Sertifisering av virksomheter med ansvar for vedlikehold av godsvogner

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Sakstype: Forordning

Behandlende organ: Ferdigbehandlet

Saksområde: Transport - transport med jernbane (EØS-avtalens vedlegg 13.3)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.10.2011)

Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 445/2011 av 10. mai 2011 om et system for sertifisering av enhet med ansvar for vedlikehold av godsvogner og endring av forordning (EF) nr. 653/2007 (forordningen) er gitt med hjemmel i direktiv 2004/49/EF (jernbanesikkerhetsdirektivet) artikkel 14a, og som er implementert i norsk rett.

Formålet med forordningen, som angitt i artikkel 1, er å sørge for sikker trafikk av godsvogner på det europeiske jernbanenettet, ved at disse skal være underlagt et regime for kontroll med utføringen av vedlikeholdet. Forordningen beskriver nærmere kravene til vedlikeholdssystem, forholdet mellom de ulike aktørene, utveksling av informasjon og oppstiller sertifiseringsorganenes ansvar mv.

Forordningens virkeområde er angitt i artikkel 2, og går ut på at sertifiseringsordningen skal gjelde for alle enheter med ansvar for vedlikehold av godsvogner (ECM) som skal brukes i EU. Vedlikeholdsverksteder, eller andre organisasjoner som har blitt påført visse oppgaver gjennom avtale med en enhet med ansvar for vedlikehold, kan sertifisere seg frivillig i henhold til artikkel 8.

Medlemsstatene kan velge hvem som skal være sertifiseringsorgan. Kriteriene som må oppfylles fremgår av vedlegg II til forordningen, og omfatter krav til uavhengighet, kompetanse, objektivitet, klageadgang mv. De alternative sertifiseringsorganene er:
1. Egne sertifiseringsorganer som akkrediteres av et akkrediteringsorgan i henhold til forordning (EF) nr. 765/2008
2. Egne sertifiseringsorganer som utpekes av medlemsstaten
3. Den nasjonale sikkerhetsmyndigheten

Sertifiseringsorganet skal utstede et "ECM-sertifikat" til enheter med ansvar for vedlikehold som oppfyller kravene i forordningen. Denne saksbehandlingen må følge visse krav som er angitt i forordningen, og beslutningene som treffes må kunne påklages. Kravene til de som skal sertifiseres fremgår som nevnt ovenfor av vedlegg II til forordningen. Utstedte sertifikater skal følges opp årlig.

Merknader
En del av EUs medlemsstater har tidligere inngått en Memorandum of Understanding (MoU) som oppstiller tilsvarende krav som forordningen. Sertifikater som er utstedt basert på prinsippene i denne MoUen skal anses for å oppfylle forordningen frem til 31. mai 2015. Norge har ikke vært med på denne MoUen, men må likevel anerkjenne sertifikatene i henhold til overgangsordningene nevnt i artikkel 12 hvis forordningen tas inn i EØS-avtalen.

For private aktører vil det påløpe kostnader ved valg av løsning 1, da Norsk akkreditering tar gebyr for akkreditering. Med den nåværende finansieringsordningen for Statens jernbanetilsyn, vil kostnadene for det offentlige kunne øke hvis alternativ 2 eller 3 velges. Disse kostnadene er vanskelig å kvantifisere pga usikkerhet rundt hvor mange som vil velge den friville sertifiseringen som det legges opp til i forordningen. Disse ressursene vil være mer omfattende for alternativ 3 enn 2, bl.a. fordi det må antas å gjøre flere ECM-sertifiseringer enn utpekinger av sertifiseringsorganer. Videre antas det at mange andre lands sikkerhetsmyndigheter vil ta gebyr for sertifisering av ECM. Hvis Statens jernbanetilsyn skal være sertifiseringsorgan (alternativ 3), og ikke ta gebyr for denne tjenesten, vil det i tillegg kunne medføre at tilsynet blir valgt som sertifiseringsorgan også av utenlandske organisasjoner, noe som vil være ekstra ressurskrevende. Det vil også påløpe visse administrative kostnader for de som skal følge det nye regimet. Forordningen vil bli gjennomført i norsk rett gjennom førskrift.

Sakkyndige instansers merknader
CargoNet AS antar at gjennomføringen av forordningen vil medføre økte administrative ressurser og en større direkte kostnad hvis en som søker om ECM-sertifikat må belastes sertifiseringskostnadene. De frykter at kostnadene kan bli høyere i Norge enn i andre land pga det lave antallet årlige sertifiseringer som forventes gjennomført. Dette kan innvirke negativt på konkurranseevnen.

Norsk akkreditering legger til grunn at en akkrediteringsordning vil være ressurseffektivt for norsk forvaltning, samtidig som det muliggjør en faglig oppfølging av sertifiseringsordningen over tid. Nærmere angivelser av konsekvensene mener man er vanskelig å foreta på dette stadiet.

Statens jernbanetilsyn er enig med Norsk akkreditering og mener at en akkrediteringsordning vil være det mest hensiktsmessige alternativet.

Status
Forordningen trådte i kraft i EU 31. mai 2011, og de nærmere fristene for å gjennomføre forordningen og overgangsordninger fremgår av artikkel 10 og 12:
• Innen 30. november 2011 skal medlemsstatene informere Kommisjonen om hva slags sertifiseringsordning man har valgt.
• Innen 31. mai 2012 skal Det europeiske jernbanebyrået (ERA) få notifisering om hvilke organer som har blitt sertifisert. Sertifiseringsorganene skal så notifisere til ERA informasjon om ECM-sertifikater.
• Jernbanevirksomheter som har sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning innen 31. mai 2012 behøver ikke søke for et ECM-sertifikat så lenge sikkerhetssertifikatet eller sikkerhetsgodkjenningen er gyldig.
• De som er registrert som ECM i det nasjonale kjøretøyregisteret før 31. mai 2012 må få ECM-sertifikat i henhold til forordningen innen 31. mai 2013.
• De som allerede er sertifisert som ECM eller vedlikeholdsverksted med visse funksjoner i henhold til det nevnte MoU eller nasjonale regler, må få sertifisering i henhold til forordningen innen de fristene som angis i artikkel 12 nr. 3-5.