Nettilgjengelighetsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om kontroll og rapportering

Tittel

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1524 av 11. oktober 2018 om fastsettelse av en kontrollmetode og ordninger for medlemsstatenes rapportering i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner

Commission Implementing Decision (EU) 2018/1524 of 11 October 2018 establishing a monitoring methodology and the arrangements for reporting by Member States in accordance with Directive (EU) 2016/2102 of the European Parliament and of the Council on the accessibility of the websites and mobile applications of public sector bodies

Siste nytt

Høring om norsk gjennomføring igangsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Kulturdepartementet 1.7.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.6.2020)

Sammendrag av innhold
Gjennomføringsbeslutningen er vedtatt i henhold til EUs direktiv om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner, direktiv (EU) 2016/2102 artikkel 8. Etter artikkel 8 skal offentlige virksomheters digitale løsninger være gjenstand for kontroll og rapportering, herunder gjenstand for undersøkelser og testing av hvorvidt den digitale løsningen etterlever direktivets krav til universell utforming. EU-land skal rapportere resultatene fra undersøkelsene til Kommisjonen, og EØS-landene skal rapportere til ESA. Kommisjonen har utarbeidet en gjennomføringsbeslutning for kontroll og rapportering, som ble vedtatt 11. oktober 2018.

Hovedformålet med direktivet er harmonisering av lover, forskrifter og administrative bestemmelser knyttet til tilgjengelighet av nettsteder og mobilapplikasjoner. Med «tilgjengelighet» menes i hvilken grad innholdet er tilgjengelig for alle. I Norge bruker vi begrepet universell utforming. Universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner gjør tjenestene mer brukervennlig og lettere tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. Videre vil nettsteder og mobilapplikasjoner møte færre barrierer for å operere på det internasjonale markedet, og kostnadene knyttet til utforming av tilgjengelighet vil reduseres.

Etter artikkel 8 skal medlemsstatene gjennomføre periodisk kontroll av offentlige organers nettsteder (websteder) og mobilapplikasjoner, og skal rapportere til Kommisjonen. EFTA-landene skal rapportere til ESA. I Norge vil arbeidet vil bli gjennomført av Digitaliseringsdirektoratet, som er tilsyns- og klageorgan på området.

Formålet med Kommisjonens gjennomføringsbeslutning om kontroll og rapportering av nettsteder og mobilapplikasjoner er å støtte bestemmelsene i direktivet, slik at også anvendelsen av reglene i større grad er harmonisert og garantert. Formålet med kontrollen er å kontrollere i hvilken grad nettstedene eller mobilapplikasjonene er i tråd med direktivet. Kommisjonen peker på at det gjennom kontrollen burde være et mål å øke bevissthet rundt universell utforming, samt oppfordre til forbedring.

Gjennomføringsbeslutningens virkeområde følger av direktivets virkeområde. Direktivets anvendelsesområde omfatter alle offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner, jf. artikkel 1(1). Direktivet regulerer begrensninger på hvilke virksomheter som er omfattet og hvilket innhold som må gjøres tilgjengelig, jf. artikkel 1(3) og (4).

Gjennomføringsbeslutningens artikkel 3 og artikkel 6, sammen med vedlegg 1 punkt (2) og (3), inneholder detaljerte regler for hvor mange (antall) IKT-løsninger som skal undersøkes i de ulike fasene av implementeringen av regelverket, hvor ofte undersøkelsene skal skje, samt hvordan utvalg av digitale løsninger skal velges. Medlemsstatene kan benytte en risikobasert fremgangsmåte hvis de ønsker det, jf. gjennomføringsbeslutningens fortale punkt 5.

Kontrollen skal undersøke om de aktuelle nettstedene og mobilapplikasjonene er i overensstemmelse med kravene i direktivets artikkel 4. Gjennomføringsbeslutningen med vedlegg inneholder føringer på metoder for kontroll og rapportering. Kontrollen skal skje på to måter; ved bruk av dyptgående kontroll for å undersøke overensstemmelse med kravene til universell utforming, og en forenklet kontroll for å oppdage uoverensstemmelse. Kommisjonen mener det er sannsynlig at teknologi for automatisk kontroll av nettsteder og nettsider vil bli gradvis bedre i tiden fremover. Særlig kan det være aktuelt med helautomatisk forenklet kontroll. Kommisjonens føringer skal derfor forstås som teknologinøytrale.

I den grad det blir oppdaget uoverensstemmelse med direktivets krav til universell utforming av IKT, skal tilsynsmyndigheten (Digitaliseringsdirektoratet) sørge for at den aktuelle virksomheten får informasjon om hva som skal til for å være i overensstemmelse med regelverket, samt å hjelpe dem med å etterleve kravene. Slik vil Difi også ha en veiledende rolle på området, slik de har i dag.

Rapporter fra gjennomført kontroll skal være i et universelt utformet format, herunder i elektronisk form og i samsvar med direktivets artikkel 4. Rapportene skal være offentlige og offentlig tilgjengelige. De skal inneholde informasjon om hvordan kontrollen ble gjennomført, hvilke metoder som ble brukt og hvilke funn som ble gjort. Gjennomføringsbeslutningens vedlegg 2 inneholder detaljerte regler for innhold og oppsett.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Norsk rett inneholder ikke tilsvarende krav til kontroll og rapportering. Bestemmelsene om kontroll og rapportering pålegger ikke fylker og kommuner noen særskilte plikter, og griper ikke inn i deres handlefrihet.

Arbeidet med kontroll og rapportering kan føre til behov for å gjøre budsjettendringer. Gjennom å pålegge Norge plikter til kontroll og rapportering griper bestemmelsene inn i norsk handlefrihet. Det vil også være behov for å foreta endringer i likestillings- og diskrimineringsloven og/eller Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Departementet har gjort rede for sine vurderinger i et høringsnotat fra sommeren 2019.

Dersom departementet konkluderer med at det er behov for lovendring for å implementere beslutningen, vil det tas forbehold om Stortingets samtykke.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det foreligger ikke forundersøkelser («impact assesmment») fra Kommisjonen om økonomiske konsekvenser knyttet til gjennomføring av regler for kontroll og rapportering av offentlig forvaltning sine nettsteder og mobile applikasjoner.

Som ledd i implementeringen av regelverket utarbeidet Vista Analyse en samfunnsøkonomisk analyse på vegne av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Denne analysen ble utarbeidet før gjennomføringsbeslutningen var endelig vedtatt, og har kun beregnet kostnader knyttet til implementering av direktivets regler for kontroll og rapportering. Gjennomføringsbeslutningen inneholder forholdsvis detaljerte føringer på hvordan kontroll og rapportering skal gjennomføres, og hvor ofte. Direktivet vil føre til både administrative og økonomiske konsekvenser for Digitaliseringsdirektoratet, som er oppnevnt tilsyns- og klagefunksjon på området, og er det organet som vil ha hovedansvaret for å påse at reglene i direktivet blir etterlevet i Norge. Som ledd i implementeringen av reglene, vil Digitaliseringsdirektoratet utarbeide et nærmere ressursestimat for hvilke økonomiske og administrative konsekvenser gjennomføringsbeslutningens regler vil ha for dem.

Direktivets virkeområde omfatter offentlige virksomheter og offentligrettslige organer, jf. direktivets artikkel 3(1). Direktivet er et minimumsdirektiv, og hindrer ikke for at Norge kan vedta nasjonale regler som også vil omfatte private virksomheter. I høringen av lovforslaget 2019 ba departementet om høringsinnspill til om reglene burde utvides helt eller delvis for privat sektor. Valg av modell vil ha betydning for kostnadsestimeringen til direktoratet.

KMD legger til grunn at de økonomiske konsekvensene kan tas innenfor eksisterende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer beslutningen. Departementet vurderer at gjennomføringsbeslutningen er EØS-relevant. Gjennomføringsbeslutningen har vært på offentlig høring sommeren 2019, som en del av høringen for implementeringen av direktivet.

Rettsakten er behandlet i SU kommunikasjoner der Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er representert ved skriftlig prosedyre 25. mai 2019. SU Kommunikasjoner fant rettsakten relevant og akseptabel for innlemming i EØS-avtalen.

Vurdering

Konklusjon: Gjennomføringsbeslutningen anses EØS-relevant. Innlemmelse i EØS-avtalen må avvente avklaring i spørsmål om tilpasninger. Gjennomføringsbeslutningen følges opp av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Kulturdepartementet.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble publisert i EUs register 17. september 2018.

Direktivet ((EU) 2016/2102) er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, men EFTA-landene tar sikte på å gjøre dette. Gjennomføringsbeslutningen kan ikke innlemmes i EØS-avtalen før direktivet som sådan er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Det skjer et pågående arbeid for å implementere reglene i nasjonal rett.

Avdeling for IT- og forvaltningspolitikk ved Kommunal- og Moderniseringsdepartementet er ansvarlig for forskrift om universell utforming av IKT. Departementet har samarbeidet med Barne- og likestillingsdepartementet, som var ansvarlig for likestillings- og diskrimineringsloven, om å utarbeide et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer for å implementere direktivet og gjennomføringsbeslutningene som er vedtatt med hjemmel i direktivet. Offentlig høring ble gjennomført sommeren 2019.

Vinter/vår 2019 ble ansvaret for loven flyttet til Kulturdepartementet. Høringsnotatet ble sendt ut i fellesskap mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet. Gjennomføringsrettakten om kontroll og rapportering var omfattet av høringen.

EFTA-landene har blitt enig om å be EU om tilpasninger til hvor ofte kontroller skal gjennomføres, og hvor ofte det skal rapporteres til ESA. Spørsmålet er ikke avklart med EU.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
07.09.2018
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
11.10.2018
Anvendelsesdato i EU
01.11.2018
Hjemmel eller endrer
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
01.07.2019
Høringsfrist
10.09.2019