Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/36/EF av 30. juni 1997 om endring av rådsdirektiv 89/552/EØF om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene
Ansvarlig departement: Kulturdepartementet
Sakstype: Direktiv
Behandlende organ: Ferdigbehandlet
Saksområde: IT, telekom og medier: audiovisuelle tjenester (del av EØS-avtalens vedlegg 11)
BAKGRUNN (fra departementets bakgrunnsnotat - juni 1999)
Sammendrag av innhold
Direktiv 89/552/EØF er del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-1992), bind 10, s. 251), og har som formål å sikre uendret videresending av fjernsynssendinger innenfor EU/EØS-området. Sendingene må være i samsvar med visse minimumskrav, bl.a. omfang og innhold av reklame, sponsing i sendingene og beskyttelse av mindreårige mot programmer som inneholder pornografi eller vold i strid med nasjonale regler. Direktivet inneholder også kvotebestemmelser som skal sikre produksjon og distribusjon av europeiske program. Det enkelte medlemsland kan fastsette mer detaljerte eller strengere regler for de kringkastingsselskaper som hører under deres jurisdiksjon, dvs. er etablert i medlemslandet.
Endringsdirektivet presiserer det nåværende etableringskriteriet, som avgjør jurisdiksjonsland for den enkelte fjernsynskanal. Kvotebestemmelser beholdes med mindre justeringer. TV-salgsendinger underlegges særskilt regulering, og tillatt omfang av slike sendinger utvides fra en til tre timer pr. dag. Egenreklame, dvs. en kanals omtale av egne produkter og programmer, skal i visse tilfeller følge reklamereglene både hva angår plassering og omfang. Trailers, dvs. utdrag av programmer, regnes som programmer. I direktivets artikkel 3 er det innført en ny bestemmelse som pålegger medlemslandene å sørge for at kanaler under deres jurisdiksjon, med enerett til sending av viktige sportsbegivenheter av nasjonal og/eller europeisk interesse, utøver disse rettigheter slik at en betydelig del av befolkningen i en medlemsstat som ønsker å motta sendingene kan gjøre det.
Kommisjonen er i artikkel 22b pålagt innen 30. juli 1998 å avgi en utredning av fordeler og ulemper ved ulike foranstaltninger som har til hensikt å lette foresattes kontroll med mindreåriges programtilbud. Etter art. 22 er medlemslandene fortsatt pålagt å sørge for at sendinger som kan skade mindreåriges fysiske, psykiske eller moralske utvikling sendes på tidspunkt eller utstyres med foranstaltninger somn gjør at mindreårige normalt ikke vil kunne se dem. Nytt er at slike sendinger skal merkes med en advarsel hvis de sendes ukodet. Medlemslandene skal som tidligere hindre sending av programmer som i alvorlig grad kan skade mindreåriges utvikling.
I samsvar med artikkel 23 a er det opprettet en kontaktkomité som består av representanter fra medlemslandene. Komitéen skal følge praktisieringen av det nye direktivet og utviklingen av TV-lovgivningen i landene.
Merknader
Diretkivet krever en endring av gjeldende norske jurisdiksjonsbestemmelser for fjernsynskanaler i kringskastingsloven og –forskriften. En EØS-komité-beslutning om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil derfor for Norges del bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Det vil deretter bli fremmet stortingsproposisjon om innhenting av slikt samtykke.
Regulering av utøving av enerett til sending av viktige sportsbegivenheter vil også måtte gjennomføres. Definisjonen av reklame må endres til å omfatte egenreklame, og regler om merking av programmer iht artikkel 22 må innføres. Norge vil, i samsvar med direktivets artikkel 3, i stor utstrekning kunne ha strengere regler for nasjonale kringkastere enn de regler som direktivet angir for sendinger på tvers av landegrensene. Norge vil kunne møte i Kontaktkomitéen som er opprettet etter direktivets artikkel 23a.
