Øremerking av radiofrekvenser til intelligente trafikksikkerhetssystemer

Tittel

(Utkast) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/1426 av 7. oktober 2020 om harmonisert bruk av radiospektrum i frekvensbåndet 5 875-5 905 MHz til sikkerhetsrelaterte anvendelser av intelligente transportsystemer (ITS) og oppheving av vedtak 2008/671/EF

Commission Implementing Decision (EU) 2020/1426 of 7 October 2020 on the harmonised use of radio spectrum in the 5 875-5 935 MHz frequency band for safety-related applications of intelligent transport systems (ITS) and repealing Decision 2008/671/EC

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 19.10.2020

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.10.2020)

Sammendrag av innhold
Intelligente transportsystemer (ITS) omfatter vei ITS (road ITS) og bybane ITS (urban rail ITS). Vei ITS inkluderer sanntidskommunikasjon mellom kjøretøyet (inkludert biler, lastebiler, sykler, motorsykler, trikker, anleggsutstyr, landbruksutstyr, samt fotgjenger- og sykkelutstyr) og miljøet (andre kjøretøy, infrastruktur, osv.). I visse tilfeller kan slikt ITS-utstyr også brukes utenfor offentlige veier (f.eks. på industri-, landbruks- eller byggeplasser). Bybane ITS består av kollektivtrafikksystemer som permanent styres av minst ett kontroll- og styringssystem, beregnet på å drive lokal, urbane og forstads passasjertjenester adskilt fra generell vei- og gangtrafikk. ITS har potensial til å tilby store forbedringer i transportsystemets effektivitet, i trafikksikkerhet og i komfort når du reiser.

Kommisjonens beslutning 2008/671/EF harmoniserte de tekniske vilkårene for bruk av frekvensbåndet 5 875-5 905 MHz til sikkerhetsrelatert anvendelse av intelligente trafikksystemer (heretter ITS-beslutningen).

Industriens innsats har resultert i utviklingen av to konkurrerende teknologier for vei ITS, ITS-G5 og LTE-V2X. Førstnevnte basert på IEEE 802.11 (trådløse nett) og sistnevnte basert på 3GPP LTE.

Aktørene innen bybaner anser at minst 20 MHz med harmonisert spektrum er nødvendig for sikre togkontrollsystemer, CBTC (Communications-Based Train Control). Slike systemer gjør det mulig å administrere bybanedrift på en sikker og effektiv måte, spesielt ved å korte ned intervaller mellom påfølgende tog, noe som øker kapasiteten i offentlig transportinfrastruktur. Allerede i dag, basert på lokale frekvenstillatelser, bruker en rekke bybaner i Unionen allerede deler av frekvensbåndet 5 905–5 935 MHz. Det er derfor viktig å harmonisere spektrum for slik bruk i hele EU, for å sikre et indre marked også innen bybane og for å bidra til Europas miljømål.

Kommisjonen ga, i mandat av 18. oktober 2017, CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) i oppgave å studere en mulig utvidelse av frekvensområdet for ITS fra eksisterende 5 875-5 905 MHz til 5 875-5 925 MHz. CEPT fikk også i oppgave å se på muligheten for å tillate andre former for transport, i tillegg til veibasert transport, som bybaner som anvender CBTC (Communications-Based Train Control) i frekvensbåndet.

CEPT presenterte 11. mars 2019 resultatene fra studiene i CEPT Report 71, som gjennomgår de tekniske forholdene og utvidelsen av 5,9 GHz-båndet. Forslagene i rapporten inkluderer utvidelse av definisjonen av ITS og harmonisering av frekvensbåndet 5875-5 925 MHz for sikkerhetsrelaterte ITS-applikasjoner. Rapporten foreslår også en harmonisering av frekvensbåndet 5 925-5 935 MHz for sikkerhetsrelaterte bybane ITS-applikasjoner, underlagt nasjonal koordinering med faste tjenester og/eller videre studier for å konkludere rundt delingskriterier. Rapporten foreslår å prioritere vei ITS-applikasjoner under 5 915 MHz og bybane ITS-applikasjoner over 5 915 MHz. I frekvensbåndet 5 915-5 925 MHz foreslås bruk av ITS-applikasjoner på vei begrenset til infrastruktur til kjøretøy (I2V), inntil ITS-applikasjoner på vei er i stand til å beskytte ITS-applikasjoner for bybane. I frekvensbåndet 5 915-5 935 MHz er bruk av bybane ITS foreslått å være delt og underlagt nasjonale forhold og interessenters etterspørsel etter bybane ITS. Individuelle autorisasjoner for bybane ITS (5 915-5 935 MHz), vei ITS-infrastruktur (5 915-5 925 MHz) og fast tjeneste (over 5 925 MHz) bør trigge nasjonal koordinering, der dette anses hensiktsmessig.

Standardiserte løsninger for å sikre mekanismer for deling av kanalene og implementering av regler for prioritering mellom vei ITS og bybane ITS applikasjoner blir definert av ETSI.

ETSI jobber for tiden med to tekniske rapporter som omhandler definisjon og evaluering av sameksistens på samme kanal, samt nabokanaler, mellom ITS G5 og LTE-V2X. Relevante standarder kan være tilgjengelig tidligst i midten av 2021, men kan ta til midten av 2022.

Tatt i betraktning konklusjonene i ETSI, kan det hende at denne beslutningen må gjennomgås i fremtiden.

Denne beslutningen bygger på og utvider harmoniseringen i beslutning 2008/671/EF. Av hensyn til juridisk klarhet besluttes 2008/671/EF opphevet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3).

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften). Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for å gi generelle tillatelser til bruk av frekvenser i forskrift for denne typen kortdistanseutstyr som masseproduseres og brukes av et stort antall brukere, uten at brukerne må søke om individuell tillatelse.

Rettsakten forventes ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning verken for private eller offentlige aktører i Norge.

Gjennomføringen av beslutningen vil kreve endringer i fribruksforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten er under vurdering i EØS EFTA-landene.

Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT med CEPT Report 71 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning om endring av ITS-beslutningen er viktig for å sikre at det kan tas i bruk frekvenser uten at det er behov for å søke om individuell tillatelse. Beslutningen er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkvedtaket. Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles.

Det vil ikke være behov for norsk tilpasningstekst for beslutningen.

Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 7. oktober 2020 og publisert i Official Journal of the European Union 9. oktober 2020. Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.

Arbeidet med oppdatering av norsk regelverk, her fribruksforskriften, har startet.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
28.08.2020
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
07.10.2020
Anvendelsesdato i EU
07.10.2020
Rettsakten erstatter

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Informasjon fra departementet