Næringsmidler for spedbarn, småbarn og spesielle medisinske formål (revisjon)

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

Sakstype: Direktiv

Behandlende organ: Komitologikomiteer: vurder utkast til Kommisjonsvedtak

Saksområde: Mattrygghet (varer): næringsmidler (EØS-avtalens vedlegg 2.12)

Red. anm.: Rådsdirektiv 89/398/EØF er kodifisert og erstattet av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/39/EF av 6. mai 2009. Revisjonen gjelder derfor det sistnevnte direktivet.

BAKGRUNN (fra EØS-notatet, sist oppdatert 3.5.2012)

Sammendrag av innhold
Særnærprodukter skiller seg fra ordinære matvarer fordi de er spesielt sammensatt og produsert for å tilfredsstille spesielle ernæringsmessige behov hos spesifikke grupper i befolkningen. Disse produktene reguleres i hovedsak av rammedirektiv 2009/39/EF (tidligere direktiv 89/398/EØF) som i Norge er implementert i forskrift om næringsmidler for særlige ernæringsmessige behov. Direktivet er mer enn 30 år. Det har vist seg at anvendelsen av direktivet har variert i medlemsstatene i EU. Det har skapt hindre for det indre marked og har medført ulike konkurransevilkår. Derfor har det i EU vært et ønske om en revisjon av reguleringen på området.

Kommisjonen har lagt frem et forslag til forordning om næringsmidler beregnet for spedbarn og småbarn og om næringsmidler for spesielle medisinske formål. Hvis forslaget blir endelig vedtatt slik det foreligger fra Kommisjonen, vil rammedirektivet for næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, det såkalte særnærdirektivet, oppheves. Med det fjernes begrepet særnær fra lovgivingen. Dette medfører at for alle andre næringsmidler enn de som er særlig nevnt i den nye forordningen, vil den generelle næringsmiddellovgivingen komme til anvendelse. Dette er for eksempel rettsaktene om ernærings- og helsepåstander og om tilsetning av vitaminer, mineraler og andre stoffer i næringsmidler, tilsetningsstoffer, aromaer, enzymer, matkontaktmaterialer og merking.

Utkastet til forordning gir en del generelle bestemmelser for et lite antall klart avgrensede og definerte kategorier av næringsmidler som anses som viktige for visse sårbare grupper i befolkningen. Disse kategoriene er matvarer beregnet til barn under tre år, inklusive morsmelkserstatninger, og matvarer til særlige medisinske formål, som kost for kreftpasienter eller personer med stoffskiftelidelser. Disse befolkningsgruppene anses som særlig sårbare. Det er derfor behov for regulering av næringsmidler som er beregnet for disse målgruppene.

I praksis beholdes i hovedsak gjeldende bestemmelser om sammensetning og merking av morsmelkerstatninger, bearbeidede kornbaserte næringsmidler og annen barnemat, samt næringsmidler til spesielle medisinske formål. Kravene til disse næringsmidlene skal baseres på generelt aksepterte vitenskapelige data. Næringsmidlene skal være egnet for å tilfredsstille for den tiltenkte brukergruppens særlige ernæringsmessige behov. De skal ikke inneholde noen substanser i slik mengde at de kan utgjøre en helsemessig risiko for brukerne. Merkingen av produktene skal gi adekvat informasjon til forbrukerne og ikke være villedende.

Kommisjonen gis myndighet til å gi særlige bestemmelser for produkter som omfattes av den foreslåtte reguleringen:
• om sammensetning
• om bruk av plantevernmidler og grenseverdier for disse brukt på aktuelle landbruksprodukter
• om merking, presentasjon og reklame
• om godkjenning av ernærings- og helsepåstander
• om meldeordning for å legge til rette for tilsyn
• om markedsføring av morsmelkserstatninger
• om opplysninger som skal gis på sped- og småbarnsmat for å sikre at det gis adekvat informasjon om gode kostvaner

Det skal lages en felles liste over vitaminer, mineraler, aminosyrer og andre stoffer som kan tilsettes til slike næringsmidler. Det skal kunne dokumenteres at stoffene ikke utgjør en helsemessig risiko for forbrukerne. Stoffene skal også være biotilgjengelige. Enten kan stoff settes på listen etter Kommisjonens eget initiativ eller på bakgrunn av søknad fra medlemsstater eller interessenter. Søknadene skal sendes Kommisjonen.

Det er ikke meningen at noen produkter skal måtte trekkes fra markedet som følge av de nye reglene, men de må muligens merkes om. Produktene vil eventuelt bli regulert av annen eksisterende næringsmiddellovgivning som forskrift om ernærings- og helsepåstander (forordning (EF) nr. 1924/2006) og forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og andre stoffer i næringsmidler (forordning (EF) nr. 1925/2006). For å lette tilpasning av produkter og redusere kostnader for virksomhetene er det foreslått en to-års overgangsperiode.

Merknader:

Foreløpig ingen.

Økonomiske og administrative konsekevenser:

Virksomhetene:

Det er vanskelig å si før regelverket blir endelig vedtatt.

Forbrukerne:

Det er vanskelig å si før regelverket blir endelig vedtatt.

Mattilsynet:

Det er vanskelig å si før regelverket blir endelig vedtatt.
Vurdering

Saken vurderes som EØS-relevant.

Revisjonsarbeidet blir fulgt opp fra norsk side. Norge har sendt to skriftlige innspill til Europakommisjonen i denne revisjonsprosessen. I disse innspillene har Norge gitt uttrykk for følgende holdninger:

Norge støtter fortsatt regulering av medisinske næringsmidler, barnemat, morsmelkerstatninger/tilskuddsblandinger, og glutenprodukter. I tillegg ønskes det også regulering av VLCD-produkter samt laktosereduserte produkter. Det ønskes ikke regulering av diabetesprodukter, produkter for gravide, ammende, eldre, samt sportsprodukter.

Status

Prosess i EU
Utkast til lovtekst og konsekvensanalysen fra Kommisjonen ble publisert 20. juni 2011.

Utkastet er høsten 2011 oversendt Rådets arbeidsgruppe til behandling. Diskusjonene i Rådet er planlagt sluttført i første halvdel av 2012 under det danske formannskapet.

Utkastet skal etter dette opp til politisk behandling i Europaparlamentet. Hvis utkastet ikke medfører for store uenigheter, er det forventet vedatt innen slutten 2012.