Tiltak mot EM-infeksjon hos hunder: endringer til liste

Tittel

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/878 av 18. juni 2018 om vedtakelse av listen over medlemsstater eller deler av medlemsstaters territorium som overholder reglene for kategorisering fastsatt i artikkel 2 nr. 2 og 3 i delegert forordning (EU) 2018/772 med hensyn til anvendelse av forebyggende helsetiltak for å bekjempe infeksjon med Echinococcus multilocularis hos hunder

Commission Implementing Regulation (EU) 2018/878 of 18 June 2018 adopting the list of Member States, or parts of the territory of Member States, that comply with the rules for categorisation laid down in Article 2(2) and (3) of Delegated Regulation (EU) 2018/772 concerning the application of preventive health measures for the control of Echinococcus multilocularis infection in dogs

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 12.7.2019

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.8.2019)

Sammendrag av innhold
Rettsakten er en underliggende rettsakt til Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2018/772 av 21. november 2017 om supplering av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 576/2013 med hensyn til forebyggende tiltak mot Echinococcus multilocularis-infeksjon hos hunder, og oppheving av delegert forordning (EU) nr. 1152/2011.

Rettsakten fastsetter en liste over EU-medlemsstater som oppfyller kategoriseringsreglene i artikkel 2(2) i forordning (EU) 2018/772. Dette er medlemsstater som kan dokumentere at Echinococcus multilocularis-infeksjon (EM-infeksjon) ikke er etablert i landet fordi det ikke finnes vill rødrev der. Malta er oppført på denne listen.

Rettsakten fastsetter også en liste over EU-medlemsstater som oppfyller kategoriseringsreglene i artikkel 2(3) i forordning (EU) 2018/772. Dette er medlemsstater som kan dokumentere at ville hovedverter for EMfinnes i hele eller deler av landet, men at parasitten aldri er påvist hos dem. Finland, Det forente kongerike (UK) og Irland er oppført på denne listen.

Listeføringen innebærer kravet om behandling mot EM-infeksjon, som er fastsatt i forordning (EU) 2018/772, gjelder for innførsel av hunder til de fire nevnte medlemsstatene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift 19. mai 2016 nr. 542 om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Dersom Norge blir kategorisert og listeført etter forordning (EU) 2018/772, kan dagens krav om EM-behandling av hunder som innføres hit til landet opprettholdes. Det får i så fall ingen nye administrative eller økonomiske konsekvenser verken for dyreeiere eller behandlende veterinærer. Hunder som føres direkte fra Norge til de fire listeførte EU-medlemsstatene vil fortsette å være unntatt fra krav om EM-behandling.

Blir Norge derimot ikke kategorisert og listeført, må dagens behandlingskrav for innførsel av hunder hit til landet oppheves. På kort sikt innebærer det en administrativ og økonomiske lettelse for dyreeierne. Sannsynligheten for at EM blir innført til og spredt i Norge vil øke. Dermed øker også sannsynligheten for å få tilfeller av EM-infeksjon hos mennesker som er blitt smittet her til lands, med de samfunnsøkonomiske tapene det medfører. Den norske befolkningen kan bli utsatt for større smittepress enn i andre europeiske land på grunn av våre tradisjoner med jakt, bærplukking og andre utendørsaktiviteter. Det skal imidlertid bemerkes at selv i land hvor EM er endemisk, er humane EM-infeksjoner forholdsvis sjeldne. Hunder som føres fra Norge til de listeførte EU-medlemsstatene vil ikke lenger være unntatt fra kravet om behandling. Dyreeierne vil måtte sørge for at hundene behandles. Det vil medføre en ny kostnad for dyreeierne.

Dersom Norge blir kategorisert og listeført etter forordning (EU) 2018/772, vil retten til å beholde kravet om EM-behandling av hunder som innføres hit til landet være betinget av at dagens program for EM-overvåkning hos vill rødrev, ulv og mårhund opprettholdes på samme nivå. Programmet driftes av Mattilsynet i samarbeid med Veterinærinstituttet. Kostnadene ved gjennomføring av programmet er i størrelsesorden 1 mill. kroner per år. Programmet finansieres allerede over Mattilsynets budsjett og vil ikke kreve at tilsynet får økt bevilgningene sine.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Forordning (EU) 2018/772 erstatter forordning (EU) nr. 1152/2011, som fastsetter tilsvarende krav om EM-behandling og som listefører Finland, Irland, Malta og UK med rett til å kreve at behandlingen gjennomføres ved innførsel av hunder til sine områder. Finland, Irland og UK har opprettholdt retten til å kreve behandling på bakgrunn av at de kontinuerlig har bevist at EMikke forekommer i deres ville hovedvertpopulasjoner. Malta har opprettholdt retten på bakgrunn av å ha bevist at det ikke finnes en vill hovedvertpopulasjon på øya og at EM aldri er påvist hos tamme hovedvertsdyr.

Ifølge Verdens naturvernunion finnes det ikke rødrev på Malta. Dette, i tillegg til at Malta har bevist at det ikke finnes en vill hovedvertpopulasjon på øya og at EM aldri er påvist hos tamme hovedvertsdyr, gjør at Malta anses å oppfylle kategoriseringsvilkårene i forordning (EU) 2018/772 artikkel 2(2). Malta listeføres derfor som et land som oppfyller disse vilkårene i hele landet.

Det finnes en vill hovedvertspopulasjon (rødrev) i hele Finland, Irland og UK. Siden 1. januar 2012 har alle de tre landene gjennomført et overvåkningsprogram i rødrevpopulasjonene sine i samsvar med kravene i forordning (EU) nr. 1152/2011 uten å påvise EM-infeksjon. For øvrig er EM-infeksjon meldepliktig etter landenes nasjonale lovgivning. Finland, Irland og UK anses derfor å oppfylle kategoriseringsvilkårene i forordning (EU) 2018/772 artikkel 2(3). Finland, Irland og UK listeføres derfor som land som oppfyller disse vilkårene i hele landet.

Norge har i dag rett til å kreve EM-behandling av hunder som innføres hit til landet. Retten ble oppnådd ved at Norge ble oppført på listen i Del a i vedlegg I til forordning (EU) nr. 1152/2011 med en teknisk tilpasningstekst da forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen, jf. EØS-komitébeslutning nr. 103/2012. På tilsvarende måte som Finland, Irland og UK har Norge beholdt retten til å kreve behandling ved å gjennomføre et overvåkningsprogram hos ville hovedvertsdyr uten å påvise EM-infeksjon og ved å ha meldeplikt for sykdommen.

Alternativ 1: I EØS-posisjonsnotatet for forordning (EU) 2018/772 har Mattilsynet gitt uttrykk for at EØS-avtalens protokoll 1 punkt 4 (a) og (d), jf. protokoll 1 til avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av overvåkningsorgan og en domstol (ODA), innebærer at ESA har de funksjonene som Kommisjonen har etter forordningens artikkel 2, 3, 4 og 5. Dette innebærer at myndigheten til å treffe avgjørelser om kategorisering og listeføring av EFTA-stater vil ligge hos ESA. Retten til å beholde krav om EM-behandling av hunder som innføres hit til landet kan oppnås ved at Norge søker ESA om kategorisering og listeføring og at ESA imøtekommer søknaden. Det vises for øvrig til EØS-notatet som er skrevet på forordning (EU) 2018/772.

Alternativ 2: Et alternativ til å søke ESA om kategorisering og listeføring, er å be om at Norge føres opp på listen i del 2 i vedlegget til denne rettsakten med en teknisk tilpasningstekst når den tas inn i EØS-avtalen. Det vil være en teknisk tilpasning tilsvarende den Norge nå har til forordning (EU) nr. 1152/2011. For ikke å tape retten til å kreve EM-behandling i en overgangsperiode, bør denne rettsakten i så fall tas inn i EØS avtalen samtidig med forordning (EU) 2018/772. Et lite usikkerhetsmoment knyttet til denne framgangsmåten kan være at Norge ikke oppfylte kravene som forordning (EU) nr. 1152/2011 stiller til EM-overvåkningsprogram fullt ut i 2013. Dette førte likevel ikke til at Norge mistet EM-fristatusen sin. Det førte heller ikke til at Norge mistet retten til å kreve EM-behandling for innførsel av hunder.

Både alternativ 1 og 2 er mulige løsninger. Men Mattilsynet vurderer alternativ 2 som den mest hensiktsmessige løsningen hvor det bes om en teknisk tilpasning til forordning (EU) 2018/878.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel, med tilpasning som nevnt ovenfor.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
18.04.2018
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
18.06.2018
Anvendelsesdato i EU
01.07.2018
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
29.05.2019
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
11.07.2019
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
11.07.2019

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Landbruks- og matdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
11.07.2019
Anvendes fra i Norge
11.07.2019

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32018R0878
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro