Prosedyrer for gjensidig godkjenning av varer (del av EUs varepakke)

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 764/2008 av 9. juli 2008 om prosedyrer for anvendelsen av visse nasjonale tekniske forskrifter på produkter som lovlig omsettes i et annet medlemsland, og om opphevelse av vedtak nr. 3052/95/EF

Regulation (EC) No 764/2008 of the European Parliament and of the Council of 9 July 2008 laying down procedures relating to the application of certain national technical rules to products lawfully marketed in another Member State and repealing Decision No 3052/95/EC

Siste nytt

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

Red.anm.: Forordningen er av tre rettsakter som utgjør den såkalte "varepakken". Se lenker til høyre til de to andre.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.6.2013)

Generelt
Prinsippet om gjensidig godkjenning innebærer at en vare som lovlig kan selges i ett medlemslandland i utgangspunktet også skal kunne selges i andre medlemslandland. Dette gjelder for vareområder som ikke er harmonisert i EF-retten. Prinsippet fremgår ikke uttrykkelig av TEF men er hjemlet i avtalens forbud mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning jf. TEF artikkel 28 (EØS-avtalen artikkel 11). Prinsippet ble slått fast av EF-domstolen i Cassis de Dijon-saken fra 1979, og er senere utviklet i en rekke saker for domstolen. Unntak fra prinsippet kan begrunnes i hensyn som fremgår av TEF artikkel 30 (EØS-avtalen artikkel 13) eller er godtatt av EF-domstolen (EFTA-domstolen), såkalt tvingende almenne hensyn. Slike unntak må være nødvendige og proporsjonale.

Fisk og fiskeprodukter faller utenfor EØS-avtalens virkeområde med mindre annet er særskilt angitt i medhold av EØS-avtalen artikkel 8 nr. 3. Det er særskilt angitt i EØS-avtalen artikkel 20 at de bestemmelsene som skal gjelde for fisk og fiskeprodukter er fastsatt i protokoll 9 til avtalen. Regler innenfor landbrukssektoren er også i stor grad unntatt EØS-avtalen. Dette er en følge av at visse varekategorier, som landbruksvarer, faller utenfor EØS-avtalens virkeområde med mindre annet er særskilt angitt i medhold av EØS-avtalen artikkel 8 nr. 3. Forordningene vil ikke komme til anvendelse for denne type regelverk.

Myndigheter og bedrifter har hatt manglende kjennskap til prinsippet om gjensidig godkjenning. I tillegg har det hersket usikkerhet om prinsippets innhold og omfang. Mangel på administrativt samarbeid og effektive nettverk mellom ansvarlige myndigheter har også begrenset prinsippets virkning. En slik mekanisme er viktig for å unngå at tvister havner i rettsapparatet, noe som er både tidkrevende og kostbart.

For å sørge for en bedre anvendelse av prinsippet om gjensidig godkjenning av varer, la Europakommisjonen (Kommisjonen) frem et forslag om å regulere visse elementer av prinsippet. Forslaget ble lagt frem 14. mai 2007, og er en del av en mer omfattende regulering også kalt varepakken.

Varepakken består av to forordninger og en beslutning. Den ene forordningen (765/2008) gjelder det harmoniserte vareområdet, der det finnes felles krav til industrivarer. Den andre (764/2008) gjelder de ikke-harmoniserte vareområdet, der prinsippet om gjensidig godkjenning gjelder. Se egen omtale av forordning 765/2008. Hovedmålsetningene med regelverkspakken er å bedre flyten av varer og samtidig sikre trygge varer for forbrukerne.

Etter at Kommisjonen hadde lagt frem sitt forslag, kom det inn en rekke endingsforslag. I november voterte IMCO over rundt 500 endringsforslag. Det har hele tiden vært lagt opp til at regelverksforslaget skal vedtas etter første lesning i Parlamentet. Derfor ble det avholdt "trialog"-møter mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet. Formålet med møtene var å komme til enighet om regelverksforslaget, med sikte på å kunne vedta det på første lesing. Dette har vært en meget lukket prosess med hyppige møter. EFTA-landene har ikke deltatt her.

Europaparlamentet stemte gjennom forslaget i plenum den 21. februar. Forslaget som ble stemt gjennom i parlamentet inneholdt noen endringer i forhold til Kommisjonens forslag. Rådet vedtok forordningen 23. juni 2008. Den ble publisert i Official Journal den 13. august 2008.

Virkemidler
Regelverket inneholder tiltak for å forbedre anvendelsen av prinsippet om gjensidig godkjenning. For det første gis det prosedyrer myndighetene må følge når de oppdager varer som ikke er i samsvar med nasjonalt regelverk. Selve prinsippet er ikke regulert, og vil fortsette å gjelde på samme grunnlag som i dag.

Medlemslandene skal opprette varekontaktpunkter. Deres oppgave vil være å gi næringsdrivende informasjon om de tekniske regler som gjelder for en vare, eller å henvise til ansvarlig myndighet.

Reguleringen må ses i sammenheng med andre tiltak, f.eks. prosedyren for melding av forslag til nasjonale tekniske regler etter 98/34-direktivet. Direktivet er gjennomført i Norge ved EØS-høringsloven.

Prosedyrer
Forordningen inneholder prosedyrer som nasjonale myndigheter må følge dersom de vurderer å anvende en teknisk regel på en vare som lovlig markedsføres i et annet medlemsland, og på denne måte nekter adgang eller krever endring for varen. Dersom myndighetene finner at en varen ikke er i overensstemmelse med nasjonale tekniske krav, må de kontakte produsenten/importøren for å få teknisk informasjon om varen. De må få navnet på medlemsstaten der varen er lovlig produsert og, om nødvendig, få en vareprøve. Videre kan medlemsstaten kontakte produksjonsstaten for å få informasjon om varen er lovlig produsert og hvilke regler som gjelder der.

Deretter må nasjonale myndigheter vurdere nødvendigheten av å anvende regelen i det bestemte tilfellet og proporsjonaliteten av å anvende regelen, herunder om alternative, mindre restriktive tiltak kan anvendes. Importøren må informeres om resultatet av testen.

Dersom nasjonale myndigheter har til hensikt å begrense markedsadgangen for en vare, må de (i) skriftlig informere importøren om at man akter å anvende en teknisk regel; (ii) spesifisere den tekniske regel som beslutningen skal baseres på; (iii) vise til tilstrekkelig teknisk eller vitenskaplig dokumentasjon. Denne må vise at beslutningen er legitim i forhold tvingende allmenne hensyn, samt at det er nødvendig at regelen anvendes og mindre restriktive tiltak ikke er anvendbare; (iv) gi operatøren anledning til å komme med kommentarer innen 20 virkedager før et vedtak blir truffet; (v) ta tilbørlig hensyn til disse kommentarene i begrunnelsen for vedtaket; og (vi) gi operatøren beskjed om det endelige vedtaket og hvordan vedtaket kan påklages.

Administrativt samarbeid
Det skal opprettes nasjonale kontaktpunkter ("Product Contact Points"), som skal gi næringsdrivende informasjon om tekniske regler og om relevante myndigheter.

Merknader
NHD sendte forslagene på bred høring i Norge i mars 2007. I høringsrunden kom det inn 25 uttalelser, 15 med merknader. Innspillene var hovedsakelig positive, med enkelte tekniske merknader. Det er utformet en felles EFTA-kommentar på bakgrunn av høringsuttalelsene, som ble sendt til Rådet og Parlamentet den 6. juli 2007.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Nærings- og handelsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel

Vurdering
Norge og EFTA har hele tiden støttet en felles regulering av ikke-harmoniserte varer. Dette vil sikre en korrekt anvendelse av prinsippet om gjensidig godkjenning og vil også gjøre prinsippet mer kjent blant myndigheter og produsenter. Det er viktig for en åpen økonomi som vår å operere i et marked som etterlever prinsippet. For norsk næringsliv er det viktig å unngå unødvendig belastende kostnader ved å tilpasse varer lovlig omsatt i Norge til andre lands nasjonale bestemmelser, eller kostnader til tilleggstesting og -merking, i tillegg til belastningen ved tiden og ressursene som går med til dette. Gjennomføring av forordningen vil kreve regulering i nasjonalt regelverk. Regelverket vil implementeres ved lov i Norge. Gjennomføring av regelverket i norsk rett vil ikke medføre vesentlige negative konsekvenser for næringsliv eller myndigheter.

Beslutningen om innlemmelse av forordning (EF) nr. 764/2008 vil bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103 fordi den krever lovendring.

Andre opplysninger
KOM(2007) 36 er Kommisjonens offisielle forslag. Som tittelen antyder, foreslår dokumentet en regulering av hvilke prosedyrer som må følges når en vil anvende tekniske regler på et produkt som lovlig markedsføres/selges i et annet medlemsland.

Vedlagt er en versjon av Europaparlamentets plenumsvedtak i konsolidert versjon. Endringene som er gjort fra Kommisjonens forslag er merket med uthevet skrift.

EØS notatet er tidligere behandlet 06.11.2006

Status
Forordning om prosedyrer ved anvendelse av teknisk regel på varer som lovlig markedsføres i annet medlemsland ble publisert i Official Journal den 13. august 2008. I EU trådte den i kraft 20 dager etter publisering i Official Journal, og ble gjeldende fra 13. mai 2009.

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 13.juli 2012. Lov 12. april 2013 nr. 13 om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven) gjennomfører forordningen i norsk rett.

Nøkkelinformasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 64, 17.11.2016, p. 1-9
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
02.02.2011
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge og Liechtenstein
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.04.2013
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.04.2013

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
26.10.2012
Høring
Høring publisert
09.02.2010
Høringsfrist
01.05.2010
Gjennomføring i norsk rett
Dato
12.04.2013
Anvendes fra i Norge
12.04.2013
Annen informasjon

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32008R0764
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro