Restmengder av visse plantevernmidler i næringsmidler

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

Sakstype: Forordning

Behandlende organ: Ferdigbehandlet

Saksområde: Mattrygghet (varer): næringsmidler (EØS-avtalens vedlegg 2.12)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.2.2012)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdiene for rester av aldikarb, bromopropylat, klorfenvinfos, endosulfan, EPTC, etion, fention, fomesafen, metabenztiazuron, metidation, simazin, tetradifon og triforin i eller på visse produkter, se tabell 1.

Rettsakten er endret som konsekvens av at stoffene ikke lenger er godkjent til bruk i EU. Da skal grenseverdiene settes til deteksjonsgrensa med mindre det er innvilget importtoleranser eller det finnes grenseverdier i Codex Alimentarius basert på bruk i tredjeland som EU vurderer som trygge i forhold til forbrukerne. Eurpoean Food Safety Authority (EFSA) er konsultert angående de aktuelle grenseverdiene i Codex Alimentarius. Grenseverdien for bromopropylat ble vurdert som ikke akseptabel i forhold til forbrukernes inntak. For enkelte stoffer ble ikke dokumentasjonen funnet tilstrekkelig til å kunne fastsette en grenseverdi.

EFSA og EUs referanselaboratorier er konsultert med henblikk på om deteksjonsgrensen kunne senkes. Konklusjonen var at for enkelte stoffer var dette teknisk mulig, mens det for andre stoffer ble anbefalt å heve den.

Rettsakten trer i kraft i EU 21. oktober 2011. Datoen er satt vel 6 måneder etter at forordningen ble publisert, slik at tredjeland skal få tid til å tilpasse seg de nye grenseverdiene. For enkelte produkter som har blitt lovlig produsert før 21. oktober 2011, gjelder enkelte gamle grenseverdier, se tabell 1.

Tabell 1: Endringer av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter.
(Red. anm.: for å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet over)

Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten antas ikke å få økonomiske konsekvenser for næringen eller Mattilsynet.

Rettsakten antas ikke å få administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten fastsetter maksimum grenseverdier for rester av aldikarb, bromopropylat, klorfenvinfos, endosulfan, EPTC, etion, fention, fomesafen, metabenztiazuron, metidation, simazin, tetradifon og triforin i eller på visse produkter til deteksjonsgrensen. Dette vil medføre at forbrukernes eksponering via næringsmidler avtar for disse stoffene. Ingen av de plantevernmidlene som rettsakten omfatter, er tillatt brukt i Norge. De er imidlertid tillatt brukt enkelte andre steder i verden som vi handler med.

Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU 28. mars 2011 og er innlemmet i EØS-avtalen.