For å få et mål på toksisiteten til dioksiner og dioksinlignende PCB, har WHO utviklet enheten toksisk ekvivalensfaktor, TEF, til bruk ved risikovurdering og kontrollformål. Beregningsmetoden av TEF fra 1998 (TEF1998) har vært i bruk fram til i dag, til tross for at WHO i 2005 endret beregningen av TEF-faktorene, basert på ny kunnskap. I det nye regelverket erstatter TEF2005 TEF1998.

European Food Safety Authority (EFSA), har på oppfordring fra Kommisjonen laget en rapport som inneholder resultater fra dioksinanalyser av mat og fôr i hele EØS-området. I denne rapporten er de nye TEF-faktorene, TEF2005, tatt i bruk. På bakgrunn av innsamlet materiale og EFSAs rapport, viste det seg nødvendig å modifisere både maksimumsgrensene og terskelverdiene for innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i fôrvarer. Nivåene går fram av forordningen.

Kommisjonen oppfordret også EFSA til å lage en rapport om innholdet av NDL-PCB i mat og fôr. EFSA konkluderte med at seks indikator-PCB (kongenere) er representative for over halvparten av NDL-PCB som finnes i mat og fôr. På den bakgrunn, og for å være litt pragmatisk, valgte EFSA å bruke summen av disse seks PCB som grunnlag, når det nå innføres grenser for maksimalt tillatt innhold av NDL- PCB i fôrvarer. Det har ikke vært grenser for innhold av NDL- PCB før. Nå er det satt absolutte grenseverdier, men ingen terskelverdier for innholdet av dem.

Selv om det er mulig å ha en lavere kvantifiseringsgrense, LOQ, opererer mange analyselaboratorier med LOQ på 0,5 -1 ng NDL-PCB/kg produkt. Dersom NDL-PCB ikke blir funnet i en prøve, uttrykkes analyseresultatet som lik den øvre påvisningsgrensen for stoffet. Dette vil i noen tilfeller føre til et nivå nær maksimumsgrensen, selv om en ikke kan påvise noen forekomst av NDL-PCB. Ut fra dette, vil det være nødvendig å revurdere grenseverdiene for NDL-PCB innen tre år. I mellomtiden vil datagrunnlaget, som skal være bakgrunnsmateriale for vurderingen, blitt større og bedre.

Vedlegg I til direktiv 2002/32/EF seksjon 5 omfatter i pkt. 1 dioksiner og i pkt. 2 summen av dioksiner og dioksinlignende PCB uttrykt ved WHO-TEF 2005 (toksiske ekvivalensfaktorer) for ulike fôrmidler. Siden TEF er endret, vil øvre grense for tillatt innhold i ulike fôrmidler også være endret. I pkt. 3 i samme vedlegg og seksjon er grenseverdiene for største tillatte innhold av ikke-dioksinlignende PCB for ulike fôrmidler tatt inn, og dette er, som tidligere nevnt, nye bestemmelser.

I vedlegg II til direktivet er terskelverdiene for innhold av dioksiner og summen av dioksiner og dioksinlignende PCB tatt inn. Disse er også uttrykt ved WHO-TEF 2005, og er derfor endret fra tidligere. Endringene er fastsatt i samsvar med vedtak i den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, seksjon fôrvarer. Rettsakten trer i kraft i EU 17. april 2012.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer, fôrvareforskriften. Der vil vedlegg 1 bli noe omstrukturert og grenseverdiene som framgår i punktene 27 a, 27 b, 27 c og 27 d blir erstattet med nye verdier basert på WHO TEF-faktorer 2005. Et nytt punkt blir tilføyd, og det omfatter maksimumsgrenser for tillatt innhold av ikkedioksinlignende PCB i fôrvarer, uttrykt ved WHO-TEF 2005.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil få økonomiske konsekvenser for Mattilsynets tilsynsaktivitet. Nå skal det også kontrolleres for innhold av ikkedioksinlignende PCB i fôrvarer. Hvor omfattende kontrollen skal være, og dermed hvor store analysekostnadene blir, er foreløpig ikke drøftet. Det vil imidlertid vurderes ved fastsettelsen av Mattilsynets overvåkings- og kontrollprogram for fôrvarer for 2013.

Endringene i grenseverdier og terskelverdier for innhold av dioksiner, dioksinlignende PCB og ikkedioksinlignende PCB i fôrvarer, medfører noe lavere grenser for tillatt innhold i visse fôrmidler. De nye grenseverdiene vil ikke skape problemer for fôrindustrien. Det vil imidlertid bli krav om prøvetaking for å tilfredsstille kravet til innhold av ikkedioksinlignende PCB, og det blir en ekstrakostnad for industrien. Omfanget vil avhenge av hvilke råvarer som brukes i fôrproduksjonen, og er derfor vanskelig å tallfeste.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er fastsatt i EU og er til vurdering i EFTA/EØS-statene.