Det skal etableres en liste over høyverdige datasett som skal være gratis tilgjenglig. Listen skal etableres gjennom en såkaldt "Delegated Act". Datasettene som havner på denne listen må bl.a. ha potensiale til å generere sosioøkonomiske fordeler, øke antallet brukere og generere en høyere inntjening. I tillegg må de ha et potensiale for å kunne kombineres med andre datasett. Kommisjonen vil gjennomføre en konsekvensutredning, inkludert en cost-benefit analyse før listen etableres. Gratis tilgjengeliggjøring vil ikke bli etablert om det fører til en betydelig forstyrrelse i konkurransen i respektive markeder.

Dynamiske data

Dynamiske data er data som oppdateres hyppig eller i sann tid. Slike data skal gjøres tilgjengelig på en rettidig ("timely") måte, og gjennom API-er. Formålet er å øke bruken av API-er og å få frem en mer proaktiv publisering av dynamiske data på nett, neo som vil redusere de administrative byrdene gjennom færre forespørsler om viderebruk og også færre klager. Dersom det er teknisk eller finansielt vanskelig å gjøre disse dataene tilgjengelig, så skal de gjøres tilgjengelige innenfor en tidsramme som muliggjør full utnyttelse av det øknomiske potensialet.

Semi-offentlige datasett

Tilgang til semi-offentlige datasett omfatter datasett som er generert ved utførelsen av tjenester av generell økonomisk interesse på vegne av det offentlige. Transportdata og data fra forsyningssektoren ("Utilities") er spesifikt nevnt i direktivforslaget og vil omfatte eksempelvis el-, gass- og vannselskaper i tillegg til integrerte selskaper.

Disse semi-offentlige seskapene vil imidlertid kunne kreve gebyr over marginalkostnaden for spredning av dataene ("dissemination") og de har heller ingen uforbeholden forpliktelse til å tilgjengeliggjøre data de ikke ønsker å gjøre tilgjengelig. Dersom de allerede har tatt initiativ til å gjøre dataene tilgjengelige for gjenbruk/viderebruk må de imidlertid også gjøre dataene tilgjengelig for andre. Kravene til prosedyrer for behandling av forespørsler om tilgjengeliggjøring på spesielle måter gjelder ikke for slike semi-offentlige underleverandører, og forpliktelsen til å tilgjengeliggjøre dataene på særlige tekniske virkemidler kan også bortfalle om de er for byrdefulle.

Særlig om forskningsdata

Forskningsdata subsidert ved offentlig finansiering eller det som i direktivforslaget betegnes som samfinanisering mellom offentlige og private selskaper (entities), skal med noen begrensninger også tilgjengeliggjøres. Kravet gjelder kun forskningsdata som er gjort tilgjengelig gjennom forpliktelse i lov eller ved avtale med de som har finansiert forskningen. Publiseringer i forskningstidsskrifter er spesifikt unntatt pga utfordringer med hensyn til rettighetsforvaltning. Det ligger også en begrensning i at vurderingen av om dataene skal tilgjengeligjgøres eller ikke skal hensynta personvern, beskyttelse av persondata, forretningshemmeligheter, nasjonal sikkerhet, legitime kommersielle interesser og intelektuelle rettigheter til tredjeparter. Direktivforslaget legger ikke opp til at det skal være ett sett med uniforme regler for hvordan sikre tilgang til og gjenbruk/viderebruk av all forskningsinformasjon, men overlater det til medlemslandene/EØS-landene.

Eksklusive avtaler

Direktivforslaget innebærer også en utvidelse av forbudet mot eksklusive avtaler. I dette ligger et gjennomsiktighetskrav for offentlig-private avtaler som involverer offentlige data. Forbudet skal kunne dekke arrangementer som ikke eksplisitt gir eksklusive rettigheter mht viderebruk, men som vil lede til situasjoner hvor tilgang er begrenset til én eller veldig få viderebrukere.

Særlig om marginalkost

Direktivforslaget ønsker å stramme inn reglene for unntak til den generelle regelen om at offentlige administrasjoner ikke kan kreve i gebyr mer enn marginalkostnaden for spredning (dissemination) av dataene. Samtidig skal kostnader forbundet med anonymisering av persondata bli betraktet som del av marginalkost.

Forholdet til andre juridiske instrumenter

Direktivforslaget tydeliggjør også relasjonene mellom PSI-direktivet og andre juridiske instrumenter. Det foreliggende direktivforslaget endrer ikke beskyttelsen gitt i art. 7 i databasedirektivet, men klargjør at beskyttelsen i art 7 om beskyttelse av databaser ikke kan bli brukt som grunnlag for å nekte viderebruk/gjenbruk av innholdet i databasen. Direktivforslaget fremholder at PSI-direktivet er i samsvar med GDPR og ePrivacy-direktivet. Direktivforslaget fremholder også at PSI-direktivet forholder seg til forslaget om en forordning for fri flyt av data som ikke er persondata. Også forholdet til INSPIRE-direktivet klargjøres og det fremholdes at INSPIRE-direktivet teknisk sett fokuserer på datatilgangstjenester, interoperabilitetsmodeller og forpliktende datadeling mellom administrasjoner, mens PSI-direktivet fokuserer på viderebruk/gjenbruk av av geografiske data ("Spatial Dataset"), inkludert vilkårene for viderebruk/gjenbruk av tredjeparter.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Regjeringen deler EU-Kommisjonens oppfatning om at forslaget er i overensstemmelse med nærhetsprinsippet. Både målsetningen om å lette adgangen til offentlige data og målsetningen om å begrense ulike konkurransevilkår i det digitale indre marked, samt det å forhindre stadig større forskjeller mellom landenes håndtering av viderebruk og gjenbruk av offentlige data oppnås best ved EU-regulering.

Forslaget vil ha rettslige konsekvenser. Det er til vurdering om det kun er behov for endring i offentlegforskrifta eller om det også er behov for endring i offentleglova.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det kan være økonomiske konsekvenser som ennå ikke er kjente. Det må eksempelvis vurderes om EU-Kommisjonens definisjon a datasett (art. 13), samt kravet om å gjøre tilgjengelige data i sanntid via API vil ha økonomiske konsekvenser. Videre så vet vi ikke hvilke datasett som vil bli å finne på listen av høyverdige datasett, en liste som først vil bli bestemt gjennom en såkalt "Delegated act" når det er foretatt en konsekvensutredning. Datasett som havner på denne listen er ment å skulle være gratis tilgjengelig.

EU-Kommissjonen vurderer selv at omkostningene forbundet med forslaget er begrenset og primært relatert til oppdatering av offentlig sektors digitale infrastruktur. Forslaget vurderes per nå til ikke til å ha særlige konsekvenser for privat næringsliv, men det understrekes at det å inkludere "public undertakings" som utfører oppdrag på vegne av det offentlige kan ha øknomiske konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader
Forslaget er foreløpig ikke presentert for sakkyndige instanser. Forslaget har vært til behandling i SU kommunikasjoner.

Vurdering
Regjeringen støtter EU-Kommisjonens formål med å gjennomføre initiativer som kan styrke viderebruk og gjenbruk av åpne offentlige data. Det er likevel behov for å analysere hva endringen i direktivet vil bety, og hvilke juridisk endringer det vil resultere i mht vår egen lovgivning. Det er viktig at Norge ikke pålegges betydelige offentlige finansieringsbehov, samtidig som det fokuseres på økt tilgjengelighet av data som har nærings- og samfunnsøkonomisk verdi.

Forslaget anses EØS-relevant og akseptabelt med forbehold om hvilke datasett som vil omfattes av listen over høyverdige datasett.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13.

Status
Direktivforslaget er ikke sendt på høring. Commission proposal form er sendt inn. Forslaget er nå til behandling i EP og Rådet.