Forordning 1321/2014 inneholder en videreføring av regelverket i forordning 2042/2003 (sikring av kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøy som er registrert i en EU-medlemsstat (Part-M)), samt en rekke nye krav til sikring av kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøy som er registrert i tredjeland og som anvendes av EU-/EØS-operatører (Part-T). Videre foreslås det enkelte endringer til forordning (EU) nr. 965/2012 om flygeoperasjoner så langt det gjelder krav til fartøy registrert i tredjeland og som skal opereres av EU-/EØS-operatører gjennom innleieavtaler.

Nærmere om innholdet

Begrepet «store luftfartøyer» er erstattet med begrepet «komplekse motordrevne luftfartøyer». Det er innført krav for luftfartøy som anvendes til ervervsmessig lufttransport.

Videre inngår et nytt Annex V som skal kalles Part-T. Formålet med kravene i Part-T er å sikre at den kontinuerlige luftdyktighet for luftfartøy registrert i et tredjeland og som anvendes av EU-/EØS-operatører eller av operatør/eier som er bosatt i EU/EØS, overholder de vesentlige krav i forordningen.

Kravene i Part-T skal kun gjelde for luftfartøy registrert i et tredjeland og som anvendes av operatør som krever et sertifikat i henhold til Part-ORO eller Part-ORA. Dette gjelder likevel ikke for luftfartøy som anvendes under en wet-lease-in eller code sharing-avtale, eller som anvendes innenfor EU/EØS eller fra EU/EØS, av operatør som er etablert i eller har bopel i EU. Kravene til Part-T gjelder for hvert enkelt luftfartøy samt ut over de krav som registreringsmedlemsstaten stiller.

Videre er det gjort mindre endringer i forordning 965/2012 når det gjelder krav til fartøy registrert i tredjeland som skal opereres i EU/EØS-området gjennom leasing-avtaler. Endringene består i en oppdatering av bestemmelser i Part-ARO og Part-ORO, slik at forbudet mot å operere luftfartøy som befinner seg på «safety-listen» i henhold til forordning (EF) nr. 2111/2005 presiseres. Det tas også inn ytterligere vilkår for å kunne benytte dry-lease av fartøy fra tredjeland. Foruten å demonstrere at kravene i forordningen er oppfylt, og at fartøyet er utrustet iht. gjeldende felleseuropeiske krav, må innleier demonstrere at leien ikke kan foretas fra et annet medlemsland. Det fastsettes også at leieperioden ikke kan være av lengre varighet enn syv måneder. I tillegg gjøres det enkelte redaksjonelle endringer for å tilpasse henvisninger.

I Norge er forordning (EF) nr. 2042/2003 implementert gjennom forskrift 24. mai 2005 nr. 462 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 2042/2003 av 20. november 2003 om
kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og-utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften).

Forordning 965/2012 er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner. Forordningens vedlegg I til og med V vil tre i kraft 28. oktober 2014.

Merknader
Forordning 1321/2014 er gitt med hjemmel i forordning 216/2008 (basisforordningen) som igjen har hjemmel i TFEU art. 100.

Rettsakten tilhører gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet). Rettsakten vil gjennomføres gjennom endring av forskrift 24. mai 2005 nr. 462 (vedlikeholdsforskriften) og forskrift 7. august 2013 nr 956 om luftfartsoperasjoner.

Gjennomføring av rettsakten vil medføre begrensede administrative og økonomiske konsekvenser. Luftfartstilsynet vil måtte endre en del referanser til Part-M og Part-145 i interne prosedyrer og standardbrev. Også aktørene i markedet må endre en del referanser i sine prosedyrer. Endringene antas ikke å få praktiske eller økonomiske konsekvenser for norske operatører eller norske myndigheter ut over dette.

Sakkyndige instansers merknader
Saken har vært behandlet i Spesialutvalget.

Det har vært gjennomført nasjonal høring fra 14. oktober 2013 til 15. desember 2013. Luftfartstilsynet mottok 14 svar fra høringsinstansene som alle var positive til endringene.

Vurdering
Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet ser positivt på regelverket i forordning 1321/2014. Bestemmelsene vil kunne bidra til å sikre, og opprettholde, et høyt og ensartet sikkerhetsnivå for sivil luftfart i Europa.

Rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst.

Status
Forslaget til ny rettsakt ble opprinnelig publisert av EASA som NPA (Notices of Proposed Amendment) 2010-10 den 10. august 2010. Høringsfristen var 10. desember 2010. Innen utløpet av fristen hadde EASA mottatt 131 kommentarer, fra 34 nasjonale luftfartsmyndigheter, bransjeorganisasjoner og private selskap.

Alle mottatte kommentarer ble innarbeidet i to kommentar/svardokument (CRD) som ble kunngjort av EASA hhv. 15. desember 2011 og 20. mars 2012. Interesserte ble gitt mulighet til å kommentere CRD.

EASA publiserte en oppdatering av saken 27. november 2012 gjennom Opinion nr. 06/2012.

Luftfartstilsynet har i flere sammenhenger oppfordret de berørte aktørene i markedet om å besvare høringene fra EASA.

Informasjon om EASA Opnion nr. 06/2012 ble publisert på Luftfartstilsynets internettside.

Regelverksforslagene har flere ganger vært diskutert i EASA- komiteens møter. Det har underveis i prosessen blitt ytret reservasjon fra flere stater mot løsningen som er valgt i forslaget.

Kommisjonen vedtok forordning (EU) nr. 1321/2014 den 26. november 2014 og denne ble publisert i EU-tidende 17.12.2014.