Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/65/EF av 11. desember 2007 om endring av rådsdirektiv 89/552/EØF om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene
Ansvarlig departement: Kulturdepartementet
Sakstype: Direktiv
Behandlende organ: EU: vurderer EFTA/EØS-utkast til EØS-komitevedtak
Saksområde: IT, telekom og medier: audiovisuelle tjenester (del av EØS-avtalens vedlegg 11)
BAKGRUNN - I (fra Norges EU-delegasjons omtale 14.2.2012)
Direktivet om audiovisuelle medietjenester inn i norsk rett
Sist oppdatert: 14.02.2012 // Norge vil etter avtale med de andre EFTA-landene meddele EU-siden at man tar direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) inn i EØS-avtalen. Direktivet setter rammene for fjernsynsvirksomhet og skal sikre uendret videresending av fjernsynssendinger innenfor EØS-området.
Direktivet fastsetter minimumskrav til reklame, men det er intet til hinder for at noen land velger å ha strengere bestemmelser. Således vil Norges totalforbud mot reklame for alkohol i alle media under norsk jurisdiksjon være i samsvar med direktivet.
Reklameforbudet er et viktig virkemiddel i Regjeringens arbeid for å motvirke skadelig konsum av alkohol.
- Ved innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen legger vi til grunn at også forbudet mot alkoholreklame i rettede sendinger fra utlandet kan bestå. Norge så det som naturlig at dette ble bekreftet gjennom en videreføring av det skriftlige unntaket vi har etter dagens TV-direktiv. Det ville tydeliggjort de rettslige rammene. Dette var ikke mulig å få gjennomslag for dette.
- Regjeringen legger til grunn at Norge kan videreføre forbudet mot alkoholreklame i rettede sendinger selv om det skriftlige unntaket faller bort. Dette vil ikke være i strid med direktivets innhold. Det norske generelle forbudet hviler på faglig og helsepolitisk grunnlag. Dette er også i samsvar med utviklingen i EU, hvor hensynet til folkehelsen i økende grad står i fokus. Flere EU-land har en restriktiv holdning til alkoholreklame, sier statsråd Anniken Huitfeldt.
Ved et brudd på reklameforbudet i rettede sendinger fra utlandet kan norske myndighetene gripe inn med ulike sanksjoner som er hjemlet i alkoholloven og kringkastingsloven etter å ha fulgt de prosedyrene som er nedfelt i direktivet. Dette omfatter konsultasjoner med senderlandet og at ESA godkjenner tiltaket. Erfaringene så langt viser at det har vært tilstrekkelig at Helsedirektoratet ber selskapet om å rette seg etter norsk lov.
EØS-komiteen vil antakelig våren 2012 vil kunne fatte beslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen, og direktivet vil sannsynligvis vil være gjennomført i norsk rett i løpet av 2012. De nødvendige lov- og forskriftsendringene vil dreie seg om de rettslige rammene for fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.
BAKGRUNN - II (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.10.2010)
Sammendrag av innhold
Nåværende direktiv er en del av EØS-avtalen og har som formål å sikre uendret videresending av fjernsynssendinger innenfor EU/EØS-området. Sendingene må være i samsvar med visse minimumskrav til bl.a. omfang av og innhold i reklame, sponsing i sendingene og beskyttelse av mindreårige mot programmer som inneholder pornografi eller vold i strid med nasjonale regler. Direktivet inneholder også kvotebestemmelser som skal sikre produksjon og distribusjon av europeiske program, samt en bestemmelse som skal sikre at en betydelig del av befolkningen får tilgang til viktige begivenheter. Det enkelte medlemsland kan fastsette mer detaljerte eller strengere regler for de kringkastingsselskap som hører under deres jurisdiksjon.
Direktiv 2007/65/EF innebærer følgende hovedendringer i TV-direktivet:
• Direktivets virkeområde utvides til å omfatte alle typer audiovisuelle medietjenester uansett hvilken plattform de leveres fra. Det skal være en gradert regulering basert på en sondring mellom lineære (for eksempel tradisjonell kringkasting) og ikke-lineære tjenester (for eksempel on-demand-tjenester). Senderlandsprinsippet som i dagens direktiv gjelder fjernsynssendinger videreføres også for ikke-lineære tjenester.
• Et sett av minimumsregler i direktivet gjelder for alle typer audiovisuelle medietjenester. Disse omfatter kjerneområder i gjeldende tv-direktiv som beskyttelse av mindreårige, identifikasjon av medietjenestetilbyderen, identifikasjon av kommersielle budskap og kvalitative restriksjoner for kommersielle budskap. I tillegg inneholder direktivet særregler for kringkastingssendinger og for ikke-lineære tjenester, der de førstnevnte er langt mer omfattende enn de sistnevnte.
• Kringkastere gis en rett til å sende korte nyhetsreportasjer om viktige begivenheter.
• Et mer liberalt reklameregelverk i form av bl.a. mer fleksibelt regelverk for reklameavbrudd. Medlemslandene gis anledning til å legalisere produktplassering i visse programmer.
• Det etableres prosedyrer for å håndtere rettede sendinger på kringkastingsområdet. Prosedyrene er basert på en konsultasjonsordning som ikke leder til bindende tiltak overfor kringkastere, supplert med en prosedyre for bindende tiltak fra mottakerlandets side i omgåelsestilfeller. For ikke-lineære tjenester etableres en adgang til å fravike senderlandsprinsippet i enkelte tilfeller tilsvarende reglene i e-handelsloven § 5.
• Direktivet forplikter medlemslandene til å vurdere å innføre selv- eller co-reguleringsordninger på visse områder.
Merknader
Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting med tilhørende forskrifter gjennomfører gjeldende direktiv. På enkelte områder har Norge benyttet muligheten til å ha strengere regler enn direktivet, for eksempel ved forbud mot alkoholreklame og reklame særlig rettet mot barn.
Innlemmelsen av det nye direktivet i EØS-avtalen vil kreve endringer i kringkastingsloven med forskrifter. Utvidelsen av direktivets virkeområde til å omfatte også ikke-lineære tjenester kan også få konsekvenser for annen lovgivning.
De norske interessene i forbindelse med revisjonen av tv-direktivet ble fremmet ved flere anledninger mens forslaget til direktiv var under behandling, bl.a. i fire EFTA-uttalelser som Norge har tatt initiativet til.
EFTA-uttalelsen i 2003 inneholdt bl.a. følgende hovedpunkter:
• Viktig at direktivet fortsatt blir et minimumsdirektiv, dvs. at medlemslandene har adgang til å ha strengere nasjonal regulering.
• Bestemmelsene om beskyttelse av mindreårige må ikke svekkes.
• Reguleringen av reklame og sponsing bør i stor utstrekning beholdes.
EFTA-uttalelsen i 2005 inneholdt bl.a. følgende hovedpunkter:
• Positiv til et nytt regelverk for ikke-lineære tjenester som inneholder de viktigste prinsippene fra tv-direktivet, særlig beskyttelse av mindreårige. Forholdet til andre EU-regelverk samt virkemidler og tilsyn ift de ulike tjenestene må utredes nærmere.
• Det må tas hensyn til bekymringene mange medlemsland har uttrykt om sendinger fra et medlemsland rettet mot seerne i et annet, såkalte rettede sendinger.
• Eksisterende regulering for reklame knyttet til alkohol, tobakk, legemidler og beskyttelse av mindreårige bør beholdes og utvides til ikke-lineære tjenester. Skepsis til en legalisering av produktplassering.
EFTA-uttalelsen fra juli 2006 inneholdt følgende uttalelser i tillegg til de som fremgår av tidligere uttalelser:
• Pengespill bør unntas direktivets virkeområde.
• Det er nødvendig å finne en egnet løsning for rettede sendinger. En mulig løsning kan være en tilsvarende bestemmelse som finnes i Europarådets fjernsynskonvensjon om at slike rettede sendinger skal følge mottakerlandets reklameregelverk.
• Presisere at medlemsland har adgang til å ha strengere regulering enn minimumsreglene i direktivet selv på områder som også reguleres av direktivet om urimelig handelspraksis (UCP-direktivet 2005/29/EC).
EFTA-uttalelsen fra mars 2007 kommenterte utfallet av parlamentets avstemning. Kommentarene videreførte posisjonene fra tidligere uttalelser. Som det vil fremgå av oversikten over nye regler i direktivet over, har EFTAs synspunkter i varierende grad fått gjennomslag i den endelige direktivteksten.
Sakkyndige instansers merknader
Kultur- og kirkedepartementet har behandlet forslaget til revisjon av TV-direktivet i samarbeid med berørte departementer. Det er arrangert to offentlige høringer. I 2005 ble et høringsmøte om fremlagte temanotater arrangert, og det ble innhentet skriftlige høringsuttalelser fra berørte parter. I 2006 har direktivforslaget til EU-Kommisjonen vært på høring med høringsfrist 10. mars. Det har innkommet en rekke høringsuttalelser bl.a. fra markedsaktører, medieforskere og berørte departementet og underliggende etater. Høringsuttalelsene har vært sprikende. Disse har blitt vurdert i forbindelse med utarbeidelse av EFTA-uttalelser. Siste EFTA-uttalelse ble også forelagt berørte departementer før den ble sendt ut. Revisjonsprosessen har også vært diskutert i spesialutvalg for kommunikasjoner en rekke ganger. Kultur- og kirkedepartementet vil fortsette samarbeidet med berørte organer i forbindelse med implementeringen av direktivet, i tillegg til at gjennomføringsforslag vil bli sendt på høring.
Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.1
Andre opplysninger
Enkelte berørte departementer og Medietilsynet er trukket inn i arbeidet med implementering av det nye direktivet. Arbeidet er foreløpig i startfasen, og øvrige berørte offentlige instanser vil bli trukket inn i arbeidet underveis i den grad dette er naturlig. Forslag til endringer i lov og forskrift vil bli hørt på vanlig måte, jf. regelverksinstruksen.
Status
Direktivet ble vedtatt i EU 17. desember 2007, og er nå til vurdering i EØS/EFTA-landene.
