Pengeoverføringsforordningen: opplysninger om betaleren ved overføring av penger

Tittel

Forordning (EF) nr. 1781/2006 av 15. november 2006 om opplysninger om oppdragsgiveren som skal følge med pengeoverføringer

Regulation (EC) No 1781/2006 of the European Parliament and of the Council of 15 November 2006 on information on the payer accompanying transfers of funds

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 17.9.2018

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

Nærmare om forordninga (St.prp. nr. 8 (2007-2008))

Forordninga krev at opplysningar om betalaren (avsendaren) skal følgje pengeoverføringar som vert formidla av betalingsformidlarar som er etablerte i EØS-området. Normalt finn betalingsformidling stad gjennom minst to åtskilde formidlarar – éin som representerer betalaren og éin som representerer mottakaren. Krava til innhaldet i opplysningane er avhengig av om éin av eller begge desse held til i EØS-området.

Forordninga gjev formidlaren til betalaren pålegg om opplysningsplikt. Dersom berre éin av betalingsformidlarane er etablert i EØS-området, skal pengeoverføringa vere vedlagd fullstendig informasjon om betalaren. Etter forordninga vil dette seie opplysningar om namnet, adressa og kontonummeret til betalaren. Adressa kan bytast ut anten med fødselsdag og –stad, personnummer eller kundeidentifikasjonsnummer. Før overføringa vert gjennomførd, skal formidlaren kontrollere at opplysningane stemmer på grunnlag av informasjon som er skaffa fram frå ei truverdig og uavhengig kjelde. Men når det gjeld overføringar til mottakarar utanfor EØS-området som ikkje er på meir enn 1 000 euro, kan formidlaren sjølv avgjere om og i kor stor grad ein slik kontroll skal gjennomførast, ut frå ei vurdering av om overføringa inneber nokon reell fare for kvitvasking eller terrorfinansiering.

Dersom begge betalingsformidlarane held til i EØS-området, er det tilstrekkeleg å leggje ved kontonummeret til betalaren eller annan unik identifikasjon som gjer det mogleg å spore transaksjonen tilbake til betalaren. Betalingsformidlaren til mottakaren kan likevel krevje at det vert gjeve fullstendig informasjon òg i desse tilfella. I så fall skal slike opplysningar gjevast innan tre arbeidsdagar etter at førespurnaden vart motteken.

Formidlaren til betalaren pliktar å ta vare på dei nemnde opplysningane i minst fem år etter at overføringa er gjennomførd.

Forordninga gjev formidlaren til mottakaren pålegg om kontrollplikter. Betalingsformidlaren til mottakaren er pålagd å ha effektive prosedyrar for å kunne kontrollere om det ligg føre tilstrekkelege opplysningar om betalaren. Dersom opplysningar manglar eller er ufullstendige, kan formidlaren anten avvise overføringa eller be om fullstendig informasjon. I dei sistnemnde tilfella kan han velje om pengane skal utbetalast straks, eller om dei skal haldast tilbake inntil informasjonen er motteken. Dersom det fleire gonger ikkje vert gjeve tilfredsstillande opplysningar, skal formidlaren anten avvise transaksjonen eller avbryte samarbeidstilhøvet med formidlingsmotparten, og dessutan melde frå om situasjonen til dei rette tilsynsstyresmaktene.

Formidlaren pliktar å ta vare på dei opplysningane som han har motteke om betalaren i minst fem år.

Andre formidlarar vert pålagde visse krav til å bringe opplysningar vidare. I visse tilfelle står det éin eller fleire betalingsformidlarar mellom formidlarane til betalaren og mottakaren. Desse pliktar å bringe dei opplysningane som dei får, vidare til den neste formidlaren i betalingskjeda.

Finansdepartementets bakgrunnsnotat

Sammendrag av innhold
Som en del av de siste årenes kamp mot terrorisme har EU vedtatt en rekke regler for å hindre hvitvasking og terrorfinansiering. Mange av reglene er gjennomføring av anbefalinger fra Financial Action Task Force (FATF), som er en internasjonal organisasjon opprettet av G-7 landene i 1989

Kommisjonen la 26. juli 2005 frem forslag til en forordning som krever at visse typer informasjonskal vedlegges betalingstransaksjoner (KOM(2005) 343 endelig). Forslaget til forordning bygger på FATFs spesialanbefaling VII om tiltak mot terrorfinansiering.

Generelt
Formålet med forordningen er å gjøre det vanskeligere å hvitvaske penger og finansiere terrorvirksomhet gjennom å sikre sporbarheten til betalingstransaksjoner. Etter forordningen kreves at informasjon om betaler (avsender) skal følge betalingstransaksjoner formidlet av betalingsformidlere etablert i EØS-området. Normalt skjer betalingsformidling gjennom minst to separate formidlere – en som representerer betaleren og en som representerer mottakeren. Kravene til informasjonens innhold beror på om en eller begge av disse holder til i EØS-området.

Informasjonsplikten til betalerens formidler
Dersom bare en av betalingsformidlerne er etablert i EØS-området, skal transaksjonen vedlegges ”fullstendig informasjon” om betaleren. Med slik informasjon menes opplysninger om betalerens navn, adresse og kontonummer. Adressen kan erstattes med fødselsdag- og sted, personnummer eller kundeidentifikasjonsnummer. Før transaksjonen gjennomføres skal formidleren kontrollere at opplysningene stemmer på bakgrunn av informasjon hentet til veie fra en troverdig og uavhengig kilde. Når det gjelder transaksjoner til mottakere utenfor EØS-området som ikke er på mer enn 1000 euro, kan imidlertid formidleren selv bestemme om og i hvilken grad en slik kontroll skal gjennomføres ut fra en vurdering av om transaksjonen innebærer noen reell fare for hvitvasking eller terrorfinansiering.

Hvis begge betalingsformidlerne holder til i EØS-området, er det tilstrekkelig å vedlegge betalerens kontonummer eller annen unik identifikasjon som gjør det mulig å spore transaksjonen tilbake til betaleren. Imidlertid kan mottakerens betalingsformidler kreve at det gis fullstendig informasjon også i disse tilfellene. Slik informasjon skal i så fall gis innen tre arbeidsdager etter at forespørselen ble mottatt. Betalerens formidler plikter å oppbevare informasjon som nevnt i minst fem år etter at
transaksjonen er gjennomført.

Kontrollplikten til mottakerens formidler
Mottakerens betalingsformidler er pålagt å ha effektive prosedyrer for å kunne kontrollere om det foreligger tilstrekkelig informasjon om betaler, jf. ovenfor. Dersom informasjonen mangler eller er ufullstendig, kan formidleren enten avvise transaksjonen eller be om fullstendig informasjon. I de sistnevnte tilfellene kan han velge om pengene skal utbetales umiddelbart eller om de skal holdes tilbake til informasjonen er mottatt. Dersom det gjentatte ganger ikke gis tilfredsstillende informasjon, skal formidleren enten avvise transaksjonen eller avbryte samarbeidsforholdet med formidlingsmotparten, samt melde fra om situasjonen til de relevante tilsynsmyndighetene. Formidleren plikter å bevare opplysningene han har mottatt om betaleren i minst fem år.

Plikten andre formidlere har til å videreføre informasjon
I enkelte tilfeller står det en eller flere betalingsformidlere mellom betalerens og mottakerens formidlere. Disse plikter å videreføre informasjonen de mottar til den neste formidleren i betalingskjeden.

Merknader
Gjennomføring av FATFs spesialanbefaling nr. VII om tiltak mot terrorfinansiering og EØS-regler som svarer til forordningen bør gjøres ved forskrift. Dette forutsetter at forskriftshjemmelen i hvitvaskingsloven § 18 nr. 3 utvides.

Sakkyndige instansers merknader
Norge deltar i det internasjonale arbeidet for å motarbeide hvitvasking og terrorfinansiering bl.a. gjennom medlemskap i Financial Action Task Force (FATF) og som observatør i EU-kommisjonens hvitvaskingskomité. Aktuelle instanser involvert er Finansdepartementet, Justisdepartementet og Kredittilsynet. Norge har i FATF sluttet seg til spesialanbefaling nr. VII om tiltak mot terrorfinansiering, som ligger til grunn for EUs forordning.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
26.07.2005
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
15.11.2006
Anvendelsesdato i EU
28.10.2008

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 67, 2.12.2010, p. 516-524
EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
NO
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.05.2009
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.05.2009

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Samtykkeproposisjon
Dato
16.11.2007
Gjennomføring i norsk rett
Dato
06.03.2009
Anvendes fra i Norge
15.04.2009