Forordningen definerer nærmere krav til STS. Konseptet til en STS er relatert til strukturen i verdipapiriseringen og ikke til de underliggende aktiva. STS-verdipapiriseringer er nærmere definert i artikkel 6 og 7. Kredittinstitusjoner mv. er ikke forhindret fra å investere i verdipapiriseringer som ikke kvalifiserer som STS, men investeringer i ikke-STS verdipapiriserte produkter vil få høyere kapitalkrav. Det fastslås også at Kommisjonen ikke har til hensikt å endre verdipapiriseringsreglene som ble innskjerpet etter finanskrisen. Fra Baselkomiteen foreligger det retningslinjer som foreløpig ikke er tatt inn i EU-lovgivningen. Det skal utpekes en myndighet som har ansvar for å føre tilsyn med verdipapirisering.

STS-verdipapiriseringer skal kunne benyttes både for verdipapiriseringer med lang og kort løpetid, inkludert såkalte ABCP-verdipapiriseringer (asset-backed commercial paper). Regelen om 5 pst. tilbakeholdelse av egne papirer videreføres. Det er "originator" og "sponsors" ansvar å påse at STS-verdipapiriseringene tilfredsstiller kravene og at dette rapporteres til ESMA for videre publisering. Det fremheves at investor selv må gjennomføre en virksomhetsgjennomgang (due dilligence).

Forordningen omfatter tradisjonell verdipapirisering (true sale). Syntetisk verdipapirisering godtas ikke som STS, men EBA er gitt mandat til å utrede et rammeverk for STS som skal gjelde for syntetisk verdipapirisering.

Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant.

Gjennomføring av forordningen i norsk rett vil kreve endringer i finansforetaksloven med tilhørende forskrifter.

Andre opplysninger
I norsk rett er verdipapirisering regulert i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-36 til 2-39. Bestemmelsene om verdipapirisering gjelder i korte trekk bankers adgang til å overdra en fastsatt låneportefølje til et aksjeselskap som ikke er finansforetak, og som skal finansiere ervervet av låneporteføljen ved opptak av obligasjonslån i verdipapirmarkedet. Disse reglene er (som en del av vedtaket til ny finansforetakslov) besluttet opphevet fra 1. januar 2016. I forarbeidene til opphevelsen, Prop. L. 125 (1013-2014), er det vist til at regelverket for verdipapirisering ikke er godt nok, blant annet ved at foretakene som overtar låneporteføljene ikke er underlagt krav om konsesjon, kapitalkrav eller tilsyn. Det er også vist til den negative rollen slike transaksjoner spilte under finanskrisen i 2007-2008. Videre vises det til at kan det bli aktuelt å gi nye regler om verdipapirisering på et senere tidspunkt, blant annet avhengig av hva som skjer på dette området i EU. Det sentrale er at et slikt regelverk må stille betryggende krav til slike transaksjoner. Regelverket om obligasjoner med fortrinnsrett (som videreføres i finansforetaksloven) – som kan sees som en form for verdipapirisering – er et eksempel på et slikt regelverk.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Forordningen ble vedtatt i EU 12. desember 2017 og trer i kraft 1. januar 2019. Den er til vurdering på EFTA-siden for innlemmelse i EØS-avtalen.