Hovedregelen er at opplysningene bare kan overføres til mottakere i stater som sikrer en forsvarlig behandling av personopplysningene, jf. personopplysningsloven § 29. Det fremgår uttrykkelig av loven at stater som har gjennomført direktivet, oppfyller kravene til forsvarlig behandling. Overføring kan dermed skje til mottakere i andre EØS-land. Ved overføring til mottakere i stater utenfor EØS-området, såkalte tredjeland, må det vurderes konkret om mottakerstaten oppfyller vilkåret om å sikre en ”forsvarlig behandling” av personopplysningene. (Personopplysningsloven § 30 gjør imidlertid noen nærmere bestemte unntak fra dette.) Vurderingen av om det er adgang til å overføre personopplysninger til et land utenfor EØS-området kan by på tvil, og det er behov for å treffe tiltak for å unngå forskjellsbehandling. Personverndirektivet artikkel 25 nr. 6 gir EU-kommisjonen myndighet til å avgjøre om et tredjeland behandler personopplysninger på en så betryggende måte at overføring kan skje. Kommisjonen er også gitt myndighet til å forhandle og inngå avtaler med tredjeland som i utgangspunktet ikke oppfyller kravene til behandling av personopplysninger, for på den måten å heve nivået på personvernet i tredjelandet – slik at overføring kan skje.

I forbindelse med at personverndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen, ble det tatt stilling til hvilken betydning Kommisjonens vedtak skulle få for Norge. I EØS-komiteens beslutning nr. 83/1999 om endring av EØS-avtalens protokoll 37 og vedlegg XI, jf. St.prp. nr. 34 (1999–2000), ble det bestemt at Norge er bundet av vedtakene dersom vi ikke reserverer oss ved å varsle Kommisjonen før vedtaket trer i kraft. Gis ikke slikt varsel, er Norge bundet av det aktuelle vedtaket inntil videre. Dersom en avtale om innlemmelse i EØS-avtalen av vedtaket ikke kan komme i stand i EØS-komiteen innen 12 måneder etter at tiltakene trådte i kraft, kan Norge beslutte å rette seg etter vedtaket. Men dersom overføring av personopplysninger til vedkommende tredjestat dermed blir hindret, skal de øvrige EØS-statene da på sin side innskrenke eller forby fri utveksling av personopplysninger til Norge. Særlig for næringslivet i EØS-området er det viktig at alle markedsaktørene har de samme rammene for, og holder seg til de samme reglene om, overføring av personopplysninger.

Vedtaket vil i norsk rett bli gjennomført i personopplysningsforskriften.

Sakkyndige instansers merknader
Vedtaket har vært forelagt for Datatilsynet og for Arbeids- og administrasjonsdepartementet som er ansvarlig for forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 til personopplysningsloven (personopplysningsforskriften). Datatilsynet slutter seg til uttalelse nr. 4/2002 fra den såkalte artikkel 29-gruppen (en ekspertgruppe under Kommisjonen) om nivået på beskyttelsen av personopplysninger i Argentina. Dette innebærer at Datatilsynet slutter seg til resultatet av Kommisjonens vedtak, men ønsker at Kommisjonen skal fortsette dialog med argentinske myndigheter med sikte på en ytterligere styrking av beskyttelsesnivået der. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ikke hatt merknader til vedtaket. Justisdepartementet har gitt sin tilslutning.