Verdipapirmarkedsdirektivet - MiFID II

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av direktiv 2002/92/EF og direktiv 2011/61/EF

Directive 2014/65/EU of the European Parliament and of the Council of 15 May 2014 on markets in financial instruments and amending Directive 2002/92/EC and Directive 2011/61/EC

Siste nytt

EØS-komitebeslutning ratifisert 2.12.2019 av Island (og tidligere av Norge og Liechtenstein). Beslutningen trer i kraft 3.12.2019

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.3.2019)

Sammendrag av innhold
Parlamentet og Rådet har vedtatt revisjon av direktiv 2004/39 om markeder for finansielle instrumenter (MiFID). Revisjonen er delt opp i ett direktiv (MiFID II) og én forordning (MiFIR). Revisjonen innebærer en videreutvikling av regelverket som ble etablert ved MIFID I.

MiFID II ble vedtatt i EU 15. mai 2014. Direktivet trer i kraft i EU 3. januar 2018.

MIFID II inneholder:

• Drift av organisert handelsfasilitet blir ny investeringstjeneste.

• Fastsettes uttrykkelig at MiFID II kommer til anvendelse ved verdipapirforetaks distribusjon av egenutstedte produkter.

• Unntakene fra direktivets anvendelsesområde er justert. Dette gjelder enkelte av unntakene for varederivatforetak og unntaket for foretak som utelukkende handler for egen regning for å sikre at foretak som driver høyfrekvenshandel omfattes av direktivet.

• Styrking av egnethetskravene for styret og ledelse av verdipapirforetak.

• Spesifikke organisatoriske krav til verdipapirforetak som driver algoritmehandel eller som tilbyr direkte markedstilgang ("direct electronic access").

• Styrking av investorbeskyttelsen, herunder skjerpede krav for uavhengig rådgivning, ytterligere informasjonspliktregler, begrensning av adgangen til å tilby investeringstjenester på "execution only"- basis, vederlag fra andre enn kunden, samt regulering av kryssalg.

• Styrking av kravene til god forretningsskikk ved ytelse av investeringstjenester til kvalifiserte motparter.

• Multilaterale handelsfasiliteter skal kunne registreres som særskilte markeder for små og mellomstore bedrifter.

• Strengere regler for rapportering og konsolidering av informasjon om utførte transaksjoner. Informasjonen skal offentliggjøres gjennom godkjent offentliggjøringsordning ("approved publication mechanisms") og konsolidert offentliggjøringssystem( "consolidated tape providers").

• Krav om at tilsynsmyndighetene skal ha kompetanse til å overvåke posisjoner i derivater, innhente informasjon om posisjonene og under gitte forutsetninger kreve reduksjon av posisjoner.

• Styrking av tilsynsmyndighetenes adgang til å pålegge sanksjoner for overtredelser, herunder at tilsynsmyndighetene skal ha anledning til å pålegge overtredelsesgebyr.

• Definisjonen av finansielle instrumenter utvides til å omfatte utslippskvoter etter direktiv 2003/87/EC.

Rettslige konsekvenser
Verdipapirlovutvalget har utredet og forelått gjennomføring av direktivet, jf. NOU 2017:1. Stortinget vedtok i lovvedtak 66(2017-2018), på bakgrunn av forslag i Prop. 77 L (2017-2018), endringer i verdipapirhandelloven som gjennomfører MiFID II og MiFIR. De nye lovreglene, med unntak av § 8-1 om inkorporasjon av MiFIR, trådte i kraft 1. januar 2019. Finanstilsynet fastsatte i desember 2017 forskrifter som innebar at norsk regelverk fra 1. januar 2018 var materielt i samsvar med kravene i MiFID II og speilet MiFIR. MiFID II-forskriften ble opphevet da de nye lovreglene i verdipapirhandelloven trådte i kraft i januar 2019. MiFIR forskriften forblir i kraft frem til EØS-komitébeslutningen om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen trer i kraft, og vil da bli avløst av den nye inkorporasjonsbestemmelsen i verdipapirhandellovens § 8-1.

Direktivet omfattes av samme EØS-komitebeslutning som forordning 600/2014 (MiFIR). Som opplyst i Prop. 100 S (2015-2016) kapittel 10.7.3.5 vil Stortingets samtykke bli innhentet til EØS-komitebeslutningen om innlemmelse av MiFIR i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Norske foretak er som nevnt allerede regulert i samsvar med kravene i MiFID II og MiFIR, samt det utfyllende regelverket. EØS-komitebeslutningene om innlemmelse vil slik sett ikke innebære negative økonomiske eller administrative konsekvenser for norske foretak. Innlemmelse vil, på den annen side, bidra til å sikre at norske foretak får rettigheter i EØS-markedet på linje med foretak basert i EU. Dette må anses positivt for aktører i det norske verdipapirmarkedet og for effektiviteten i markedet generelt. Det vises også til omtalen av økonomiske og administrative konsekvenser i Prop. 77 L (2017-2018).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.Det vises også til NOU 2017:1, Prop. 77 L (2017-2018) og Stortingets Finanskomites behandling i Innst. 293 L (2017-2018).

Vurdering
Direktivet anses EØS-relevant og akseptabelt.

Status
Direktivet er foreøpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
20.10.2011
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
15.05.2014
Gjennomføringsfrist i EU
03.07.2016
Anvendelsesdato i EU
03.01.2017
Hjemmel eller endrer
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge, Island og Liechtenstein (fullført)
EØS-beslutningens ikrafttredelse
03.12.2019
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
03.12.2019

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
10.04.2019
Høring
Høring publisert
28.02.2018
Høringsfrist
30.04.2018
Lovproposisjon
Gjennomføring i norsk rett
Dato
04.12.2017
Anvendes fra i Norge
01.01.2018
Annen informasjon

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32014L0065
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro