Rapporteringsforpliktelser på miljøområdet: strømlinjeforming
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1010 av 5. juni 2019 om justering av rapporteringsforpliktelser på området lovgivning knyttet til miljøet, og endring av europaparlaments- og råds forordning (EF) nr. 166/2006 og (EU) nr. 995/2010, europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/49/EF, 2004/35/EF, 2007/2/EF, 2009/147/EF og 2010/63/EU, rådsforordning (EF) nr. 338/97 og (EF) nr. 2173/2005 og rådsdirektiv 86/278/EØF
Regulation (EU) 2019/1010 of the European Parliament and of the Council of 5 June 2019 on the alignment of reporting obligations in the field of legislation related to environment , and amending Regulations (EC) No 166/2006 and (EU) No 995/2010 of the European Parliament and of the Council, Directives 2002/49/EC, 2004/35/EC, 2007/2/EC, 2009/147/EC and 2010/63/EU of the European Parliament and of the Council, Council Regulations (EC) No338/97 and (EC) No 2173/2005, and Council Directive 86/278/EEC
Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 25.6.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.12.2018)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2019/1010 omhandler tilpasning av rapporteringsforpliktelsene på det miljøpolitiske området for seks direktiver og fire forordninger. Hensikten er å forbedre bevisgrunnlaget for gjennomføring av EU-politikk, øke gjennomsiktigheten for offentligheten og forenkle rapporteringen for å redusere den administrative byrden innenfor fem områder; 1) forbedring av gjennomsiktighet og nærhetsprinsippet, 2) forenkle/oppheve rapportering, 3) tilpasning av tidsplan for rapportering, 4) forenkling av EU-oversikter/presisering av institusjonenes roller, og 5) forberedelser til fremtidige evalueringer.
Følgende 10 rettsakter er omfattet av endringene:
1. Direktiv 86/278/EØF (slam fra renseanlegg)
2. Direktiv 2002/49/EF (ekstern støy)
3. Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet)
4. Direktiv 2007/2/EF (om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i det europeiske fellesskap INSPIRE)
5. Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet)
6. Direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet)
7. Forordning (EF) nr. 166/2006 (E-PRTR-forordningen om europeisk utslippsregister)
8. Forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen)
9. Rådsforordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT – Forest Law Enforcement, Governance and Trade)
10. Rådsforordning (EF) nr. 338/97 (om beskyttelse av ville dyr og planter ved kontroll av handel CITES).
Nedenfor følger en gjennomgang av de viktigste endringene for hver av de 10 rettsaktene.
1. Direktiv 86/278/EØF (direktiv om slam fra renseanlegg):
Rapporteringsforpliktelsene i artikkel 10 endres. Medlemsstatene skal fortsatt føre registre over den produserte slammengden, den mengden som leveres til landbruket og adressene for levering. Nytt er at medlemsstatene også skal gjengi geodatasett for de opplysninger som anføres i registrene. Tilsvarende nytt skal myndighetene stille registre til rådighet for offentligheten for hvert kalenderår senest tre måneder etter utgangen av det relevante kalenderår i et sammenfattende format. Medlemsstatene skal fremover opplyse Kommisjonen om den elektroniske plasseringen av de opplysninger som er gjort offentlig tilgjengelig i registrene. I artikkel 17 gis Kommisjonen fremadrettet beføyelse til gjennom en gjennomføringsrettsakt å fastsette formatet for hvordan medlemsstatenes skal gi opplysninger om gjennomføring av direktivet.
2. Direktiv 2002/49/EF (direktiv om ekstern støy):
Støydirektivet fastsetter ikke noen grenseverdier for støy, og inneholder ikke bestemmelser som forplikter landene til å gripe inn for å redusere støy dersom nasjonale grenseverdier overskrides. Direktivet legger imidlertid opp til at det fastsettes nasjonale grenseverdier som myndighetene kan bruke som vurderingsgrunnlag for ulike støytiltak. Direktivet legger dermed opp til at man gjennom støykartlegging lager en oversikt over støyeksponering. Videre at det gjennom handlingsplaner som utarbeides av ansvarlige myndigheter, og som skal involvere befolkningen i de støybelastede områdene skal finne frem til mulige tiltak for å redusere støy og begrense antall støybelastede personer. Resultater fra støykartleggingen og handlingsplanene skal rapporteres til Kommisjonen, og kan benyttes til å sammenligne støysituasjonen mellom ulike land i EU og se hvilke tiltak som gjennomføres.
Artikkel 8 er endret slik at utarbeidelse/revidering av handlingsplaner med formål om å redusere støyplager utsettes fra 2023 til 2024. Utvidelse av fristen (til 18. juli 2024) innebærer at medlemslandene gis mere tid til forberedelser og utførelse av dette arbeidet, som er basert på støykartleggingen som skal utføres i 2022. Med endringen av artikkel 9 ønsker man at medlemslandene skal gjøre de strategiske støykartene og handlingsplanene tilgjengelige for offentligheten. Formålet er økt åpenhet og å effektivt kunne informere om miljøtilstanden med henvisning til relevante direktiver. I tillegg skal offentligheten få adgang til opplysninger elektronisk. Endringen i artikkel 10 innebærer at medlemslandene skal sørge for at de strategiske støykartene og handlingsplanene blir rapportert inn til EU innen seks måneder fra leveringsdato for støykart og handlingsplaner. Videre innebærer endringen opprettelsen av et system for digital utveksling av disse opplysningene som alle medlemslandene er forpliktet til å benytte (opprettes av Kommisjonen med bistand fra EEA).
3. Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet):
Med endring av miljøansvarsdirektivets artikkel 18 legges det opp til å skjerpe informasjons- og rapporteringskravevene i direktivet. Medlemsstatene skal sikre at allmennheten har tilgang til oppdatert informasjon om utslipp, begivenheter eller hendelser som forårsaker miljøskade på et mer detaljert nivå enn tidligere. Oppdatert informasjon skal løpende gjøres tilgjengelig elektronisk slik at det må rapporteres og informeres til Kommisjonen og allmennheten på nye måter. Formålet er blant annet å oppnå økt transparens. Videre vil endringene bedre Kommisjonens mulighet til å evaluere landenes gjennomføring av direktivet.
4. Direktiv 2007/2/EF (INSPIRE):
Medlemsstatene skal ikke lenger trenger å utarbeide en samlet rapport om gjennomføringen av Inspire hvert tredje år. I stedet skal medlemsstatene sende inn årlige oppdateringer til en fast rapport i det omfang som er relevant. Rapporten vil bli satt sammen av Kommisjonen med bistand fra det europeiske miljøbyrået basert på målinger av datasett og elektroniske tjenester som medlemsstatene gjør tilgjengelig gjennom sine nasjonale Inspire-løsninger. Det presiseres at Kommisjonen har ansvar for regelmessig evaluering av direktivet.
Endringene må ses i sammenheng med nytt kommisjonsvedtak (EU) 2019/1372 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF med hensyn til overvåkning og rapportering som skal erstatte gjeldende kommisjonsvedtak 2009/442/EF. Det medfører at den årlige rapporteringsdatoen flyttes fra 15. mai til 31. mars. Det blir samtidig presisert at rapporteringen skal referere seg til status per 15. desember året før.
5. Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet):
Artikkel 12 endres slik at rapporteringssyklusen forlenges fra tre til seks år, slik at den følger rapporteringen for habitatdirektivet. Dette bringer bestemmelsen i overenstemmelse med den praksis som ble etablert i forbindelse med den seneste rapporteringen fra 2013, herunder det rapporteringsformatet som Kommisjonen og medlemsstatene ble enige om i lys av direktivets forpliktelser.
Artikkelen endres videre slik at det ikke bare skal rapporteres om gjennomføring av tiltak i henhold til direktivet, men også om de viktigste virkningene av tiltakene. Det tas også inn utdypende krav til rapportens innhold. Rapporten skal inneholde informasjon om status og trender for arter som er beskyttet av direktivet, om trusler og press som artene er utsatt for, om bevaringstiltak og om bidraget fra nettverket av særlig beskyttende områder til oppfyllelse av direktivets artikkel 2. Det stilles også et krav om at rapporten gjøres offentlig tilgjengelig. Kommisjonen skal vedta nærmere gjennomføringsrettsakter med hensyn til formatet på rapporten. Gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren som er etablert i artikkel 16a.
6. Direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet):
Forsøksdyrdirektivet inneholder krav til åpenhet og rapportering når det gjelder bruk av dyr i forsøk. Dette skal legge til rette for en objektiv vurdering av den belastningen forsøksdyr blir utsatt for. Det er krav om å publisere
• forsøkssammendrag (non technical summary) med beskrivelse av hva forsøket går ut på
• etterevaluering, særlig av forsøk som er klassifisert som betydelig belastende
I Norge publiserer vi forsøkssammendrag på nettet, men vi har ikke noen system for å følge opp etterevaluering, i likhet med mange av EU-landene.
Følgende endres:
Kommisjonen lager en sentral, åpen database for forsøkssammendrag fra hele EU/EØS-området. Forsøkssammendragene skal fortsatt skrives på det nasjonale språket, og de skal oppdateres med eventuelle etterevalueringer. Dette er en endring i direktivets artikkel 43. Kommisjonen vil i den forbindelse arrangere en workshop for å lage maler for forsøkssammendrag og etterevaluering.
Det har vært opp til medlemslandene om de vil kreve at forsøkssammendragene skal inneholde opplysninger om hvorvidt forsøket skal etterevalueres, og en tidsfrist. Kommisjonen innfører krav om dette (endring av art. 43(2))
Det har vært et krav om årlig rapportering av nasjonale statistiske data til Kommisjonen (art 54(2)). I tillegg er det krav om implementeringsdata hvert 5. år fra medlemslandene til Kommisjonen (art 54(1)) og fra Kommisjonen til Råd og Parlament (art 57(1)). Kommisjonen mener femårs-dataene er utdatert når de kommer til mottakerne. De vil ha kortere intervaller, sannsynligvis årlig, gjøre rapporteringen elektronisk og gå bort fra tekstbasert rapportering. De ønsker med dette at det skal bli mindre administrative byrder for både medlemslandene og Kommisjonen. Derfor endres art. 54(1) og art. 57(1) i tråd med dette.
7. Forordning (EF) nr. 166/2006 (E-PRTR-forordningen om europeisk utslippsregister):
Endringen opphever rapporteringskravet i artikkel 16 og 17 for visse mindre relevante deler. Videre gis Kommisjonen rett til, ved gjennomføringsrettsakter i overensstemmelse med prosedyren omhandlet i artikkel 19, å fastsette rapporteringsformatet og fristen for det som fortsatt skal rapporteres på. Artikkel 11 om fortrolige opplysninger endres for å sikre at alle relevante opplysninger rapporteres til Kommisjonen uten at de offentliggjøres.
8. Forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen):
Artikkel 20 endres slik at medlemsstatene som hittil har sendt Kommisjonen rapport om forordningens anvendelse, heller skal gjøre opplysninger tilgjenglige for både offentligheten og Kommisjonen. Kommisjonen skal vedta nærmere gjennomføringsrettsakter. Tidligere skulle det rapporteres 2. hvert år, nå skal informasjonsdelingen gjøres hvert år. Rutinene blir imidlertid enklere. Videre endres plikten for Kommisjonen til å utarbeide en rapport på dette grunnlag annet hvert år, til en plikt for Kommisjonen til å hvert år gjøre en oversikt over landenes praksis offentlig tilgjengelig. Endelig endres bestemmelsene om at Kommisjonen hvert sjette år skal rapportere forordningens virkemåte og effektivitet til en bestemmelse om at Kommisjonen hvert femte år skal rapportere dette til Parlamentet og Rådet.
9. Rådsforordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT):
Artikkel 8 endres slik at medlemsstatene som hittil har sendt Kommisjonen rapport om forordningens anvendelse, heller skal gjøre opplysninger tilgjengelige for både offentligheten og Kommisjonen. Kommisjonen skal vedta nærmere gjennomføringsrettsakter. Det skulle rapporteres 2. hvert år, nå skal informasjonsdelingen gjøres hvert år. Rutinene blir samtidig enklere. Videre endres plikten for Kommisjonen til å utarbeide en rapport på dette grunnlaget hvert år, til en plikt for Kommisjonen til å hvert år gjøre en oversikt over landenes praksis offentlig tilgjengelig. Endelig oppdateres forordningen med bestemmelser om at Kommisjonen hvert femte år skal rapportere til Parlamentet og Rådet om forordningens virkemåte og effektivitet.
10. Rådsforordning (EF) nr. 338/97 (CITES):
Artikkel 15 er endret slik at medlemsstatenes rapportering om gjennomføring av konvensjonen gjøres hvert tredje år, et år før partsmøtet. I dag rapporteres det annet hvert år. Kommisjonen skal årlig utarbeide en rapport om innførsel, utførsel og re-utførsel av eksemplarer av arter som omfattes av forordning (EF) nr. 338/97, og sende CITES-sekretariatet en oversikt over handel med arter som omfattes av konvensjonen. Videre innføres et krav om årlig rapportering fra medlemsstatene til Kommisjonen om ulovlig handel i henhold til CITES.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Direktiv 86/278/EØF (slamdirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen i vedlegg XX Miljø, V. Avfall, punkt 32 i Særskilt vedlegg nr. 1 til St.prp. nr. 100 (1991-92). Dep: KLD, LMD og HOD. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett i forskrift januar1995 nr. 5 om avløpsslam som senere er opphevet og erstattet av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk avfall. Miljødirektoratet og Mattilsynet vurderer at det er behov for forskriftendring.
Direktiv 2002/49/EF (ekstern støy) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 160/2003. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett gjennom forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Dep: KLD.
Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 17/2009. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved LOV 2013-06-14 nr. 52.Dep: KLD.
Direktiv 2007/2/EF (Inspire) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 55/2010. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved LOV 2010-09-03 nr. 56, FOR 2010-09-03 nr. 1247 og FOR 2012-08-08 nr. 797. Dep: KMD.
Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet) er ikke omfattet av EØS-avtalen. Dep: KLD.
Direktiv 2010/63/EU (dyreforsøk) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 256/2014. rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved FOR 2016-09-14 nr. 1064 og FOR 2015-06-18 nr. 761. Dep: LMD og NFD.
Forordning (EF) nr. 166/2006 (europeiske utslippsregister) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 58/2007. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved FOR 2008-05-08 nr. 439. Dep: KLD.
Forordning (EU) nr. 995/2010 (tømmerforordningen) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 75/2013. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved FOR 2015-04-24 nr. 406, FOR 2015-04-24 nr. 403. Dep: KLD og LMD.
Forordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Dep: KLD.
Forordning (EF) nr. 338/97 (CITES) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtale. Dep: KLD.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktiv 86/278/EØF (direktiv om slam fra renseanlegg); Det står i oppsummeringen at myndighetene skal stille registre til rådighet for offentligheten for hvert kalenderår senest tre måneder etter utgangen av det relevante kalenderår i et sammenfattende format. Det vil bety at den sentrale statistikken som Miljødirektoratet har må kobles til det som meldes inn til kommunene om slamtype og brukssted. Mattilsynets erfaring med å utvikle mobilskjema, eksempelvis for punktregistrering av bikuber, har kostet rundt 400 000 kroner, og i tillegg til dette kommer drift av registeret. Vi antar at det å utvikle et mobilskjema på slamområdet ikke bare skal dekke punkt, men areal på et bestemt eksporterbart format, og at det kan bli betydelig dyrere. Videre vil det også være kostnader knyttet til å koble data som blir meldt inn i et slikt system til den sentrale statistikken som Miljødirektoratet har. Det bør vurderes om kartdataløsningen som må utvikles også kan dekke andre fremtidige behov for flere direktorater, Fylkesmenn og kommuner. Gjødseljournal, plantevernjournal og oversikt over tilskudd er eksempler på andre behov en slik kartdataløsning kan tenkes å dekke.
Direktiv 2002/49/EF (ekstern støy); De nye kravene knyttet til støydirektivet vil etter Miljødirektoratets vurdering ikke medføre særskilt store endringer for Norge eller for gjennomføring av direktivet i forurensningsforskriften kap. 5. Kartleggingsplikten, som i 2012 ble utvidet til å omfatte større byområder, veistrekninger m.m. er fortsatt den samme. Norge har vært foretatt flere runder med støykartlegging (2007, 2012 og sist i 2017). Det er opparbeidet gode rutiner for leveranse av støykart og handlingsplaner fra anleggseiere/kommuner, og videre rapportering til EU. I tillegg publiseres alle kartdataene fra støykartleggingen på Miljøstatus.no.
Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet); Norge engasjerte seg i prosessen med ny rapporteringsplikt i ELD gjennom blant annet skriftlig innspill til KOM og bilateral kontakt opp mot råd og parlament. Rapporteringsplikten ble vesentlig mindre byrdefull enn i det opprinnelige forslaget fra KOM. Norge ønsket også å redusere omfanget og byrden av rapporteringsplikten.
Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet) er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Departementet kan ikke se at endringen i direktivet får noe administrative eller økonomiske konsekvenser, eller andre konsekvenser av betydning for Norge.
Når det gjelder forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen) innebærer endringene at det skal rapporteres hvert år i stedet for annen hvert år. Dette kan gi økonomiske og administrative konsekvenser for Norge. Et av formålene med endringene er å tilpasse rapporteringen til FLEGT-forordningen. Denne er i dag ikke EØS-relevant og det ligger derfor ikke noen innsparing i dette for Norge. Etter hva vi kjenner til legges det imidlertid opp til at rapporteringen i større grad enn i dag skal foregå online ved at landene svarer på ja/nei spørsmål og eventuelt underspørsmål, i stedet for å utarbeide rapporter. Selv om frekvensen på rapporteringen øker blir selve rapporteringen enklere. Vi antar at endringene ikke medfører økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Forordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Departementet kan ikke se at endringen i forordningen får noen administrative eller økonomiske konsekvenser, eller andre konsekvenser for betydning for Norge.
Forordning (EF) nr. 338/97(CITES) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Departementet kan ikke se at endringen i forordningen får noen administrative eller økonomiske konsekvenser, eller andre konsekvenser av betydning for Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles i spesialutvalget for miljø. Forslag til rettsakt ble fremlagt på møte i spesialutvalget for miljø 13.11.18. Foreløpig posisjonsnotat for forslaget til rettsakt - KOM(2018) 381 ble publisert 13.11.18.
Vurdering
Rettsakten er til vurdering i EFTA-landene.
Direktiv 86/278/EØF (direktiv om slam fra renseanlegg);
Punktene a-c synes å være mulig å oppfylle. Punkt d) synes å kunne gi utfordringer. Slik det er i dag er det kommunene som mottar meldinger om bruk av avløpsslam i landbruket med informasjon om hvor det skal brukes. Dette regner en med er synlig i kommunens postlister og kan søkes innsyn i på den måten. Det er imidlertid ikke noen rutine på å kartfeste dette i søkbart kart, selv om opplysninger om skiftet det skal brukes på følger av meldingen om bruk av slam. En innsynshenvendelse om hvor i en kommune det er brukt slam de siste årene vil generere mye ekstraarbeid for kommunene, og en forespørsel om å kartfeste alle stedene i Norge det er brukt slam vil være svært vanskelig. Dersom dette betyr at Norge må bygge opp et elektronisk kartverktøy vil det koste en del ressurser. Det blir også en utfordring hvem og hvordan dataene skal legges inn i et slikt kartverktøy. Løsningen kan slå ut forskjellig for vanlig avløpsslam som har meldeplikt og for avløpsslam som benytter varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår» som ikke har meldeplikt. Det er videre behov for å avklare om det er Mattilsynet eller Miljødirektoratet som skal følge dette opp.
Direktiv 2010/63/EF (forsøksdyrdirektivet);
Om databasen:
Mattilsynet publiserer allerede forsøkssammendragene fortløpende på nettsiden. I tillegg har vi informert Kommisjonen om denne nettsiden, slik at den er tilgjengelig for dem. Når det gjelder etterevalueringer av forsøk, har vi en plan om å få dette på plass fra 1. januar 2019.
Det er kun en teknisk endring som skal til for å få sendt sammendragene og etterevalueringene til Kommisjonen. Vi avventer derfor mer info når de har databasen klar.
Om rapporteringen:
Virksomhetene i Norge rapporterer allerede elektronisk til Mattilsynet via FOTS-databasen. Fra FOTS henter Mattilsynet ut dataene og sender dem videre til EU. Vi kan tilpasse rapporteringen til endringene. At 5- og 3-årlig rapportering blir årlig, og at det blir en felles mal, anser vi som en fordel. Da blir det enklere å etablere en fast rutine.
Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet); Direktivet er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Ved en innlemmelse av forordning (EU) 2019/1010 må det derfor tas inn en tilpasningstekst.
Forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen); Endringene i tømmerforordningen innebærer som nevnt at landene skal rapportere hvert år i stedet for annet hvert år. Samtidig legges det opptil at selve rapporteringen blir enklere. Vi antar at endringene totalt sett ikke medfører økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Endringene krever ikke tilpasningstekst.
Forordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT); Forordningen er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Ved innlemmelse av forordning (EU) 2019/1010 må det derfor tas inn en tilpasningstekst.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Kommisjonen fremla forslaget 31. mai 2018. Rettsakten ble vedtatt 5. juni 2019 og publisert i Official Journal 25. juni 2019.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2019/1010 omhandler tilpasning av rapporteringsforpliktelsene på det miljøpolitiske området for seks direktiver og fire forordninger. Hensikten er å forbedre bevisgrunnlaget for gjennomføring av EU-politikk, øke gjennomsiktigheten for offentligheten og forenkle rapporteringen for å redusere den administrative byrden innenfor fem områder; 1) forbedring av gjennomsiktighet og nærhetsprinsippet, 2) forenkle/oppheve rapportering, 3) tilpasning av tidsplan for rapportering, 4) forenkling av EU-oversikter/presisering av institusjonenes roller, og 5) forberedelser til fremtidige evalueringer.
Følgende 10 rettsakter er omfattet av endringene:
1. Direktiv 86/278/EØF (slam fra renseanlegg)
2. Direktiv 2002/49/EF (ekstern støy)
3. Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet)
4. Direktiv 2007/2/EF (om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i det europeiske fellesskap INSPIRE)
5. Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet)
6. Direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet)
7. Forordning (EF) nr. 166/2006 (E-PRTR-forordningen om europeisk utslippsregister)
8. Forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen)
9. Rådsforordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT – Forest Law Enforcement, Governance and Trade)
10. Rådsforordning (EF) nr. 338/97 (om beskyttelse av ville dyr og planter ved kontroll av handel CITES).
Nedenfor følger en gjennomgang av de viktigste endringene for hver av de 10 rettsaktene.
1. Direktiv 86/278/EØF (direktiv om slam fra renseanlegg):
Rapporteringsforpliktelsene i artikkel 10 endres. Medlemsstatene skal fortsatt føre registre over den produserte slammengden, den mengden som leveres til landbruket og adressene for levering. Nytt er at medlemsstatene også skal gjengi geodatasett for de opplysninger som anføres i registrene. Tilsvarende nytt skal myndighetene stille registre til rådighet for offentligheten for hvert kalenderår senest tre måneder etter utgangen av det relevante kalenderår i et sammenfattende format. Medlemsstatene skal fremover opplyse Kommisjonen om den elektroniske plasseringen av de opplysninger som er gjort offentlig tilgjengelig i registrene. I artikkel 17 gis Kommisjonen fremadrettet beføyelse til gjennom en gjennomføringsrettsakt å fastsette formatet for hvordan medlemsstatenes skal gi opplysninger om gjennomføring av direktivet.
2. Direktiv 2002/49/EF (direktiv om ekstern støy):
Støydirektivet fastsetter ikke noen grenseverdier for støy, og inneholder ikke bestemmelser som forplikter landene til å gripe inn for å redusere støy dersom nasjonale grenseverdier overskrides. Direktivet legger imidlertid opp til at det fastsettes nasjonale grenseverdier som myndighetene kan bruke som vurderingsgrunnlag for ulike støytiltak. Direktivet legger dermed opp til at man gjennom støykartlegging lager en oversikt over støyeksponering. Videre at det gjennom handlingsplaner som utarbeides av ansvarlige myndigheter, og som skal involvere befolkningen i de støybelastede områdene skal finne frem til mulige tiltak for å redusere støy og begrense antall støybelastede personer. Resultater fra støykartleggingen og handlingsplanene skal rapporteres til Kommisjonen, og kan benyttes til å sammenligne støysituasjonen mellom ulike land i EU og se hvilke tiltak som gjennomføres.
Artikkel 8 er endret slik at utarbeidelse/revidering av handlingsplaner med formål om å redusere støyplager utsettes fra 2023 til 2024. Utvidelse av fristen (til 18. juli 2024) innebærer at medlemslandene gis mere tid til forberedelser og utførelse av dette arbeidet, som er basert på støykartleggingen som skal utføres i 2022. Med endringen av artikkel 9 ønsker man at medlemslandene skal gjøre de strategiske støykartene og handlingsplanene tilgjengelige for offentligheten. Formålet er økt åpenhet og å effektivt kunne informere om miljøtilstanden med henvisning til relevante direktiver. I tillegg skal offentligheten få adgang til opplysninger elektronisk. Endringen i artikkel 10 innebærer at medlemslandene skal sørge for at de strategiske støykartene og handlingsplanene blir rapportert inn til EU innen seks måneder fra leveringsdato for støykart og handlingsplaner. Videre innebærer endringen opprettelsen av et system for digital utveksling av disse opplysningene som alle medlemslandene er forpliktet til å benytte (opprettes av Kommisjonen med bistand fra EEA).
3. Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet):
Med endring av miljøansvarsdirektivets artikkel 18 legges det opp til å skjerpe informasjons- og rapporteringskravevene i direktivet. Medlemsstatene skal sikre at allmennheten har tilgang til oppdatert informasjon om utslipp, begivenheter eller hendelser som forårsaker miljøskade på et mer detaljert nivå enn tidligere. Oppdatert informasjon skal løpende gjøres tilgjengelig elektronisk slik at det må rapporteres og informeres til Kommisjonen og allmennheten på nye måter. Formålet er blant annet å oppnå økt transparens. Videre vil endringene bedre Kommisjonens mulighet til å evaluere landenes gjennomføring av direktivet.
4. Direktiv 2007/2/EF (INSPIRE):
Medlemsstatene skal ikke lenger trenger å utarbeide en samlet rapport om gjennomføringen av Inspire hvert tredje år. I stedet skal medlemsstatene sende inn årlige oppdateringer til en fast rapport i det omfang som er relevant. Rapporten vil bli satt sammen av Kommisjonen med bistand fra det europeiske miljøbyrået basert på målinger av datasett og elektroniske tjenester som medlemsstatene gjør tilgjengelig gjennom sine nasjonale Inspire-løsninger. Det presiseres at Kommisjonen har ansvar for regelmessig evaluering av direktivet.
Endringene må ses i sammenheng med nytt kommisjonsvedtak (EU) 2019/1372 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF med hensyn til overvåkning og rapportering som skal erstatte gjeldende kommisjonsvedtak 2009/442/EF. Det medfører at den årlige rapporteringsdatoen flyttes fra 15. mai til 31. mars. Det blir samtidig presisert at rapporteringen skal referere seg til status per 15. desember året før.
5. Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet):
Artikkel 12 endres slik at rapporteringssyklusen forlenges fra tre til seks år, slik at den følger rapporteringen for habitatdirektivet. Dette bringer bestemmelsen i overenstemmelse med den praksis som ble etablert i forbindelse med den seneste rapporteringen fra 2013, herunder det rapporteringsformatet som Kommisjonen og medlemsstatene ble enige om i lys av direktivets forpliktelser.
Artikkelen endres videre slik at det ikke bare skal rapporteres om gjennomføring av tiltak i henhold til direktivet, men også om de viktigste virkningene av tiltakene. Det tas også inn utdypende krav til rapportens innhold. Rapporten skal inneholde informasjon om status og trender for arter som er beskyttet av direktivet, om trusler og press som artene er utsatt for, om bevaringstiltak og om bidraget fra nettverket av særlig beskyttende områder til oppfyllelse av direktivets artikkel 2. Det stilles også et krav om at rapporten gjøres offentlig tilgjengelig. Kommisjonen skal vedta nærmere gjennomføringsrettsakter med hensyn til formatet på rapporten. Gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren som er etablert i artikkel 16a.
6. Direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet):
Forsøksdyrdirektivet inneholder krav til åpenhet og rapportering når det gjelder bruk av dyr i forsøk. Dette skal legge til rette for en objektiv vurdering av den belastningen forsøksdyr blir utsatt for. Det er krav om å publisere
• forsøkssammendrag (non technical summary) med beskrivelse av hva forsøket går ut på
• etterevaluering, særlig av forsøk som er klassifisert som betydelig belastende
I Norge publiserer vi forsøkssammendrag på nettet, men vi har ikke noen system for å følge opp etterevaluering, i likhet med mange av EU-landene.
Følgende endres:
Kommisjonen lager en sentral, åpen database for forsøkssammendrag fra hele EU/EØS-området. Forsøkssammendragene skal fortsatt skrives på det nasjonale språket, og de skal oppdateres med eventuelle etterevalueringer. Dette er en endring i direktivets artikkel 43. Kommisjonen vil i den forbindelse arrangere en workshop for å lage maler for forsøkssammendrag og etterevaluering.
Det har vært opp til medlemslandene om de vil kreve at forsøkssammendragene skal inneholde opplysninger om hvorvidt forsøket skal etterevalueres, og en tidsfrist. Kommisjonen innfører krav om dette (endring av art. 43(2))
Det har vært et krav om årlig rapportering av nasjonale statistiske data til Kommisjonen (art 54(2)). I tillegg er det krav om implementeringsdata hvert 5. år fra medlemslandene til Kommisjonen (art 54(1)) og fra Kommisjonen til Råd og Parlament (art 57(1)). Kommisjonen mener femårs-dataene er utdatert når de kommer til mottakerne. De vil ha kortere intervaller, sannsynligvis årlig, gjøre rapporteringen elektronisk og gå bort fra tekstbasert rapportering. De ønsker med dette at det skal bli mindre administrative byrder for både medlemslandene og Kommisjonen. Derfor endres art. 54(1) og art. 57(1) i tråd med dette.
7. Forordning (EF) nr. 166/2006 (E-PRTR-forordningen om europeisk utslippsregister):
Endringen opphever rapporteringskravet i artikkel 16 og 17 for visse mindre relevante deler. Videre gis Kommisjonen rett til, ved gjennomføringsrettsakter i overensstemmelse med prosedyren omhandlet i artikkel 19, å fastsette rapporteringsformatet og fristen for det som fortsatt skal rapporteres på. Artikkel 11 om fortrolige opplysninger endres for å sikre at alle relevante opplysninger rapporteres til Kommisjonen uten at de offentliggjøres.
8. Forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen):
Artikkel 20 endres slik at medlemsstatene som hittil har sendt Kommisjonen rapport om forordningens anvendelse, heller skal gjøre opplysninger tilgjenglige for både offentligheten og Kommisjonen. Kommisjonen skal vedta nærmere gjennomføringsrettsakter. Tidligere skulle det rapporteres 2. hvert år, nå skal informasjonsdelingen gjøres hvert år. Rutinene blir imidlertid enklere. Videre endres plikten for Kommisjonen til å utarbeide en rapport på dette grunnlag annet hvert år, til en plikt for Kommisjonen til å hvert år gjøre en oversikt over landenes praksis offentlig tilgjengelig. Endelig endres bestemmelsene om at Kommisjonen hvert sjette år skal rapportere forordningens virkemåte og effektivitet til en bestemmelse om at Kommisjonen hvert femte år skal rapportere dette til Parlamentet og Rådet.
9. Rådsforordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT):
Artikkel 8 endres slik at medlemsstatene som hittil har sendt Kommisjonen rapport om forordningens anvendelse, heller skal gjøre opplysninger tilgjengelige for både offentligheten og Kommisjonen. Kommisjonen skal vedta nærmere gjennomføringsrettsakter. Det skulle rapporteres 2. hvert år, nå skal informasjonsdelingen gjøres hvert år. Rutinene blir samtidig enklere. Videre endres plikten for Kommisjonen til å utarbeide en rapport på dette grunnlaget hvert år, til en plikt for Kommisjonen til å hvert år gjøre en oversikt over landenes praksis offentlig tilgjengelig. Endelig oppdateres forordningen med bestemmelser om at Kommisjonen hvert femte år skal rapportere til Parlamentet og Rådet om forordningens virkemåte og effektivitet.
10. Rådsforordning (EF) nr. 338/97 (CITES):
Artikkel 15 er endret slik at medlemsstatenes rapportering om gjennomføring av konvensjonen gjøres hvert tredje år, et år før partsmøtet. I dag rapporteres det annet hvert år. Kommisjonen skal årlig utarbeide en rapport om innførsel, utførsel og re-utførsel av eksemplarer av arter som omfattes av forordning (EF) nr. 338/97, og sende CITES-sekretariatet en oversikt over handel med arter som omfattes av konvensjonen. Videre innføres et krav om årlig rapportering fra medlemsstatene til Kommisjonen om ulovlig handel i henhold til CITES.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Direktiv 86/278/EØF (slamdirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen i vedlegg XX Miljø, V. Avfall, punkt 32 i Særskilt vedlegg nr. 1 til St.prp. nr. 100 (1991-92). Dep: KLD, LMD og HOD. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett i forskrift januar1995 nr. 5 om avløpsslam som senere er opphevet og erstattet av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk avfall. Miljødirektoratet og Mattilsynet vurderer at det er behov for forskriftendring.
Direktiv 2002/49/EF (ekstern støy) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 160/2003. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett gjennom forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Dep: KLD.
Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 17/2009. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved LOV 2013-06-14 nr. 52.Dep: KLD.
Direktiv 2007/2/EF (Inspire) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 55/2010. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved LOV 2010-09-03 nr. 56, FOR 2010-09-03 nr. 1247 og FOR 2012-08-08 nr. 797. Dep: KMD.
Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet) er ikke omfattet av EØS-avtalen. Dep: KLD.
Direktiv 2010/63/EU (dyreforsøk) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 256/2014. rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved FOR 2016-09-14 nr. 1064 og FOR 2015-06-18 nr. 761. Dep: LMD og NFD.
Forordning (EF) nr. 166/2006 (europeiske utslippsregister) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 58/2007. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved FOR 2008-05-08 nr. 439. Dep: KLD.
Forordning (EU) nr. 995/2010 (tømmerforordningen) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 75/2013. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved FOR 2015-04-24 nr. 406, FOR 2015-04-24 nr. 403. Dep: KLD og LMD.
Forordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Dep: KLD.
Forordning (EF) nr. 338/97 (CITES) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtale. Dep: KLD.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktiv 86/278/EØF (direktiv om slam fra renseanlegg); Det står i oppsummeringen at myndighetene skal stille registre til rådighet for offentligheten for hvert kalenderår senest tre måneder etter utgangen av det relevante kalenderår i et sammenfattende format. Det vil bety at den sentrale statistikken som Miljødirektoratet har må kobles til det som meldes inn til kommunene om slamtype og brukssted. Mattilsynets erfaring med å utvikle mobilskjema, eksempelvis for punktregistrering av bikuber, har kostet rundt 400 000 kroner, og i tillegg til dette kommer drift av registeret. Vi antar at det å utvikle et mobilskjema på slamområdet ikke bare skal dekke punkt, men areal på et bestemt eksporterbart format, og at det kan bli betydelig dyrere. Videre vil det også være kostnader knyttet til å koble data som blir meldt inn i et slikt system til den sentrale statistikken som Miljødirektoratet har. Det bør vurderes om kartdataløsningen som må utvikles også kan dekke andre fremtidige behov for flere direktorater, Fylkesmenn og kommuner. Gjødseljournal, plantevernjournal og oversikt over tilskudd er eksempler på andre behov en slik kartdataløsning kan tenkes å dekke.
Direktiv 2002/49/EF (ekstern støy); De nye kravene knyttet til støydirektivet vil etter Miljødirektoratets vurdering ikke medføre særskilt store endringer for Norge eller for gjennomføring av direktivet i forurensningsforskriften kap. 5. Kartleggingsplikten, som i 2012 ble utvidet til å omfatte større byområder, veistrekninger m.m. er fortsatt den samme. Norge har vært foretatt flere runder med støykartlegging (2007, 2012 og sist i 2017). Det er opparbeidet gode rutiner for leveranse av støykart og handlingsplaner fra anleggseiere/kommuner, og videre rapportering til EU. I tillegg publiseres alle kartdataene fra støykartleggingen på Miljøstatus.no.
Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet); Norge engasjerte seg i prosessen med ny rapporteringsplikt i ELD gjennom blant annet skriftlig innspill til KOM og bilateral kontakt opp mot råd og parlament. Rapporteringsplikten ble vesentlig mindre byrdefull enn i det opprinnelige forslaget fra KOM. Norge ønsket også å redusere omfanget og byrden av rapporteringsplikten.
Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet) er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Departementet kan ikke se at endringen i direktivet får noe administrative eller økonomiske konsekvenser, eller andre konsekvenser av betydning for Norge.
Når det gjelder forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen) innebærer endringene at det skal rapporteres hvert år i stedet for annen hvert år. Dette kan gi økonomiske og administrative konsekvenser for Norge. Et av formålene med endringene er å tilpasse rapporteringen til FLEGT-forordningen. Denne er i dag ikke EØS-relevant og det ligger derfor ikke noen innsparing i dette for Norge. Etter hva vi kjenner til legges det imidlertid opp til at rapporteringen i større grad enn i dag skal foregå online ved at landene svarer på ja/nei spørsmål og eventuelt underspørsmål, i stedet for å utarbeide rapporter. Selv om frekvensen på rapporteringen øker blir selve rapporteringen enklere. Vi antar at endringene ikke medfører økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Forordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Departementet kan ikke se at endringen i forordningen får noen administrative eller økonomiske konsekvenser, eller andre konsekvenser for betydning for Norge.
Forordning (EF) nr. 338/97(CITES) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Departementet kan ikke se at endringen i forordningen får noen administrative eller økonomiske konsekvenser, eller andre konsekvenser av betydning for Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles i spesialutvalget for miljø. Forslag til rettsakt ble fremlagt på møte i spesialutvalget for miljø 13.11.18. Foreløpig posisjonsnotat for forslaget til rettsakt - KOM(2018) 381 ble publisert 13.11.18.
Vurdering
Rettsakten er til vurdering i EFTA-landene.
Direktiv 86/278/EØF (direktiv om slam fra renseanlegg);
Punktene a-c synes å være mulig å oppfylle. Punkt d) synes å kunne gi utfordringer. Slik det er i dag er det kommunene som mottar meldinger om bruk av avløpsslam i landbruket med informasjon om hvor det skal brukes. Dette regner en med er synlig i kommunens postlister og kan søkes innsyn i på den måten. Det er imidlertid ikke noen rutine på å kartfeste dette i søkbart kart, selv om opplysninger om skiftet det skal brukes på følger av meldingen om bruk av slam. En innsynshenvendelse om hvor i en kommune det er brukt slam de siste årene vil generere mye ekstraarbeid for kommunene, og en forespørsel om å kartfeste alle stedene i Norge det er brukt slam vil være svært vanskelig. Dersom dette betyr at Norge må bygge opp et elektronisk kartverktøy vil det koste en del ressurser. Det blir også en utfordring hvem og hvordan dataene skal legges inn i et slikt kartverktøy. Løsningen kan slå ut forskjellig for vanlig avløpsslam som har meldeplikt og for avløpsslam som benytter varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår» som ikke har meldeplikt. Det er videre behov for å avklare om det er Mattilsynet eller Miljødirektoratet som skal følge dette opp.
Direktiv 2010/63/EF (forsøksdyrdirektivet);
Om databasen:
Mattilsynet publiserer allerede forsøkssammendragene fortløpende på nettsiden. I tillegg har vi informert Kommisjonen om denne nettsiden, slik at den er tilgjengelig for dem. Når det gjelder etterevalueringer av forsøk, har vi en plan om å få dette på plass fra 1. januar 2019.
Det er kun en teknisk endring som skal til for å få sendt sammendragene og etterevalueringene til Kommisjonen. Vi avventer derfor mer info når de har databasen klar.
Om rapporteringen:
Virksomhetene i Norge rapporterer allerede elektronisk til Mattilsynet via FOTS-databasen. Fra FOTS henter Mattilsynet ut dataene og sender dem videre til EU. Vi kan tilpasse rapporteringen til endringene. At 5- og 3-årlig rapportering blir årlig, og at det blir en felles mal, anser vi som en fordel. Da blir det enklere å etablere en fast rutine.
Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet); Direktivet er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Ved en innlemmelse av forordning (EU) 2019/1010 må det derfor tas inn en tilpasningstekst.
Forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen); Endringene i tømmerforordningen innebærer som nevnt at landene skal rapportere hvert år i stedet for annet hvert år. Samtidig legges det opptil at selve rapporteringen blir enklere. Vi antar at endringene totalt sett ikke medfører økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Endringene krever ikke tilpasningstekst.
Forordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT); Forordningen er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Ved innlemmelse av forordning (EU) 2019/1010 må det derfor tas inn en tilpasningstekst.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Kommisjonen fremla forslaget 31. mai 2018. Rettsakten ble vedtatt 5. juni 2019 og publisert i Official Journal 25. juni 2019.