Stoffer som bryter ned ozonlaget: bruk av andre stoffer enn hydroklorfluorkarboner til laboratorie- og analyseformål

Ansvarlig departement: Miljøverndepartementet

Sakstype: Forordning

Behandlende organ: EFTA/EØS: vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

Saksområde: Miljø: luft (EØS-avtalens vedlegg 20.3)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.4.2012)

Sammendrag av innhold
Rettsakten, som ble vedtatt 24. mars 2011, er en utdyping/spesifisering av artikkel 10 til den reviderte forordning EC No 1005/2009. Den utdyper/spesifiserer artikkel 10(2) om essensiell bruk av andre kontrollerte substanser enn HKFK til bruk i laboratorier og til analyser. I artikkel 10 (2) er det vist til at Kommisjonen skulle fastsette nærmere regler for slik essensiell bruk av stoffene til laboratorieformål og analyse. Denne rettsakten beskriver disse.

Merknader
Forordning EC No 1005/2009 er en revisjon av tidligere forordning av 21. juni 2000. Sistnevnte er implementert i norsk regelverk i produktforskriftens kapittel 6. Forordning EC No 1005/2009 er ansett som EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten supplerer forordning 1005/2009 og Annex 291/2011 angir detaljert hvilke områder som er akseptert som essensiell bruk av stoffene til laboratorieformål og analyse, og hvilke bruksområder som ikke lenger vurderes som essensiell bruk. Områdene som er angitt bygger på beslutning XXI/6 til Partsmøtet under Montrealprotokollen, samt anbefalinger gitt av Montrealprotokollens tekniske og økonomiske panel (TEAP – Technical and Economic Assessment Panel). Annexet til 291/2011 er noe mer restriktiv enn beslutningen i partsmøtet, ved at noen flere områder er angitt som ikke å være essensiell bruk. Omfanget av bruk av stoffene til laboratorieformål og analyse i Norge er svært begrenset. Det gis tillatelse til om lag 1-5 virksomheter årlig til denne typen bruk av ozonreduserende stoffer. Forordningen vil ikke medføre administrative og økonomiske konsekvenser av vesentlig betydning.

Sakkyndige instansers merknader
Beslutningen behandles i EØS-spesialutvalget for miljø den 8. juni 2011 og ansees relevant og akseptabel.

Vurdering
Omfanget av bruk av stoffene til laboratorieformål og analyse i Norge er begrenset. Klima- og forurensningsdirektoratet gir tillatelse til ca mellom 1-5 virksomheter årlig til denne type bruk av de ozonreduserende stoffene.

Disse blir berørt dette nye regelverket. Men det er det samme regelverket som gjelder for øvrig i Europa, og det vurderes at det derfor ikke vil få uakseptable konsekvenser for de som berøres av endringen.

Status
Kommisjonsforordning (EU) nr. 291/2011 ble vedtatt 24. mars 2011.