Sosiale bestemmelser innenfor veitransport: gjennomføringsbestemmelser om rapportering
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1013 av 30. mars 2017 om standard rapporteringsskjema etter artikkel 17 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 561/2006
Commission Implementing Decision (EU) 2017/1013 of 30 March 2017 drawing up the standard reporting form referred to in Article 17 of Regulation (EC) No 561/2006 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 15.12.2017 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.8.2017)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens implementeringbeslutning (EU) 2017/1013 av 30. mars 2017 med vedlegg om standard rapporteringsskjema (heretter implementeringsbeslutningen) er hjemlet i artikkel 17 i Europaparlamentet og Rådets forordning (EF) nr. 561/2006 om kjøre- og hviletid (heretter forordningen).
Forordningen fastsetter regler om kjøretider, pauser og hviletider for førere av kjøretøyer som transporterer gods eller personer. Formålet med regelverket er å harmonisere konkurransevilkårene mellom forskjellige transportsystemer, samt å bedre sjåførenes arbeidsvilkår og trafikksikkerheten.
EUs medlemsstater, samt EØS-statene, har en rekke rapporteringsforpliktelser til Kommisjonen eller EFTAs Overvåkningsorgan, blant annet vedrørende kontroll av kjøretøy. Etter artikkel 17 i forordningen skal medlemsstatene bruke skjemaet fastsatt i beslutningen og oversende Kommisjonen de opplysninger som er nødvendige for at Kommisjonen annethvert år skal kunne utarbeide en rapport om anvendelsen av relevant regelverk. Det er andre gang skjemaet oppdateres siden forordningen ble vedtatt.
Skjemaet som implementeringbeslutningen inneholder, avviker i liten grad fra tidligere skjema, men er oppdatert for å inkludere ny generasjon fartsskriver, "smart fartsskriver", og inneholder enkelte presiseringer vedrørende kjøre- og hviletidskontroll langs veg og hos foretak.
Implementeringsbeslutningen trådte i kraft i EU 30.mars 2017.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Reglene om kjøre- og hviletid som følger av forordningen, er gjennomført i norsk rett ved forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS.
Implementeringsbeslutningen har kun betydning for norske myndigheters rapporteringsforpliktelser til EFTAs Overvåkningsorgan, den ikke stiller krav til transportør eller andre. EØS-henvisningen i forskriften må oppdateres, men det er ikke vurdert å være behov for endringer i forskriften for øvrig.
Med hjemmel i vegtrafikkloven § 21 kan departementet gi forskrift om kjøre- og hviletidsregler og med hjemmel i vegtrafikkloven § 19 a om kjøretøyverksteder. Forordningen kan innlemmes ved forskriftsendringer i form av inkorporasjonsbestemmelser.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringsbeslutningen medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av særlig betydning. Oppdatering av rapporteringsskjemaet vil kreve endring av dagens kontrollsystem, VaDIS, slik at endringene i implementeringsbeslutningen registreres. Statens vegvesens kontrollører samt politiet må dessuten informeres om endringene slik at kontroll utføres i tråd med implementeringsbeslutningen. Tidsbruken og arbeidsinnsatsen antas imidlertid å være begrenset, og ikke medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Statens vegvesen.
Sakkyndige instansers merknader
Implementeringsbeslutningen følger sporet for hurtigprosedyre.
Vurdering
Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Implementeringsavgjørelsen anses å bidra i kontrollen av fartsskrivere og dermed fremme etterlevelse av kjøre- og hviletidsreglene.
Kravene som følger av implementeringsbeslutningen er oversiktlige og av begrenset omfang, noe som tilsier at den enkelt kan inkorporeres.
Status
Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen 30. mars 2017, og trådte i kraft straks, jf. TFEU art. 297 (2) § 3
Iht. EØS-avtalen protokoll 1, 11.avsnitt, vil beslutningen tre i kraft i EFTA-landene fra den datoen EØS-komiteen vedtar å innlemme beslutningen i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Kommisjonens implementeringbeslutning (EU) 2017/1013 av 30. mars 2017 med vedlegg om standard rapporteringsskjema (heretter implementeringsbeslutningen) er hjemlet i artikkel 17 i Europaparlamentet og Rådets forordning (EF) nr. 561/2006 om kjøre- og hviletid (heretter forordningen).
Forordningen fastsetter regler om kjøretider, pauser og hviletider for førere av kjøretøyer som transporterer gods eller personer. Formålet med regelverket er å harmonisere konkurransevilkårene mellom forskjellige transportsystemer, samt å bedre sjåførenes arbeidsvilkår og trafikksikkerheten.
EUs medlemsstater, samt EØS-statene, har en rekke rapporteringsforpliktelser til Kommisjonen eller EFTAs Overvåkningsorgan, blant annet vedrørende kontroll av kjøretøy. Etter artikkel 17 i forordningen skal medlemsstatene bruke skjemaet fastsatt i beslutningen og oversende Kommisjonen de opplysninger som er nødvendige for at Kommisjonen annethvert år skal kunne utarbeide en rapport om anvendelsen av relevant regelverk. Det er andre gang skjemaet oppdateres siden forordningen ble vedtatt.
Skjemaet som implementeringbeslutningen inneholder, avviker i liten grad fra tidligere skjema, men er oppdatert for å inkludere ny generasjon fartsskriver, "smart fartsskriver", og inneholder enkelte presiseringer vedrørende kjøre- og hviletidskontroll langs veg og hos foretak.
Implementeringsbeslutningen trådte i kraft i EU 30.mars 2017.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Reglene om kjøre- og hviletid som følger av forordningen, er gjennomført i norsk rett ved forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS.
Implementeringsbeslutningen har kun betydning for norske myndigheters rapporteringsforpliktelser til EFTAs Overvåkningsorgan, den ikke stiller krav til transportør eller andre. EØS-henvisningen i forskriften må oppdateres, men det er ikke vurdert å være behov for endringer i forskriften for øvrig.
Med hjemmel i vegtrafikkloven § 21 kan departementet gi forskrift om kjøre- og hviletidsregler og med hjemmel i vegtrafikkloven § 19 a om kjøretøyverksteder. Forordningen kan innlemmes ved forskriftsendringer i form av inkorporasjonsbestemmelser.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringsbeslutningen medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av særlig betydning. Oppdatering av rapporteringsskjemaet vil kreve endring av dagens kontrollsystem, VaDIS, slik at endringene i implementeringsbeslutningen registreres. Statens vegvesens kontrollører samt politiet må dessuten informeres om endringene slik at kontroll utføres i tråd med implementeringsbeslutningen. Tidsbruken og arbeidsinnsatsen antas imidlertid å være begrenset, og ikke medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Statens vegvesen.
Sakkyndige instansers merknader
Implementeringsbeslutningen følger sporet for hurtigprosedyre.
Vurdering
Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Implementeringsavgjørelsen anses å bidra i kontrollen av fartsskrivere og dermed fremme etterlevelse av kjøre- og hviletidsreglene.
Kravene som følger av implementeringsbeslutningen er oversiktlige og av begrenset omfang, noe som tilsier at den enkelt kan inkorporeres.
Status
Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen 30. mars 2017, og trådte i kraft straks, jf. TFEU art. 297 (2) § 3
Iht. EØS-avtalen protokoll 1, 11.avsnitt, vil beslutningen tre i kraft i EFTA-landene fra den datoen EØS-komiteen vedtar å innlemme beslutningen i EØS-avtalen.