Annex I: prioriterte korridorer og områder fordelt på elektrisitet, gass, olje og karbondioksid.

Annex II: kategorier for energiinfrastruktur.

Annex III: regional identifisering av prosjekter av felles interesse.

Annex IV: regler og indikatorer for kriteriene for prosjekter av felles interesse.

Annex V: felles kost-nytte analyser for energiområdene (elektrisitet, gass, olje og karbondioksid).

Annex VI: retningslinjer for åpenhet (transparency) og lokal forankring (public participation).

Kapittel 1 - Generelle bestemmelser

• Forordningen har som formål å nedsette retningslinjer for betimelig utvikling og samhåndtering (interoperability) av prioriterte korridorer og områder for felles-europeisk energiinfrastruktur. Spesielt foreslår forordningen regler for identifisering av prosjekter av felles interesse, fasilitering av konsesjonsbehandlingen av disse, harmoniserte regler for grensekryssende kost-nytte analyser samt betingelser for berettigelse til finansieringsordninger. (Artikkel 1). Definisjoner av diverse begreper i artikkel 2.

Kapittel 2 - Prosjekter av felles interesse

• Forordningen etablerer 12 regionale grupper som skal foreslå en liste over prosjekter av felles interesse for sin region. Medlemmene i gruppene er listet opp i Annex III og inkluderer medlemslandene, regulatorene, TSO-ene, Kommisjonen, ACER og ENTSO. Prosjektene skal bli del av eksisterende planer, for eksempel de etablert i tredje energimarkedspakke. (Artikkel 3). Forordningen slår fast ulike kriterier for at prosjekter skal kunne defineres som PCI, disse er nærmere angitt i de ulike annexene. (Artikkel 4). Prosjektene skal blant annet være samfunnsøkonomiske, nødvendige for implementeringen av de prioriterte korridorene eller områdene og involvere minst to medlemsland eller ett medlemsland og ett EØS-land; enten ved grensekryssing eller grensekryssende virkning.

• Artikkel 5 gir regler for implementering og tilsyn, med fastsatte tidslinjer og oppgaver for prosjektørene, TSO-ene, ACER, de regionale gruppene og nasjonale myndigheter. Skulle et prosjekt av felles interesse støte på problemer, skal det å utpeke såkalte europeiske koordinatorer, som skal assistere prosjektet (artikkel 6).

Kapittel 3 - Konsesjonsbehandling og lokal forankring (public participation)

• Prosjekter av felles interesse skal ha høyeste prioritet i konsesjonsbehandlingen (artikkel 7). Medlemslandene skal oppnevne én nasjonal kompetent myndighet som skal ha ansvaret for å fasilitere og koordinere behandlingen av PCI-prosjekter gjennom en av tre mulige prosesser (integrert prosess, koordinert prosess eller samarbeidende prosess) (artikkel 8). Den nasjonale myndigheten skal, av hensyn til åpenheten rundt behandlingen, legge frem en manual om konsesjonsprosessen. Prosjekteieren skal levere et konsept med planer for lokal forankring. Minst én offentlig høring skal gjennomføres før konsesjonssøknad sendes, og det skal opprettes en egen hjemmeside for prosjektet. (Artikkel 9).

• Artikkel 10 omhandler regler for varighet og implementering av konsesjonsprosessen for PCI prosjekter. Prosessen skal bestå av to faser: første fase er perioden før konsesjonssøknaden er levert (skal ikke overstige to år) og andre fase er perioden frem til konsesjonen er behandlet (skal ikke overstige et år og seks måneder). Med gode grunner kan prosessen forlenges med maksimum ni måneder for de to fasene tilsammen.

Kapittel 4 - Myndighetsbehandling

• ENTSO-E og -G skal publisere metoder for harmoniserte kostnytteanalyser for de ulike energiformene, som skal brukes i tiårsplanene. Metodene skal godkjennes av ACER og Kommisjonen, og så publiseres. (Artikkel 11).

• For PCI-prosjekter hvor investerings kostnadene ikke kan forventes å bli dekket av tariffer, eller hvor prosjekteieren må ta en større risiko enn normalt, gir forordningen regler for muliggjøre og incentivere utbygging. (Artikkel 12 og 13).

Kapittel 5 - Finansiering

• Prosjekter av felles interesse er berettiget til støtte i form av bevilgning til studier eller finansielle instrumenter (artikkel 15).

• Kommisjonen har fått delegert rett til å vedta såkalte "delegated acts" - en rettsakt opprettet under Lisboatraktaten. Dette er ikke-essensielle endringer av eksisterende rettsakter. (Artikkel 16).

Kapittel 6 - Sluttbestemmelser

• Innen 2017 skal Kommisjonen publisere en evalueringsrapport om implementeringen av systemet med prosjekter av felles interesse (artikkel 17). Kommisjonen skal dessuten etablere en plattform for prosjektene av felles interesse, som sikrer åpenhet for offentligheten (artikkel 18).

• Forordningen påvirker ikke støtte som er gitt på bakgrunn av andre rettsakter (artikkel 19).

• Forordning endrer forordningene 713/2009, 714/2009 og 715/2009 - endringene er oppført i artikkel 20, 21 og 22.

• Forordningen erstatter bestemmelse 1364/2006/EC fra 1. januar 2014 (artikkel 23).

• Forordningen trår i kraft den tjuende dagen etter publiseringen i Official Journal. Forordningen skal gjelde fra 1. juni 2013, utenom artiklene 14 og 15, som skal gjelde fra dato for gjennomføring av den relevante forordningen for Connecting Europe Facility. (Artikkel 24).

Status
Forslag til forordning ble behandlet i Europaparlamentet og Rådet i 2011 og 2012. Det ble oppnådd politisk enighet under det kypriotiske formannsskap høsten 2012 og saken ble formalisert som et EU-vedtak og lagt frem i Official Journal 25. april 2013. Saken ble lagt frem for EFTA landene på arbeidsnivå høsten 2011 og i 2012.

Det er etablert regionale grupper for forordningens prioriterte temaer og regionale korridorer. Gruppene, som består av medlemslandene, regulatorene, systemoperatørene, prosjekteierne og EU-kommisjonen, skal anbefale hvilke prosjekter som kan tildeles PCI-status. Norge er invitert med i disse gruppene. Den første PCI-listen ble vedtatt av Kommisjonen i 2013. Ny liste ble vedtatt i 2015 og inneholder 195 prosjekter, hvorav 108 er relatert til elektrisitet.

Saken vil bli prosessert på vanlig måte i EØS, dvs. at EFTA-landene vurderer EØS-relevansen. I den interne EU-behandling ble EFTA gjennom energiarbeidsgruppen i EFTA jevnlig oppdatert om status og sluttresultatet. Det har skjedd endringer gjennom råds- og parlamentsbehandlingen som må vurderes.