I all hovedsak erstattes gjeldende kapitalkrav med nye. Det er et hierarki av metoder som kan benyttes både for IRB-banker og banker som benytter standardmetoden. Øverst i hierarkiet er IRB-metoden (SEC-IRBA) der kapitalkravet for underliggende beregnes etter IRB (KIRB) forutsatt at banken har IRB-tillatelse. Løpetiden beregnes ut i fra vektet gjennomsnittlig løpetid for kontantstrømmene fra hver transje. Institusjonen kan også benytte faktisk (legal) løpetid (med en haircut). I begge tilfeller er det et gulv og et tak på henholdsvis 1 og 5 år. Dersom institusjonen ikke kan beregne KIRB benyttes ekstern rating (SEC-ERBA). I ERBA er kapitalkravet knyttet til ratingen, posisjonens prioritet og graden av diversifisering i den underliggende porteføljen. Dersom institusjonen ikke kan benytte SEC-ERBA skal standardmetoden (SEC-SA) benyttes. SA beregner KSA, dvs. kapitalkravet for underliggende med vektene i standardmetoden og en "W"-faktor som er forholdet mellom alle engasjementer og forfalte engasjementer i porteføljen. Dersom institusjonen ikke kan benytte noen av metodene risikovektes verdipapiriseringen med 1250 pst. (som tilsvarer fradrag i ansvarlig kapital). Risikovekten kan aldri bli lavere enn 15 pst. i de tre metodene. Verdipapiriseringer som tilfredsstiller kravene til STS-verdipapiriseringer i henhold til Securitisation regulation får lavere kapitalkrav enn øvrige verdipapiriseringer. For seniorposisjoner reduseres gulvet til 10 pst. For ABCP-verdipapiriseringer er det enkelte tilleggskrav.

KIRB og KSA gjelder bare for senior verdipapiriseringsposisjoner. Motivasjonen er at kapitalkravet ikke skal bli høyere enn om banken satt med engasjementet på egen bok. I tillegg er det et overordnet tak slik at banken ikke skal få et høyere kapitalkrav enn om den selv eide hele porteføljen. Dette gjelder under alle de tre metodene.

For reverdipapiriseringer innføres en mer konservativ versjon av SEC-SA, som eneste mulige metode, der risikovekten aldri kan bli lavere enn 100 pst.

SME-verdipapiriseringer får en fordelaktig behandling dersom kredittrisikoen til mezzaninetransjen (og i noen tilfeller juniortransjen) er garantert av en kvalifisert tredjepart, herunder offentlige myndigheter.

Vurdering
Den foreslåtte rettsakten antas å være EØS-relevant.

Det antas at eventuell gjennomføring av forordningen i norsk rett vil kreve endringer i finansforetaksloven med tilhørende forskrifter.

Andre opplysninger
Forslaget må sees i sammenheng med Kommisjonens forslag 30. september 2015 til forordning for å revitalisere enkel, transparente og standardisert europeisk verdipapirisering (såkalt STF) (jf. EØS-notat).

Status
Kommisjonens forslag er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.