Forordningen innfører en ny generell bestemmelse som fastslår at foretak som benytter kredittvurderingene til å fremme regulatoriske formål, ikke kan lene seg mekanisk på vurderinger foretatt av et kredittvurderingsbyrå, men må foreta en egen vurdering av den aktuelle investeringen. Det innføres obligatorisk krav om to uavhengige vurderinger av strukturerte produkter.

Videre gir forordningen nye regler som har til formål å (ytterligere) styrke kredittvurderingsbyråenes uavhengighet. For det første innføres det eierbegrensningsregler som blant annet fastslår at ingen kan eie mer en 5 % av aksjene i mer enn ett godkjent kredittvurderingsbyrå. Det gis videre regler om tvungent skifte av kredittvurderingsbyrå (hvert tredje år eller etter hver tiende vurdering) i tilfelle der utsteder av det vurderte papiret betaler for vurderingen.

CRA III gir i tillegg regler om vurdering av statsgjeld. Her fastslår forordningen at kredittvurdereringene skal gjennomgås med større hyppighet enn etter dagens regler, og at byrået skal publisere hele grunnlaget for vurderingen når den offentliggjøres. Det gis nye regler om tidspunkt for offentliggjøring.

CRA III gir også nye regler om offentliggjøring av grunnlaget for kredittvurderinger samt om opplysninger om honorarstrukturer. Det legges videre opp til en felles standard "rating scale" som skal utarbeides av ESMA som teknisk standard.

Endelig gir forordningen regler om kredittvurderingsbyråenes erstatningsansvar overfor brukerne av kredittvurderinger.

Vurdering
Det er gjort betydelige materielle EØS-tilpasninger til forordningen, jf. EØS-komitbeslutning 203/2016 og omtale i Prop. 100 S (2015-2016).

Status
CRA III har trådt i kraft i EU. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i lov om kredittvurderingsbyråer.