaden for å få sykdommen under kontroll er beregnet til 50 millioner. Det siste eksempelet er prosjektet friskere geiter, som har hevet helsestatus hos geit i Norge betydelig, ved å få kontroll over sykdommer som Artritt-encefalitt (CAE), byllesjuke og paratuberkulose. Generell helsestatus, dyrevelferd, produksjon og kvalitet er hevet betydelig med bakgrunn i disse tiltakene. For nærmere vurdering om småfe, se vurderingen under.

Visse innskjerpinger kan medføre administrative og økonomiske konsekvenser for forvaltningen. Spesielt gjelder dette dokumentasjon av fristatus hvor en del av de overvåkingsprogrammene som skal gjennomføres for å dokumentere denne statusen. Fristatusene danner grunnlag for en del av forflytningsreglene i denne forordningen. De økonomiske og administrative konsekvensene av de økte overvåkningsprogrammene omtales nærmere i EØS-notatet om forordning (EU) 2020/689. Forordning (EU) 2020/688 stiller krav til testing av flere arter for enkelte sykdommer, men f.eks krav om testing av kamelider for brucellose følger allerede av nasjonale regler og medfører derfor ingen endring.

Eksporten av levende husdyr fra Norge til EU er liten, slik at merarbeid i forhold til dette ikke vil være stort.

Mattilsynet må påregne arbeid og kostnader med å oppdatere lov- og forskriftsverket på området, tilsynssystemene sine (MATS), interne retningslinjer og instrukser, samt informasjon og veiledning som gis om forflytning av landdyr og rugeegg.

Under er nærmere informasjon om enkelte endringene som kan ha administrative eller økonomiske konsekvenser.

Konsekvenser knyttet til detaljerte dyrehelsekrav ved forflytning av fugler i fangenskap (del II kapittel 5 avdeling 5)

Mattilsynet ser at det er importert en god del fugler i fangenskap til Norge fra EU de siste 5 årene. Nye dyrehelsekrav vil kunne gjøre det dyrere å importere fugler. Det nye generelle kravet om helsesertifikat og kravet om at fuglene skal ha oppholdt seg på anlegget i minst 21 dager før forflytning (eller siden fødsel) kan føre til at eksportørene får en kostnadsøkning som de vil forsøke å kompensere ved å kreve høyere pris for fuglene. Hvor mye prisøkningen vil være avhenger av landet fuglene kjøpes fra.

Konsekvenser knyttet til detaljerte dyrehelsekrav ved forflytning til lukket anlegg (del II kapittel 6)

Karantenekravene som gjaldt ved forflytning av dyr mellom lukkede anlegg i forskjellige EØS-stater videreføres og gjøres gjeldende ved forflytning av dyr internt i landet, noe som kan gir økte kostnader for de dyrene som ikke kommer fra utlandet. Dette ventes at dette skjer sjeldent.

Konsekvenser knyttet til detaljerte dyrehelsekrav ved forflytning av haredyr (regler fjernet) 

Som nevnt, er de særskilte dyrehelsekravene for forflytning av haredyr fjernet. Fjerning av dyrehelsekravene kan gi en økonomisk lettelse for de som skal handle med haredyr.

Konsekvenser knyttet til helsesertifikater og krav om informasjon i helsesertifikater (del II kapittel 8 avdeling 1 og 2)

I dag koster utstedelse av helseattest for en hest minst kr. 1355/attest (kr. 455 for attest for levende dyr + kr. 800 for reise for å utstede attest + fakturagebyr på kr. 100). Det er i dag en nordisk avtale om forenklet grensepassering for konkurransehester. Avtalen skal revideres for å være i tråd med dyrehelseforordningen og revidert avtale vil trolig tre i kraft samtidig med forordningen. Ved å nyttiggjøre seg av unntaket fra krav om helsesertifikat for registrerte hester som forflyttes (se kommende høring om nasjonale valg) vil konsekvenser for personer som driver med hestesport utebli ved forflytning i Norden.

Nytt generelt krav om helsesertifikater for fugler i fangenskap (med noen få unntak) og rugeegg fra fugler i fangenskap innebærer økte utgifter for den som skal forflytning slike fugler eller rugeegg til andre EØS-stater. Likeledes for de som forflytter «andre rovdyr» som f.eks. mink. Utstedelse av eksportsertifikat for levende dyr koster minst kr. 1355 totalt/attest, som vist over. Utstedelse av disse helsesertifikatene vil trolig ikke gi Mattilsynet særlig mer arbeid dersom det eksporteres like lite fugler i fangenskap og pelsdyr til Norge som de siste fem årene (hhv. svært få og ingen ifølge SSBs statistikkbank). Prisen for slike dyr som innføres vil også kunne økes pga. det nyet kravet.

Konsekvenser knyttet til detaljerte dyrehelsekrav ved forflytning av storfe (del II kapittel 2 avdeling 1) 

Fordi reglene i hovedsak er en videreføring av dagens krav antas de å ha liten økonomisk konsekvens for næringen. Det innføres dyrehelsekrav ved forflytning for sykdommene Surra (Trypanosoma Evansi) og Epizootisk hemoragisk sykdom hos hjortedyr, EHD, (Rheoviridae), men sykdommene representerer ingen stor fare for Norge. Sykdommen Bovin Virus Diare, BVD, (Flaviviridae) er i det nye regelverket blitt en listeført sykdom i kategori C. Norge har vært fri for denne sykdommen siden 2005, kan søke om fristatus og dermed stille strenge krav ved innføring av levende dyr. Den anslått gevinsten for utryddelsen av sykdommen fra 2005 frem til i dag ligger på rundt 1 milliard kroner i reduserte produksjonskostnader.

Konsekvenser knyttet til detaljerte dyrehelsekrav ved forflytning av småfe (del II kapittel 2 avdeling 2)

Dyrehelsekravene for forflytning av småfe er endret en del. I det nye regelverket er det innført strengere krav for en rekke sykdommer, som epizootisk hemoragisk sjukdom, Surra, tuberkulose og Brucellose. Det er en utfordring i forhold til Brucellose. Norge har aldri påvist brucellose hos småfe og vi har hatt et overvåkingsprogram siden 2004, men vi har ikke per i dag offisiell fristatus for sykdommen hos småfe. Mattilsynet arbeider med å få fristatusen på plass før EUs nye regelverk trer i kraft.

Norge kan med det nye regelverket ikke stille krav til en rekke sykdommer som aldri er påvist her i landet eller hvor det kjøres nasjonale bekjempelsesprogrammer, enten i regi av det offentlige eller næringen. Dette gjelder for sykdommene smittsom agalakti hos sau og geit, paratuberkulose, byllesjuke, lungeadenomatose, mædi-visna, caprin artritt og encefalitt hos sau og geit, Border disease, enzootisk abort hos søye, fotråte. Med unntak av paratuberkulose, som er satt i kategori E i det nye regelverket, er de andre sykdommene ikke listeførte i EU.

Produksjon av lamme- og sauekjøtt er en relativt stor husdyrproduksjon i Norge med rundt 14 000 besetninger med 940 000 vinterfôrede sauer og 1,35 millioner slakt i året. Besetningene er relativt små og det er mer kontakt mellom besetningene gjennom livdyrslag, fellesbeiter og avlsarbeid enn i andre norske husdyrproduksjoner. Ved introduksjon av en smittsom sykdom kan spredningspotesialet være ganske stort. Ondartet fotråte er et godt eksempel på akkurat dette. Sykdommen ble høyst sannsynlig introdusert gjennom innførsel av levende sau og spredde seg til store deler av Sør-Norge, før et bekjempelsesprogram i regi av næringen ble startet opp. Kostandene for bekjempelsen var 50 millioner kroner. Det vurderes egne tiltak internt i Norge for å redusere konsekvensen ved endring av småfekravene.

Konsekvenser knyttet til detaljerte dyrehelsekrav ved forflytning av fjørfe og rugeegg (del II kapittel 3)

Innførslen av verpehøns, kylling, kalkun, and og gås i regi av Kontrollutvalget for import av fjørfe (KIF) følger strenge regler med tanke på smittsomme sykdommer og representerer ingen stor risiko.

Innen fjørfeholdet i Norge er det en gruppe som kalles hobbyhøns, med fokus på avl på spesielle fjørferaser, også gamle norske raser. Denne gruppen av oppdrettere er ikke godt kjent med regelverk og biosikkerhet, høyst sannsynlig forekommer det en del innførsel av dyr og rugeegg. Dette er forbundet med risiko. Med jevne mellomrom er det utbrudd i denne produksjonen av sykdommer som infeksiøs laryngotrakeitt (ILT), Aviær rhinotrakeitt (ART) og infeksiøs bronkitt (IB). Ingen av disse sykdommene er listeført i EU og det er derfor vanskelig å sikre seg mot at innførte dyr som er bærere av smittestoff. Påvisning av disse sykdommene i hobbybesetninger medfører tap for eierne fordi det offentlige i mange tilfeller pålegger nedslakting. Forekomst av disse sykdommene medfører også en risiko for overføring til kommersielle besetninger. Hvorvidt nedslaktning skal pålegges vurderes under nytt dyrehelsestrategi.

Konsekvenser knyttet til krav ved forflytning av bier og humler (del II kapittel 5 avdeling 2)

Vandrebirøkt, det vil si at bifolk forflyttes for å produsere honning eller pollinere planter, mellom Norge og de andre EØS-statene er p.t. ikke tillatt iht. norsk regelverk. I den nye forordningen er ikke et slikt forbud regulert. Det er realistisk å tro at innførselen vil øke fordi det er områder her i landet som er attraktive for å birøktere, særlig lyngtrekksområder. Økt innførsel av bier og bikuber har et plantehelseaspekt da plantesykdommer, som f.eks. pærebrann, kan overføres med bier/bikuber. Plantehelse er ikke en del av EØS-avtalen. Myndighetene arbeider med tiltak som skal hindre vandrebirøkt over grensen.

Konsekvenser for samiske interesser 

Forordningen innfører egne regler for hjortedyr, herunder rein. Per i dag stilles ikke alle de vanlige dyrehelsekravene til rein som krysser riksgrensen for sesongbeiting, ved at det ikke kreves testing for brucellose og tuberkulose.  Det er trolig ønskelig å opprettholde dagens praksis, og Mattilsynet vil se nærmere på utfyllende nasjonale bestemmelser om unntak fra dyrehelsekravene til rein som krysser riksgrensen i forbindelse med neste høring. Hjemmel finnes i dyrehelseforordning artikkel 139. Tilbakemelding fra Kommisjonen er at unntaksbestemmelsen i dyrehelseforordning artikkel 139 kan benyttes. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Generelle vurderinger

Rettsakten samler bestemmelser som tidligere har vært spredt i flere rettsakter, slik fremstår regelverket mer enhetlig og mer oversiktlig. For enkelte kan regelverket likevel kunne oppleves som mindre tilgjengelig fordi flere forskrifter må lese i sammengeng, dvs. forskriften som gjennomfører dyrehelseforordningenog forskriftene som gjennomfører de underliggende rettsaktene, fremfor å kunne finne alle relevante bestemmelser i en forskrift som omhandler dyrehelsekrav som gjelder ved forflytning av den enkelte dyrearten. Mattilsynet ser for seg å utarbeide veiledningsmateriell som setter brukerne av regelverket godt i stand til å finne frem i regelverket og forstå hvilke rettigheter og plikter de har.

Nåværende dyrehelsekrav har vært et effektivt virkemiddel for å forebygge spredning av sykdommer i EU/EØS. Det er derfor betryggende at regelverket i stor grad viderefører dagens bestemmelser, og innfører innskjerpinger på områder hvor det på bakgrunn av ny kunnskap er funnet påkrevd. Som nevnt, er det noen få områder der reglene gir mindre, istedenfor mer beskyttelse.

Norge har en spesielt god dyrehelse sammenlignet med de fleste andre land. All forflytning av dyr og produkter fra dyr, representerer en risiko for å introdusere sykdommer vi i dag er fri for. Største risiko knytter seg til forflytning av levende dyr. Det er en klar sammenheng mellom prevalensen av en sykdom og antallet levende dyr som innføres til et land, (prevalens er tallet på dyr som har en viss sykdom i en gitt dyrepopulasjon på et gitt tidspunkt). Det er derfor positivet at det nye regelverket i større grad enn i dagens regelverk stiller krav om dokumentasjon av frihet for en sykdom og ikke bare stiller krav om fravær av kliniske tegn på sykdommen, samt krav om testing og angivelse av konkrete tidsperioder for forflytning over landegrensen

Det er også viktig å understreke at forflytningen av levende dyr fra EU til Norge er meget liten bl.a. grunnet dagens tollregime.

Til tross for at det stilles krav for en rekke sykdommer hos storfe og regelverket er innskjerpet, vil forflytning av storfe fra EU-land til Norge være forbundet med en fare for introduksjon av smittsomme sykdommer. Sykdommer Norge er fri for, har en lav forekomst av eller aktivt bekjemper vil kunne bli introdusert. Et eksempel er paratuberkulose hvor Norge har god kontroll. Sykdommen er satt i kategori E i EUs nye regelverk, som betyr at sykdommen bare skal overvåkes. Dette medfører ikke at hver medlemsstat i EU vil ha en god oversikt over status for paratuberkulose. Vi kan fastslå at antallet listeførte sykdommer som omfatter småfe  er mangelfull i forhold til den helsestatusen vi har her i landet i dag. For å skjerme Norge fra å introdusere smittsomme sykdommer hos småfe vil nasjonale tiltak være nødvendige, ev. mht. forflytning internt i Norge.

Forflytningen av hest mellom Norge og EU er relativt omfattende. Dette skjer uten noen form for isolering, bare basert på hestepass, som gir opplysninger om vaksinasjon- og helsestatus hos hesten. Det er vanskelig å se at EUs nye regelverk vil medføre noen store forskjell.

Produksjonen av kamledyr er liten og vil neppe bli stor. Et av problemene knyttet til kameldyr er at de kan overføre sykdommer til storfe og småfe. Det gjelder f.eks. sykdommer som tuberkulose, brucellose, paratuberkulose og saueskabb. I EUs nye regelverk er det innført strengere krav spesielt for tuberkulose, noe som er positivt.

For forflytning av hunder, katter og ildere som ikke reiser som kjæledyr (del II kapittel 5 avdeling 3) er det en positivt innskjerping at det er innført krav om at rabies ikke er rapportert i avsenderanlegget i løpet av de siste tretti dagene. Tretti dager er likevel for kort tid fordi inkubasjonstiden for rabies kan være mye lenger. Dette kan være særlig problematisk ved forflytning av tidligere gatehunder siden inkubasjonstiden for rabies i hunder og katter ifølge OIE er 10 dager til 6 måneder, vanligvis 2 uker til tre måneder.

Innskjerpingen når det gjelder at driftsansvarlig skal gi en erklæring om at dyret ikke har hatt kontakt med holdte dyr der rabies mistenkes, er bare relevant der mottakerstaten åpner for forflytning av unge dyr uten gyldig rabiesvaksine. Norske myndigheter har hittil ikke benyttet denne åpningen, så endringen har ingen betydning.

Regelverket for forflytning av andre hov- og klovdyr, dvs. hovedsaklig dyr til dyreparker, er skjerpet med tanke på kontroll av tuberkulose og brucellose. Det er i utgangspunktet positivt. Men for slike dyr som er drøvtyggere er kravet om at dyr har testet negativt for tuberkulose og brucellose i løpet av de siste 30 dagene før forflytning nå fjernet.

Det anses som positivt at det innføres harmoniserte krav for forflytning av landdyr fra et ikke-lukket anlegg til et lukket anlegg internt i hvert land. Dette spesielt fordi det er særskilte regler for forflytning av landdyr mellom lukkede anlegg i land i EØS.

De nye dyrehelsekravene for fugler i fangenskap er positive og vil kunne redusere risiko for spredning av sykdommer.

Mattilsynet mener at det er negativt at de spesifikke dyrehelsekravene for forflytning av haredyr mellom land i EØS er fjernet. Mattilsynet stilte spørsmål til Veterinærinstituttet om det er sykdommer hos haredyr det bør være testet for før de innføres til Norge. Veterinærinstituttet svarte at det er ikke påvist European brown hare syndrome (EBHS, calicivirus, genus lagovirus) i Norge, og at det derfor vil være ønskelig å teste for den. På spørsmål om det går myxomatosis på ville harer, har Veterinærinstituttet svart at myxomatose kan forårsake sykdom hos norske harer. Hovedverten er villkanin, men europeisk brunhare og fjellhare kan smittes og tidvis utvikle sykdom. Mattilsynet gjør lite når det gjelder disse haredyrsykdommene, men har iverksatt tiltak ved utbrudd i Norge. Mattilsynet antar likevel at innførselen av haredyr er såpass liten at endringen av dyrehelsekravene vil ha begrensede konsekvenser. Dette forutsatt at det er sjelden at tamme haredyr settes ut og kan smitte ville haredyr.

Fjerningen av muligheten for nasjonale regler om karantene for rovdyr, primater, flaggermus og andre dyr mottakelig for rabies er negativt og vil kunne ha konsekvenser. Det vil være behov å se nærmere på tiltak i forbindelse med denne endringen. Samtidig, er det ingen nasjonalt krav til karantene av primater i norske forskrifter fordi det harmoniserte regelverket innebærer at primater bare kan mottas av lukkede anlegg. I tillegg, er rabies situasjonen i EØS-området forbedret siden EØS-avtalen ble inngått og både det nye dyrehelseregelverket innfører egne dyrehelsekrav ved forflytning av ville dyr som gir bedre beskyttelse. Mattilsynet vil be Veterinærinstituttet om en vurdering.

Norge har i dag et nasjonalt forbud mot å drive vandrebirøkt over riksgrensen. Det er realistisk å tro at innførselen vil øke da det er områder her i landet som det er attraktivt å vandre til for utenlandske, særlig lyngtrekksområder. De innførte bikubene vil i prinsippet kunne plasseres «hvor som helst».

Bakgrunnen for dette er at økt innførsel av bier og bikuber har et plantehelseaspekt da plantesykdommer, som f.eks. pærebrann, kan overføres med bier/bikuber. I Norge er det opprettet mange soner  pga. pærebrann og det er forbudt å forflyttte bikuber inn i, innen og ut av kommunene i bekjempelsessoner fra 1. mai til 25. september. Plantehelse er utenfor EØS-avtalen og det er opp til norske myndigheter å vurdere hvordan plantehelsespørsmål skal reguleres også når det gjelder innførsel. Dette taler for at norske myndigheter burde ha anledning til å hindre vandrebirøkt til Norge.

 Økt innførsel av bier/bikuber vil også kunne føre til økt risiko for innførsel og spredning av bisykdommer, eksempelvis åpen yngelråte. Åpen yngelråte er en sykdom som Norge har brukt relativt store ressurser på å bekjempe. Det er imidlertid slik at sykdommen verken er eller vil bli listeført etter AHL med det første. Følgelig vil det heller ikke bli stilt krav for å forebygge spredning av sykdommen ved forflytning av bier mellom EU-/EØS-statene.

Det er en forbedring for Mattilsynet at det blir klare harmoniserte regler om hvordan myndighetene i avsenderlandet skal sende notifikasjoner ved strømstans eller andre forhold som forstyrrer IMSOC.

Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.