Tilgang til utenlandske transmisjonslinjer for elektrisk kraft: bestemmelser om kompensasjoner og avgifter
Kommisjonsforordning (EU) nr. 774/2010 av 2. september 2010 om fastsettelse av retningslinjer for kompensasjon mellom systemansvarlige nettselskaper og en felles framgangsmåte for fastsettelse av overføringstariffer
Commission Regulation (EU) No 774/2010 of 2 September 2010 on laying down guidelines relating to inter-transmission system operator compensation and a common regulatory approach to transmission charging
Norsk forskrift kunngjort 5.4.2011
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.11.2010; p.t. ikke tilgjengelig på Europaportalen)
Sammendrag av innhold
Bakgrunnen for den nye forordningen er målet om å utvikle et fungerende kraftmarked i EU/EØS. Forordningen er knyttet opp til en forordning om grensekryssende elektrisitet som ble vedtatt som en del av den andre energimarkedspakke fra 2003 og som ble justert gjennom den tredje energimarkedspakke fra 2009 ( se egne EØS-notater omm dette).
Forordning 1228/2003 artikkel 8 (1) gir hjemmel til å introdusere en kompensasjonsmekanisme mellom systemoperatører (ITC-mekanismen) basert på kostnader ved transitt av kraftutveksling. Den åpner også for harmonisering av innmatingstariffer. Formålet med begge er å støtte utviklingen av et felles elektrisitetsmarked i EU/EØS. Forordningen er markert som EØS-relevant. Den endelige formalisering av ITC-mekanismen skjer på bakgrunn av den erfaring som er bygget opp gjennom den frivillige mekanisme som har eksistert mellom systemoperatørene for elektrisitet i Europa gjennom ETSO og nå ENTSO-E. (ENTSO-E er den formelle organsasjon for samarbeid mellom europeiske TSOer på elektristetsområdet. ETSO var forløper til ENTSO-E). Det fremgår i forteksten til forordningen at det har vært svært vanskelig å komme frem til en mer varig frivillig løsning mellom systemoperatørene. Den nye forordningen skal dermed utgjøre en mer bindende og stabilt EU-rettslig grunnlag for å kompensere TSOer for kostnader knyttet til "vertskap" for kraftflyt gjennom sitt TSO-området fra andre områder. TSOer fra tredjeland og fra land som har inngått avtaler med EU (les EØS) skal kunne være med i ordningen på lik linje med som TSOer fra EU-land.
Den nye forrodningen er delt i en A-del og en B-del.
Del A Retningslinjer for en ITC-mekanisme
Frem til i dag har ITC vært basert på frivillige avtaler mellom systemoperatører, med det har blitt stadig vanskeligere å oppnå enighet om den frivillige mekanismen. Bindende retningslinjer skal gi et stabilt grunnlag for hvordan ordningen skal virke. Systemoperatørene skal kompenseres for energitap ved grensekryssende transitt av elekstrisitet.
Systemoperatørene skal etablere et ITC-fond for dette formål. Fondet skal kompensere for 1) kostnader for tap i sentralnettet som følge av transitt og 2) Kostnader for å ha tilgjengelig infrastruktur til transitt. Disse kostnadene består av en transittfaktor (75%) og en lastfaktor (25%).
Samlet årlig kompensasjon for grensekryssende infrastruktur skal være 100. 000. 000 EUR. Bidragene til fondene skal beregnes i henhold til forordningen. Sentralnettsoperatørene (TSOene) skal være ansvarlige for innkreving og utdelinge av alle innbetalinger til fondet og fastsette tidspunktet for betaling. Dette skal gjøres i samarbeid med ERGEG og Kommisjonen. I Norge skal NVE føre tilsyn med at Statnett deltar i ITC-mekanismen. Statnetts netto innbetaling til den bindende EU-forordningens kompensasjonsmekanisme vil kunne endres ved etablering av nye overføringsforbindelser, men vil innledningsvis ligge på i underkant av 5 millioner Euro i året.
Del B Retningslinjer for en felles regulatorisk tilnærming til sentralnettstariffer
Innmatingstariffer skal baseres på harmoniserte intervaller, som for Norden gjennomsnittlig er satt til: intervallet (0 til 1,2) EUR/MWh.
I Storbritannia og Nord-Irland er intervallet fra 0-2,5 EUR/Mwh og i Romania mellom 0 og 2 EUR/Mwh.
For øvrige medlemsstater er intervallet mellom 0 og 0,5 EUR/MWh.
Merknader
Statnett er netto bidragsyter til ordningen under Del A.
Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonen avholdt en bred høring av alle interessenter, som spilte inn sine merknader separat. Statnett spilte inn synspunkter sammen med ENTSO-E.
Vurdering
OED har ved flere anledninger gitt innspill til Kommisjonen i prosessen mot et endelig vedtak i EU. Fra norsk side har en hatt kritiske merknader til ITC ordningen, som kan sees som en handelshindring som svekker en videre integrering av et felles europeisk elektrisitetsmarked. ITC-innbetalingene kan redusere incentiver til nye grensekryssende investeringer i sentralnettet i årene som kommer. Argumentet har vært at transitt gir ikke samme mening ved bruk av implisitt auksjon, slik kraftmarkedet er organisert i Norden. Det betyr at kapasitetsfordelingen ved grensene bestemmes ved markedsdeltakernes bud på kraftbørsen. Dette er den planlagte utviklingen for resten av EU.
Det endelige forslaget til ITC-ordning ble en kompromissløsning som skal gjelde i hele EØS-området. Statnetts årlige utbetalinger reduseres til om lag det halve. Flere land, f.eks Tyskland, har redusert inntektene fra ordningen betydelig.
Når det gjelder harmoniserte tariffer, var det opprinnelige intervallet for Norden satt fra 0 til 0,5 EUR/MWH. Norge spilte inn forslag til et nytt intervall fra 0- 1,2 EUR/MWH og fikk støtte på møtet av Finland, Sverige, Tyskland og Frankrike. Kommisjonens opprinnelige forslag ble endret i tråd med Norges innspill.
Det endelige resultat under denne forordningen er dermed et kompromiss hvor sluttresultat er bedre for Norge ved Statnett enn det det lå an til å bli på et gitt tidspunkt og i forhold til den frivillige avtale som har eksistert mellom TSO-ene før denne formaliseirng gjennom EU-regelverket.
Andre opplysninger
ITC-fondet er i dag satt til 100 000 000 EUR per år. Det blir viktig å følge med på eventuelle forslag om endringer i rammer rundt dette opplegget.
Status
I Electricity Cross Border Committe 24.mars ble det avstemming om utkast til kommisjonsforordning. Komiteen ga en positiv tilbakemelding til forslaget. Forordningen ble vedtatt i EU den 2. september 2010 og publisert i Official Journal 3. september 2010. EFTA-landene mottok forordningen til EØS-behandling den 9.september. Forordningen er sendt ut den 24.9. 2010 til relevante høringsinstanser, dvs til Olje- og energidepartementets kontaktutvalg for EØS-saker for merknader med henblikk på EØS-komitebehandling. Fristen for merknader er satt til 29.9.2010.
I den ovennevnte Elecricity Crossborder Commitee er Norge kun obervatør og slutter seg ikke til komitevedtaket. Den formelle beslutning om skjer gjennom et eget EØS-vedtak i EØS-komiteen. En slik EØS-beslutning forberedes nå. Forordningen vil gjelde fra 1. januar 2011. Etter 3. mars 2011 vil en ny forordning som er hjemlet i den tredje energimarkedspakke, men med samme innhold, avløse forordning 774/2010. Et vedtak i EØS-komiteen vil skje mot slutten av 2010 slik at den kan tre i kraft fra 1. januar 2011 i EØS.
Sammendrag av innhold
Bakgrunnen for den nye forordningen er målet om å utvikle et fungerende kraftmarked i EU/EØS. Forordningen er knyttet opp til en forordning om grensekryssende elektrisitet som ble vedtatt som en del av den andre energimarkedspakke fra 2003 og som ble justert gjennom den tredje energimarkedspakke fra 2009 ( se egne EØS-notater omm dette).
Forordning 1228/2003 artikkel 8 (1) gir hjemmel til å introdusere en kompensasjonsmekanisme mellom systemoperatører (ITC-mekanismen) basert på kostnader ved transitt av kraftutveksling. Den åpner også for harmonisering av innmatingstariffer. Formålet med begge er å støtte utviklingen av et felles elektrisitetsmarked i EU/EØS. Forordningen er markert som EØS-relevant. Den endelige formalisering av ITC-mekanismen skjer på bakgrunn av den erfaring som er bygget opp gjennom den frivillige mekanisme som har eksistert mellom systemoperatørene for elektrisitet i Europa gjennom ETSO og nå ENTSO-E. (ENTSO-E er den formelle organsasjon for samarbeid mellom europeiske TSOer på elektristetsområdet. ETSO var forløper til ENTSO-E). Det fremgår i forteksten til forordningen at det har vært svært vanskelig å komme frem til en mer varig frivillig løsning mellom systemoperatørene. Den nye forordningen skal dermed utgjøre en mer bindende og stabilt EU-rettslig grunnlag for å kompensere TSOer for kostnader knyttet til "vertskap" for kraftflyt gjennom sitt TSO-området fra andre områder. TSOer fra tredjeland og fra land som har inngått avtaler med EU (les EØS) skal kunne være med i ordningen på lik linje med som TSOer fra EU-land.
Den nye forrodningen er delt i en A-del og en B-del.
Del A Retningslinjer for en ITC-mekanisme
Frem til i dag har ITC vært basert på frivillige avtaler mellom systemoperatører, med det har blitt stadig vanskeligere å oppnå enighet om den frivillige mekanismen. Bindende retningslinjer skal gi et stabilt grunnlag for hvordan ordningen skal virke. Systemoperatørene skal kompenseres for energitap ved grensekryssende transitt av elekstrisitet.
Systemoperatørene skal etablere et ITC-fond for dette formål. Fondet skal kompensere for 1) kostnader for tap i sentralnettet som følge av transitt og 2) Kostnader for å ha tilgjengelig infrastruktur til transitt. Disse kostnadene består av en transittfaktor (75%) og en lastfaktor (25%).
Samlet årlig kompensasjon for grensekryssende infrastruktur skal være 100. 000. 000 EUR. Bidragene til fondene skal beregnes i henhold til forordningen. Sentralnettsoperatørene (TSOene) skal være ansvarlige for innkreving og utdelinge av alle innbetalinger til fondet og fastsette tidspunktet for betaling. Dette skal gjøres i samarbeid med ERGEG og Kommisjonen. I Norge skal NVE føre tilsyn med at Statnett deltar i ITC-mekanismen. Statnetts netto innbetaling til den bindende EU-forordningens kompensasjonsmekanisme vil kunne endres ved etablering av nye overføringsforbindelser, men vil innledningsvis ligge på i underkant av 5 millioner Euro i året.
Del B Retningslinjer for en felles regulatorisk tilnærming til sentralnettstariffer
Innmatingstariffer skal baseres på harmoniserte intervaller, som for Norden gjennomsnittlig er satt til: intervallet (0 til 1,2) EUR/MWh.
I Storbritannia og Nord-Irland er intervallet fra 0-2,5 EUR/Mwh og i Romania mellom 0 og 2 EUR/Mwh.
For øvrige medlemsstater er intervallet mellom 0 og 0,5 EUR/MWh.
Merknader
Statnett er netto bidragsyter til ordningen under Del A.
Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonen avholdt en bred høring av alle interessenter, som spilte inn sine merknader separat. Statnett spilte inn synspunkter sammen med ENTSO-E.
Vurdering
OED har ved flere anledninger gitt innspill til Kommisjonen i prosessen mot et endelig vedtak i EU. Fra norsk side har en hatt kritiske merknader til ITC ordningen, som kan sees som en handelshindring som svekker en videre integrering av et felles europeisk elektrisitetsmarked. ITC-innbetalingene kan redusere incentiver til nye grensekryssende investeringer i sentralnettet i årene som kommer. Argumentet har vært at transitt gir ikke samme mening ved bruk av implisitt auksjon, slik kraftmarkedet er organisert i Norden. Det betyr at kapasitetsfordelingen ved grensene bestemmes ved markedsdeltakernes bud på kraftbørsen. Dette er den planlagte utviklingen for resten av EU.
Det endelige forslaget til ITC-ordning ble en kompromissløsning som skal gjelde i hele EØS-området. Statnetts årlige utbetalinger reduseres til om lag det halve. Flere land, f.eks Tyskland, har redusert inntektene fra ordningen betydelig.
Når det gjelder harmoniserte tariffer, var det opprinnelige intervallet for Norden satt fra 0 til 0,5 EUR/MWH. Norge spilte inn forslag til et nytt intervall fra 0- 1,2 EUR/MWH og fikk støtte på møtet av Finland, Sverige, Tyskland og Frankrike. Kommisjonens opprinnelige forslag ble endret i tråd med Norges innspill.
Det endelige resultat under denne forordningen er dermed et kompromiss hvor sluttresultat er bedre for Norge ved Statnett enn det det lå an til å bli på et gitt tidspunkt og i forhold til den frivillige avtale som har eksistert mellom TSO-ene før denne formaliseirng gjennom EU-regelverket.
Andre opplysninger
ITC-fondet er i dag satt til 100 000 000 EUR per år. Det blir viktig å følge med på eventuelle forslag om endringer i rammer rundt dette opplegget.
Status
I Electricity Cross Border Committe 24.mars ble det avstemming om utkast til kommisjonsforordning. Komiteen ga en positiv tilbakemelding til forslaget. Forordningen ble vedtatt i EU den 2. september 2010 og publisert i Official Journal 3. september 2010. EFTA-landene mottok forordningen til EØS-behandling den 9.september. Forordningen er sendt ut den 24.9. 2010 til relevante høringsinstanser, dvs til Olje- og energidepartementets kontaktutvalg for EØS-saker for merknader med henblikk på EØS-komitebehandling. Fristen for merknader er satt til 29.9.2010.
I den ovennevnte Elecricity Crossborder Commitee er Norge kun obervatør og slutter seg ikke til komitevedtaket. Den formelle beslutning om skjer gjennom et eget EØS-vedtak i EØS-komiteen. En slik EØS-beslutning forberedes nå. Forordningen vil gjelde fra 1. januar 2011. Etter 3. mars 2011 vil en ny forordning som er hjemlet i den tredje energimarkedspakke, men med samme innhold, avløse forordning 774/2010. Et vedtak i EØS-komiteen vil skje mot slutten av 2010 slik at den kan tre i kraft fra 1. januar 2011 i EØS.