Det publiseres separate EØS-notater for forordningene som angir retningslinjer for de to andre områdene, transport og energi, hvorav notatet som gjelder energiinfrastrukturforordningen er publisert her: http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-notatbasen/notat... og notatet som gjelder Ten Transport retningslinjene er publisert her:http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-notatbasen/notat....

Forordningen anses EØS-relevant, og deltakelse i den digitale delen av programmet anses viktig for Norge.

EØS-komiteens innlemmelse av forordningen CEF Digital må sees på bakgrunn av den allerede implementerte forordning om CEF-programmet som setter rammen for finansiell deltakelse.

• Forordningen CEF Digital angir retningslinjer for telekomsektoren. Mens forordningen om programmet CEF etablerer de finansielle forutsetningene for deltakelse, beskriver forordningen som angir retningslinjene for CEF Digital hvilke typer tiltak denne finansieringen kan brukes til. CEF-Digital-programmet viderefører store pilotprosjekter utviklet under CIP-programmet der Norge har deltatt, og i noen tilfeller ledet utviklingen. Disse pilotprosjektene går nå inn i en fase der de utviklede løsningene skal driftes som infrastruktur for en rekke digitale kjernetjenester på grensekryssende områder, mer spesifikt:
- Elektronisk ID / elektronisk autentisering
- Elektronisk leveranse av dokumenter og faktura (her har Norge v/ Difi ledet pilotprosjektet Peppol under CIP)
- Digitale infrastrukturer knyttet til styrking av nettsikkerhet
- Automatisk oversettelse

Som overbygning for disse kjernetjenestene kommer fellestjenester for både offentlig og privat sektor. Blant disse er:

• Næringsliv: Systemer for e-anskaffelser og e-kataloger, sammenkobling av europeiske foretaksregistre, systemer for å håndtere tvister ifm grensekryssende netthandel, samt tjenesteyters rett til å bruke et elektronisk kontaktpunkt til å fullføre prosedyrer som er nødvendige for å starte og utøve tjenestevirksomhet i et annet land.

• Offentlig: Nettjenester som for eksempel eJustice, og “Safer Internet”-kontaktpunkter, inkludert tjenester for rapportering av barnepornografi. Plattform for tilgang til datasett tilgjengeliggjort av offentlige myndigheter for viderebruk, systemer for sikker utveksling av trygdeinformasjon og helsedata, som e-resept og personopplysninger, og for kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter/innbyggere. Digitale ressurser innen europeisk kulturarv (Europeana-portalen).

Merknader
Det rettslige grunnlaget for forordningen CEF Digital i EU er Treaty on the Functioning of the EU (TFEU) art. 172. Forordningen CEF Digital anses å ha EØS-relevans. Norsk deltakelse i EU-programmer hjemles i EØS-avtalen art. 78, og forordningen om CEF-programmet, nr. 1316/2013, er inntatt i EØS-avtalen protokoll 31, art. 2. Norge har tidligere deltatt i lignende programmer innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og det fremstår som aktuelt og relevant å fortsette samarbeidet med EU på det digitale området.

Forordning nr. 1316/2013 medfører finansielle forpliktelser for Norge, og Stortingets samtykke er derfor innhentet for denne. Forordning nr 283/2014, CEF Digital, medfører verken lovendring eller finansielle forpliktelser for Norge.

CEF Digital vil kunne få enkelte administrative konsekvenser for Norge i form av oppfølging og deltakelse i programmet CEF Digital. Deltakelse i komitéer og prosjekter vil kreve arbeidsinnsats, og i noen tilfeller egeninnsats der relevante myndigheter ser seg tjent med dette, for eksempel i form av nasjonale tiltak som følger opp CEF Digital. Det kan også bli aktuelt å utplassere nasjonale eksperter i EU-kommisjonen i tilknytning til programmet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kommunikasjoner, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Norge har vært aktiv overfor EU for å sikre at norske interesser blir ivaretatt innen det IKT-politiske området. Gjennom programmet CIP ICT (2007-2013) har Norge også bidratt aktivt til utvikling, etablering og drift av systemer som muliggjør og forenkler kommunikasjon og deling av data over landegrenser, både innenfor det offentlige og innenfor næringslivet.

Europa er Norges desidert største utenlandsmarked og EU/EØS er et satsingsområde for regjeringen. Videre har regjeringen et prosjekt om enklere hverdag. Det er ikke tvil om at deltakelse i viktige digitale infrastrukturer som skal understøtte det indre markedet og enklere utveksling av opplysninger mellom myndigheter vil bidra til forenkling og effektivisering både for næringslivet og folk flest. Norge har vært sentral i oppbyggingen av infrastrukturene i dette programmet, men de kan ikke settes i drift eller videreutvikles uten finansiering.

Åtte norske departementer har særlige interesser i CEF Digital, disse er: ASD, BLD, FD, HOD, JD, KMD, NFD og SD.

Status
Forordningen om CEF Digital ble endelig vedtatt av Europaparlamentet og Rådet 11.3.14.

Norsk deltakelse i CEF-programmet, gjennom implementering av CEF forordningen og forordningen CEF Digital er behandlet og diskutert i EFTA ved flere anledninger gjennom 2012-2013. Forordningen ble blant annet drøftet av ansvarlig departement, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (nå KMD), på møte i Working group on Electronic Communication, Audiovisual Services and Information Society (ECASIS) den 15. oktober 2013.

Island vil delta i CEF-Digital programmet på linje med Norge, mens Lichtenstein har signalisert at landet ikke vil delta.