Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester
Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet
Sakstype: Direktiv
Behandlende organ: Ferdigbehandlet
Saksområde: IT, telekom og medier: telekommunikasjonstjenester (del av EØS-avtalens vedlegg 11)
BAKGRUNN (fra EØS-notatet)
Direktivet (heretter kalt rammedirektivet) er gitt med rettsgrunnlag i artikkel 95 (tidligere art 100 a) i EU-traktaten. Rammedirektivet erstatter direktiv 90/387/EØF (endret ved direktiv 97/51/EF) om etableringen av et indre marked for telekommunikasjonstjenester som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 263)
Rammedirektivet er en av seks rettsakter som sammen skal danne et nytt harmonisert regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonsnettverk og -tjenester i EU. Rammedirektivet legger rammen for EUs arbeid med å forenkle telekommunikasjonslovgivningen, og oppdatere den i forhold til den gradvise integrasjonen mellom medie- tele- og IT-sektorene. De øvrige vedtatte rettsaktene i den nye reguleringspakken er:
- Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/20/EF av 7. mars 2002 om tillatelser til etablering og drift av elektroniske kommunikasjonsnettverk og –tjenester
- Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/22/EF av 7. mars 2002 om samfunnspålagte tjenester og forbrukerrettigheter relatert til elektroniske kommunikasjonsnettverk og –tjenester
- Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/19/EF av 7. mars 2002 om tilgang til, og samtrafikk av, elektroniske kommunikasjonsnettverk og tilhørende elementer
- Europaparlaments- og rådsvedtak 676/2002/EF om et regulatorisk rammeverk for frekvensforvaltning innenfor fellesskapet
Den siste rettsakten
- Forslag til Europaparlaments- og Rådsdirektiv om ivaretagelse av personvern på området for elektronisk kommunikasjon (KOM(2000)385)
er foreløpig tatt ut av pakken fordi Parlamentet og Rådet ikke har blitt enige om innholdet ennå. Det tas sikte på at dette direktivet skal tas inn i pakken når det er vedtatt, og at det skal tre i kraft sammen med resten av pakken.
Europakommisjonen har i tillegg fremmet forslag til en annen rettsakt. Dette er
- Forslag til Kommisjonsdirektiv om konkurranse i markedet for elektroniske kommunikasjonstjenster (2000/xx/EC)
Konkurransedirektivet vil bli vedtatt slik at det kan gjøres gjeldende sammen med reguleringspakken.
Dato for ikrafttreden av den nye reguleringen er satt til 25. juli 2003.
Virkeområdet for rammedirektivet foreslås å være alle elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester, inkludert blant annet digitale kringkastingsnettverk. Rammedirektivet inneholder prosedyrer og prinsipper som regulerings- og tilsynsmyndigheten i det enkelte land må forholde seg til ved utformingen av og tilsyn med, nasjonalt regelverk. Blant annet viderefører og skjerper rammedirektivet uavhengighetsprinsippet mellom eier og regulerings/tilsynsmyndighet, i tillegg til å sette krav til at klageinstansen skal være effektiv og uavhengig av de involverte partene. Rammedirektivet fastlegger prosedyrer blant annet for meglingsoppgaver, frekvens- og nummerforvaltning, og administrasjon av ekspropriasjons- og samlokaliseringsrettigheter.
Det kreves også større transparens i regulerings- og tilsynsmyndighetenes arbeid. I tillegg inneholder rammedirektivet en konsultasjonsprosedyre for enkeltvedtak av en viss betydning. Prosedyren innebærer konsultasjon av nasjonale forslag til enkeltvedtak mellom de ulike lands nasjonale tilsynsmyndigheter og med Kommisjonen. Prosedyren er todelt; for enkelte nærmere definerte forslag til vedtak skal det tas hensyn til eventuelle kommentarer som kommer fra andre tilsynsmyndigheter og Kommisjonen i konsultasjonsrunden. For særlig viktige vedtak gis Kommisjonen anledning til å nedlegge veto, samt komme med nytt forslag til vedtak.
Regulatoriske forpliktelser skal bare pålegges på områder der det ikke er oppnådd virksom konkurranse. Gjeldende prinsipp om å regulere tilbydere med sterk markedsstilling strengere enn andre tilbydere videreføres, men innholdet i begrepet ”sterk markedsstilling” legges nærmere innholdet i det konkurranserettslige begrepet ”dominerende markedsmakt”. En tilbyder vil i henhold til rammedirektivet ha sterk markedsstilling når han alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at han i betydelig grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere.
Det følger ikke automatiske forpliktelser med sterk markedsstilling. Tilsynsmyndigheten gis en ”verktøykasse” for å kunne skreddersy hensiktsmessige vedtak basert på behov i det enkelte tilfelle.
Kommisjonen kan utstede og oppdatere retningslinjer som vil legge føringer på den konkrete vurderingen av om en tilbyder har sterk markedsstilling. Forslag til slike retningslinjer er fremmet av Kommisjonen. Kommisjonens gis også rettsgrunnlag til å utstede en anbefaling over hvilke relevante produkt- og tjenestemarkeder som skal vurderes.
Rammedirektivet gir i tillegg rettsgrunnlag til å etablere grupper med medlemmer fra medlemslandene som skal assistere Kommisjonen.
Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.1
Andre opplysninger
Berørte departementer er trukket inn i arbeidet med revideringen av telelovgivningen. Det er hentet også inn nasjonale høringsvar på EUs forslag til rettsakter fra markedet. Høringen tydet på at det er bred enighet om behovet for en gjennomgang og oppdatering av lovgivningen på detteområdet.Forslag til ny lov om elektronisk kommunikasjon vil bli hørt på vanlig måte, jf regelverksinstruksen.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 7. mars 2002.
