Basisrettsakter i sammendrag: veterinære saker

Direktiv inneholder bestemmelser om en harmonisert ordning for handel med og innførsel av dypfryst sæd fra storfe innenfor Fellesskapet. Direktivet krever at sæden er oppsamlet og behandlet ved godkjente og kontrollerte stasjoner, at den kommer fra dyr hvis helsetilstand utelukker fare for spredning av dyresykdommer, at den er oppsamlet, behandlet, lagret og transportert i samsvar med regler som sikrer dens helsemessige kvalitet, og at det under transport til mottakerstaten følger med et helsesertifikat som bekrefter at denne forpliktelsen er overholdt. Direktivet inneholder en liste over tredjeland som det kan innføres dypfryst sæd fra til Fellesskapet.

Direktivet omhandler de avlstekniske problemer som kan oppstå ved handel med renrasede avlsdyr av sau og geit og deres sæd, egg og embryoer innenfor Fellesskapet. Godkjent instans skal på oppfordring utarbeide avstamningssertifikat eller stamtavle for aktuelt dyr som dokumentasjon for at dyret med avstamning er registerført for vedkommende avlspopulasjon. Avlsdyr som kommer fra tredjeland, skal være innført eller registrert i dyreregister ført av offentlig godkjent instans i vedkommende tredjeland.

Direktiver fastsetter regler for hvordan relevante myndigheter i medlemsstatene skal gi hverandre bistand og samarbeide med Kommisjonen for å sikre riktig anvendelse av de veterinære og avlstekniske regler, særlig ved å forebygge og påvise brudd på reglene og ved å påvise virksomhet som er eller synes å være i strid med reglene.

Direktivet fastlegger fellesskapstiltakene for bekjempelse som får anvendelse dersom det bryter ut munn- og klovsyke, uansett hvilken virustype det gjelder. Normalt sykdomsutbrudd bekjempes med total nedslakting og destruksjon av angrepne dyr. I ekstreme tilfeller der det er fare for at en epizooti får en omfattende karakter, kan det være nødvendig å foreta nødvaksinasjon. Direktivet fastsetter vilkårene for å foreta denne vaksinasjon.

Direktivets formål er å sikre forsvarlig avl på dyr av hestefamilien, herunder kunstig overføring av sæd, egg og embryo, identifisering og registrering av avls- og konkurransedyr. For å kunne dokumentere dyrs opprinnelse og helsestatus skal det ved forflytning av registrerte dyr av hestefamilien både innenfor EØS og fra tredjeland, følge med et hestepass. Dyr som kommer fra tredjeland, skal være innført eller registrert i dyreregister ført av offentlig godkjent instans i vedkommende tredjeland.

Direktiv inneholder bestemmelser om en harmonisert ordning for handel med og innførsel av sæd fra råner innenfor Fellesskapet. Direktivet krever at sæden er oppsamlet og behandlet i en godkjent og kontrollert sædstasjon, at den kommer fra dyr hvis helsetilstand utelukker fare for spredning av dyresykdommer, at den er oppsamlet, behandlet, lagret og transportert i samsvar med regler som sikrer dens helsemessige kvalitet, og at det under transport til mottakerstaten følger med et helsesertifikat som bekrefter at denne forpliktelsen er overholdt. Direktivet inneholder en liste over tredjeland som det kan innføres rånesæd fra til Fellesskapet.

Direktivet fastsetter regler for å sikre en rasjonell utvikling innen oppdrett av renrasede dyr, og dermed bidra til økt produktivitet på dette området. Medlemsstatene skal påse at markedsføring av renrasede dyr og deres sæd, egg og embryoer ikke forbys, begrenses eller hindres av grunner som gjelder avl eller avstamning. Kriteriene for godkjenning, autorisajon og oppføring i registre og stambøker, samt sertifikatet som kan kreves ved markedsføring, må fastsettes på en måte som utelukker forskjellsbehandling.

Direktivet fastsettes regler for transport av dyr innenfor, til og fra Fellesskapet. Transport av dyr, også slaktedyr, over lange avstander bør reduseres så mye som mulig av hensyn til dyrenes velferd. Formålet er å sikre et mer effektivt vern av dyr under transport.

Direktivet, ofte kalt et balai-direktiv (fra fransk 'balai', feiekost) inneholder bestemmelser om en harmonisert ordning for handel med og innførsel av dyr, sæd, egg og embryoer som ikke omfattes egne direktiver. Slike særdirektiver fins for storfe, svin, sau og geit, dyr av hestefamilien, fjørfe og rugeegg, fisk og fiskeriprodukter, toskallede bløtdyr, sæd fra storfe og svin, storfeembryoer, ferskt kjøtt, fjørfekjøtt, kjøttprodukter, viltkjøtt og kaninkjøtt. Direktivet stilles krav til helsesertifikat og inneholder lister over tredjeland hvorfra innførsel tillates.

Direktivet fastsetter felles minstestandarder for vern av dyr på tidspunktet for slakting og avliving slik at dyrene skånes for enhver unødig smerte og lidelse. Det tillater at det gjennomføres tekniske og vitenskapelige forsøk og at det tas hensyn til særlig krav i forbindelse med visse religiøse ritualer.

Direktivet erstattes 1. januar 2013 av rådsforordning (EF) nr.1099/2009.

Direktivet forbyr bruk innenfor husdyrhold av stoffer med tyreostatisk, østrogen, androgen eller gestagen virkning. Disse kan være farlige for forbrukerne på grunn av de restmengdene de etterlater i kjøtt og i andre næringsmidler av animalsk opprinnelse, og de kan dessuten påvirke kvaliteten på slike næringsmidler. Direktivet forbyr også bruk av nye stoffer med anabolsk virkning, som beta-agonister, hvor hensikten er å stimulere dyrenes vekst og produktivitet.

Direktivet pålegger produksjons- eller avsendermedlemsstaten å sørge for at veterinærkontroller og eventuell utstedelse av sertifikater utføres på en tilfredsstillende måte.

Direktivet fastsetter felles minstestandarder for vern av dyr som holdes for landbruksformål. Det krever blant annet at dyr som holdes i oppdrettssystemer hvor deres velferd er avhengig av hyppig tilsyn fra mennesker, skal kontrolleres minst én gang per dag. Dyrenes eier eller røkter skal føre et register over all medisinsk behandling som er gitt. Dyrenes frie bevegelighet skal ikke begrenses på en slik måte at de påføres unødig lidelse eller skade.

Rådsedtaket forbyr salg og bruk av bovint somatotropin (BST = veksthormon hos storfe) til melkekyr i Fellesskapet.

Direktivet fastsetter regler for kontroll med og tiltak for å bekjempe og utrydde bluetongue. Bestemmelsene omfatter blant annet rapportering, tiltak, vaksinering, epidemiologiske undersøkelser, soneinndeling og forflytning av dyr. Hvert land skal utpeke et nasjonalt laboratorium som skal være ansvarlig for å utføre de laboratorieundersøkelser som er fastsatt i direktivet.

Direktiv oppdaterer og erstatter tidligere svinepestdirektiv 80/217/EØF. Det introduserer til forskjell fra tidligere direktiv et forbud mot bruk av matavfall (catering-/storkjøkkenavfall) som svinefôr. Andre bestemmelser gjelder krav om meldeplikt ved utbrudd av klassisk svinepest (KSP), tiltak som skal gjennomføres ved mistanke om utbrudd, regler om etablering av soner omkring sykdomsutbrudd, regelverk for bruk, fremstilling og salg av KSP-vaksine, herunder krav om prinsipielt vaksineforbud, men åpning for nødvaksinasjon i visse situasjoner og etter bestemte prosedyrer og krav om beredskapsplaner og organisering av sykdomskontroll.

Forordningen forbyr gjenbruk i fôrkjeden av selvdøde dyr og kassert animalsk materiale. Det eneste råmaterialet som kan anvendes til fôr, vil være avfall av slakt godkjent til humant konsum. Bakgrunnen for rettsakten er mistanken om sammenheng mellom bruk av animalsk avfall til fôr og spredning av sykdom (bovin spongiform encefalopati/BSE/kugalskap). Forordningen erstattes 4. mars 2011 av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009.

Forordningen tar sikte på å harmonisere dyrehelsemessige krav ved ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr innen EU og for slik forflytning av kjæledyr til EU fra tredjestater. Rettsakten omhandler følgende kjæledyr: Hund, katt og ilder, virvelløse dyr (unntatt bier og skalldyr), tropiske akvariefisker, amfibier, reptiler, alle typer fugl (unntatt fjørfe), gnagere og tamkanin. Hunder, katter og ildrer som transporteres etter 3. juli 2011 skal være merket med mikrochip.

Bakgrunnen for direktivet er et for høyt antall salmonella-infeksjoner hos mennesker, samt at andre matbårne infeksjoner er økende. Direktivet erstatter zoonosedirektivet 92/117/EØF, som inneholdt bestemmelser om både kartlegging og kontroll. Disse elementene nå splittet mellom gjeldende rettsakt og direktiv 2003/99/EF om karlegging av zoonoser. Det nye regelverket omfatter i første omgang en større del av fjørfeproduksjonen samt svineproduksjonen.

Forordningen fastsetter krav om elektronisk identifikasjon av småfe. Rettsakten innfører et enklere og sikrere system for sporing av småfe som skal gjøre det lettere å kartlegge kontakter ved bekjempelse av dyresykdommer. Den kan også gjøre opprinnelsesmerking av småfekjøtt enklere. Gjennom rådsforordning (EF) nr. 1560/2007 er fristen for innføring av elektronisk identifikasjon utsatt ett år til 31. desember 2009, mens kommisjonsvedtak 2008/337/EF utsetter datoen for angivelse av dyrenes individnummer i transportdokumentet til 1. januar 2011. Andre bestemmeler er gitt i vedtak 2006/968/EF, forordning (EF) nr. 933/2008 og forordning (EF) nr. 759/2009. Gjennom KOM(2010) 635 har Kommisjonen lagt fram forslag til kodifisering (sammenstiling) av forordningen og senere endring av denne i en ny forordning.

Forordningen bygger på tidligere rådsdirektiv 93/43/EØF om næringsmiddelhygiene og fastsetter generelle regler som vil gjelde for alle typer av næringsmidler og næringsmiddelvirksomheter. Rettsakten er en av tre forordninger og to direktiver som samlet utgjør en revisjon av regelverket for næringsmiddelhygiene.

Forordningen inneholder regler om kontroll med animalske næringsmidler, spesielt kjøtt, men også fisk, melk og levende skjell og kommer i tillegg til kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 om offentlig kontroll for å sikre verifisering av at fôrvare-, næringsmiddel-, dyrehelse- og dyrevernregelverket overholdes (kontrollforordningen).

Forordningen gjelder transport av dyr i næringsøyemed, og erstatter direktiv 91/628/EØF, forordning (EF) nr. 1255/97 og forordning (EF) nr. 411/98. Rettsakten gjelder for all næringsmessig transport av levende virveldyr, unntatt transport av dyr direkte til eller fra veterinær eller klinikk, eller etter anbefaling fra veterinær. Den inkluderer regler for kontroll som det offentlige skal utføre på sendinger til og fra Fellesskapet.

Direktivet oppdatere og erstatte direktiv 92/40/EF om Felleskapets tiltak for kontroll av aviær influensa. Det omfatter bl.a krav om nasjonal meldeplikt og tiltak ved mistanke om utbrudd, tiltak ved utbrudd av lavpatogen og høypatogen aviære influensa hos tamfjørfe/-fugl, tiltak angående human helse, prinsipper for nødvaksinasjon og prinsipper for rengjøring, desinfeksjon og gjeninnsetting av dyr. Medlemsstatene skal utarbeide en bekjempelsesplan som skal godkjennes av Kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan.

Direktivet omhandler fastsettelse av minstekrav for dyrevelferd for kalver og inneholder krav til oppstalling, stell og fôring. Det sammenslår (kodifiserer) direktiv 91/629/EF og senere endringer av dette.

Rettsakten erstatter 4. mars 2011 biproduktforordningen 1774/2002, som forbyr gjenbruk i fôrkjeden av selvdøde dyr og kassert animalsk materiale. Forordningen har i hovedsak samme virkeområde som tidligere, men det omfatter nå også transitt av biprodukter.

Direktivet sammenslår (kodifiserer) rådsdirektiv 90/539/EØF fra 1990 og senere endringer av dette. Det har som formål å harmonisere medlemsstatenes bestemmelser om dyrehelse for å fremme handelen med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet. Bestemmelsene i direktivet omhandler blant annet forflytning av fjørfe og rugeegg mellom medlemsstatene. Et helsesertifikat utstedt av en offentlig veterinær skal følge disse til bestemmelsesstedet. Direktivet fastsetter regler for kontroller og vernetiltak i mottakerstaten. Det inneholder også en liste over tredjestater eller deler av tredjestater som fjørfe og rugeegg kan innføres fra.