Skipsutstyrsdirektivet (revisjon)

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/90/EU av 23. juli 2014 om skipsutstyr og om oppheving av rådsdirektiv 96/98/EF

Directive 2014/90/EU of the European Parliament and of the Council of 23 July 2014 on marine equipment and repealing Council Directive 96/98/EC

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 18.10.2018

EUs reviderte direktiv for skipsutstyr gjelder nå i hele EØS-området. Direktivet fra 2014 ble i slutten av august innlemmet i EØS-avtalen ved skriftlig prosedyre, og norske forskrifter om skipsutstyr ble kunngjort 9. september og 7. oktober. Formålet med direktivet er å harmonisere gjennomføringen av internasjonale krav til skipsutstyr der dette åpner for fortolkninger. Basert på en samsvarserklæring etter godkjenning av et teknisk kontrollorgan, kan produsenter eller importører påføre rattmerket (wheelmark) på skipsutstyret. Samsvarserklæringen og rattmerket sikrer at skipsutstyret kan brukes på ethvert skip flagget i det indre marked. Direktivet skjerper samtidig kravet til markedsovervåkning av at skipsutstyr plassert i markedet oppfyller gjeldende krav. I Norge er krav til skip og utstyr hjemlet i skipssikkerhetsloven med Sjøfartsdirektoratet som kontrollmyndighet. Markedskontroll av elektronisk kommunikasjonsystyr er imidlertid lagt til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Det nye direktivet opphever det opprinnelige skipsutstyrdirektivet fra 1996.

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.7.2016)

Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/90/EU av 23. juli 2014 om krav til skipsutstyr som benyttes på skip flagget i EU opphever gjeldende rådsdirektiv 96/98/EF som er inkorporert i EØS-avtalen. Rettsakten vil tre i kraft i EU fra 18.09.2016.

Formålet med direktivet er å harmonisere EU-flaggs gjennomføring av internasjonale krav til skipsutstyr der dette åpner for fortolkninger. Skipsutstyr skal gjennomgå samsvarsvurdering etter nærmere angitte prosedyrer, og det skal utarbeides en samsvarserklæring etter godkjenning av et teknisk kontrollorgan (TKO). Basert på samsvarserklæringen kan produsent eller importør påføre rattmerket på skipsutstyret. Rattmerket og samsvarserklæringen skal sammen være en garanti for at utstyret oppfyller relevante krav. Deretter kan rattmerket skipsutstyr fritt brukes på ethvert skip flagget i det indre marked. Direktivet åpner for elektronisk merking av skipsutstyr som tillegg til eller erstatning for rattmerket.

Det er medlemsstatene som etter nærmere regler beslutter hvem som skal være ansvarlig for gjennomføring av krav til TKO, og direktivet åpner for at dette kan være et nasjonalt akkrediteringsorgan. Norge benytter allerede Norsk Akkreditering til dette formål. Videre endres enkelte vilkår for utpeking som TKO. Dette medfører at utpeking som TKO etter direktiv 96/98/EF ikke lenger er gyldig etter det nye direktivet, og må fornyes. Fornyet akkreditering og utpeking kan imidlertid baseres på allerede foretatte akkrediteringer. Utpeking av kontrollorgan og området de er utpekt for skal informeres til kommisjonen og EUs medlemsstater, og registreres i informasjonsdatabasen NANDO.

Direktivet harmoniserer krav til markedsovervåking med EUs horisontale krav til markedsovervåking for CE-merking (forordning 765/2008/EF), og skjerper kravet til myndighetenes markedsovervåkning av at skipsutstyr plassert i markedet oppfyller gjeldende krav. Kontrollen utvides fra å omfatte utstyr som er plassert om bord på skip, til å utvide kontrollen av skipsutstyr som ikke er plassert om bord. Markedskontroll kan bestå av både dokumentkontroll, og kontroll/test av utstyr. Plikt til å påse at skipsutstyr oppfyller krav til rattmerking utvides fra de som drifter og utruster skip til også å omfatte økonomiske aktører. Her inngår både produsenter og deres oppnevnte representanter, importører, distributører og eventuelle andre aktører. Disse pålegges blant annet plikter vedrørende dokumentasjon på produktet, gjennomføring av samsvarsvurdering og oppbevaring av dokumentasjonen i 10 år.

Dersom markedskontrollmyndigheten finner at skipsutstyr ikke oppfyller kravene i direktivet, skal de pålegge relevant aktør å foreta utbedring. Hvor de finner at manglende oppfyllelse ikke er begrenset til eget territorium eller flagg, skal Kommisjonen og andre medlemsstater i EU varsles. Dersom det reises innvending mot korrigerende tiltak avgjøres saken etter nærmere regler av kommisjonen med informasjon til de berørte.

Der hvor Kommisjonen er gitt myndighet til å fastsette implementerings-rettsakt eller vedta foreløpige krav og teststandarder for et spesifikt skipsutstyr, må som vanlig kommisjonsbeslutning eller implementerings-rettsakt inkorporeres i EØS-avtalen og implementeres i nasjonal rett for å få anvendelse i EFTA-statene.

Direktivet gjennomfører en raskere prosedyre for oppdatering i henhold til internasjonalt regelverk ved bruk av implementerings-forordninger. Dette får ingen virkning for EFTA-statene som etter EØS-avtalen må inkorporere rettsaktene i EØS-avtalen og gjennomføre disse i nasjonal rett før det nye direktivet trer i kraft nasjonalt. Gjeldende tekniske vedlegg vil fortsette å gjelde til de blir avløst av en implementerings-forordning.

Vurdering

Rettslige konsekvenser
For næringen som opererer ut i fra EU-medlemsstater er det positivt med en mer effektiv oppdatering av vedlegget med tekniske krav til skipsutstyr i henhold til endringer i internasjonalt regelverk. EFTA-statene får ikke tilsvarende forenklet oppdatering, men må følge prosedyrene for inkorporering av rettsakter i EØS-avtalen og gjennomføre rettsaktene i nasjonal rett før de trer i kraft nasjonalt. De kan imidlertid spare noe tid ved bruk av hurtigprosedyren for inkorporering av rettsakter i EØS-avtalen.

Skipssikkerhetsloven regulerer blant annet krav til skip og utstyr og Sjøfartsdirektoratet er kontrollmyndighet. Direktivet utvider plikten til å påse at skipsutstyr oppfyller krav til rattmerking til før det er tatt om bord på skip, og utvider pliktsubjektene til å omfatte økonomiske aktører. Her inngår blant annet produsenter og deres oppnevnte representanter, importører, distributører og eventuelle andre aktører. Sjøfartsdirektoratet har hjemmel til markedskontroll hos økonomiske aktører av skipsutstyr som ikke er tatt om bord på skip i henhold til EØS-loven artikkel 15 og 19, som gjennomfører forordning 765/2008/EF.

Det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), som er underlagt Samferdselsdepartementet som forvaltningsorgan, som er myndighet for markedskontroll av elektronisk kommunikasjonsutstyr.

Tidligere forskrift om skipsutstyr oppheves og direktiv 2014/90/EF fastsettes ved ny forskrift.

Økonomiske konsekvenser

Næringen
TKO'er som er utpekt etter eksisterende direktiv på grunnlag av akkreditering, har allerede hoveddelen av akkrediteringen som kreves etter nytt direktiv. Nytt direktiv forventes derfor ikke å medføre vesentlige kostnader. Utpeking av eventuelle nye TKO må følge det nye regelverket.

Administrative og økonomiske konsekvenser for administrasjonen
Direktivet setter ikke krav til omfanget av markedskontroll. Legger en til grunn en markedskontroll på ca. 10% av norsk-flaggede (flaggstatskontroll) og EU/EØS-flaggede skip (havnestatskontroll), vil omfanget av markedskontrollen ligge et sted mellom 30-40 kontrollerte skip og ca. 750 produkter i året. I tillegg vil det kreves at direktoratet skal kunne oppsøke, kontrollere og stille krav til økonomiske aktører med hensyn til korrekt gjennomføring av direktivet .Det vil innebære noe merarbeid for Sjøfartsdirektoratet avhengig av hvilket kontrollnivå man legger seg på.

Sjøfartsdirektoratet har allerede utarbeidet relevant IT/ systemløsning for å kunne ivareta saksbehandling og krav til rapportering av planlagte-, gjennomførte- og eventuelt oppfølging av markedsovervåkningstiltak.

Sakkyndige instansers merknader
Sjøfartsdirektoratet har forelagt direktivet for hovedorganisasjonene og de tekniske kontrollorganene (DNV GL , Sintef og Nemko), samt Nkom. Nkom understreker viktigheten av at EØS-landene ikke får forsinket implementering og endringer i tekniske krav sammenlignet med EUs medlemsstater. For øvrig mottok ikke Sjøfartsdirektoratet noen kommentarer.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger
Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Liechtenstein og Island har begge returnert standard ark til EFTA , de har ikke bedt om tilpasninger eller påberopt konstitusjonelle lovforhold.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
17.12.2012
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
23.07.2014
Gjennomføringsfrist i EU
18.09.2016
Anvendelsesdato i EU
18.09.2016
Rettsakten erstatter
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 73, 8.11.2018, p. 591-630
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
15.07.2016
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
27.08.2016
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
18.09.2016
Annen informasjon (EFTA/EØS)

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
30.08.2016
Anvendes fra i Norge
18.09.2016

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32014L0090
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro