Miljømerkeforordningen

Ansvarlig departement: Miljøverndepartementet

Sakstype: Forordning

Behandlende organ: EFTA/EØS: vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

Saksområde: Miljø: generelt (EØS-avtalens vedlegg 20.1)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.5.2012)

Sammendrag av innhold
Erfaringene ved anvendelse av forordning (EF) nr. 1980/2000 har vist at det er behov for å øke effektiviteten og strømlinjeforme driften av ordningen. Forordning nr. 1980/2000 er tatt inn i EØS-avtalen. De viktigste endringene i forordningen 66/2010 er: Tiltak for å øke bruken av miljømerketMuligheten for å anvende EU-miljømerket utvides med sikte på å begrense antallet miljømerkeordninger og for å fremme bedre miljøprestasjoner/kriterier i alle sektorer hvor miljøbelastningen spiller en rolle for forbrukernes valg. For mat og fødevarer foretas det en undersøkelse for å sikre at kriteriene kan brukes, og at det kan sikres en verditilvekst. Det vurderes om kun økologisk merkede produkter skal få EU-miljømerket for å unngå forvirring blant forbrukerne når det gjelder mat og fødevarer som omfattes av Rådsforordning (EF) nr. 834/2007 av 28. juni 2007 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter. Gebyrene knyttet til søknad og bruk av EU-miljømerket reduseres vesentlig både for å øke anvendelsen av EU-miljømerket og for å gi et incitament til dem som har produkter som oppfyller EU-miljømerkekriteriene. I bilag III gis det regler om søknadsgebyr og årsgebyr. Søknadsgebyret skal svare til de reelle administrasjonskostnadene til behandlingen av søknaden. Gebyret skal ikke være lavere enn 200 euro og ikke høyere enn 1 200 euro. På visse vilkår settes behandlingsgebyret ned med 20 % for søkere som er registrert i fellesskapsordningen for miljøledelse og miljørevisjon og/eller sertifisert i henhold til ISO 14001. Årsgebyret er på opptil 1 500 euro for å benytte merket.

Det innføres en spesialbestemmelse når det gjelder gebyrer for små og mellomstore virksomheter og næringsdrivende fra utviklingsland. For mikrovirksomheter innføres det også spesialbestemmelser.Klarere betingelser og prosedyrerDet fastsettes betingelser for anvendelsen av EU-miljømerket. For å sikre at betingelsene overholdes, kreves det at de ansvarlige organer foretar verifikasjoner og forbyr anvendelse av EU-miljømerket i de tilfeller betingelsene for bruk ikke er overholdt. Prosedyrene ved utarbeidelse og revisjon av EU-miljømerkekriteriene fremgår nå av bilag I. Det er utarbeidet standardkontrakt om betingelsene for anvendelse av EU-miljømerket, jf. bilag IV. Det innføres en mal for kriteriedokumentene for å sikre bedre brukervennlighet. Oppfølging for EU/EØS-stateneStatene bør overveie å innføre retningslinjer når de fastlegger sine nasjonale handlingsplaner for grønne offentlige innkjøp, og de bør overveie å oppstille mål om offentlige innkjøp av miljøvennlige produkter.

Det kreves at det innføres bestemmelser om sanksjoner for overtredelse av forordningen. Gjennomføring av forordningen ved endring i merkeloven Det følger av artikkel 7 i EØS-avtalen at forordningen ”som sådan” skal gjøres til en del av avtalepartenes interne rettsorden. Dette innebærer i praksis at forordningen må gjennomføres i norsk rett, ved at det enten i lov eller forskrift blir fastsatt at den skal gjelde.I § 6 b første ledd i merkeloven framgår det at rådsforordning nr. 1980/2000 gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til EØS-avtalen og EØS-avtalen for øvrig. Det er vurdert om det i stedet bør innføres en forskriftshjemmel i loven, med sikte på å vedta den norske teksten til forordningen som forskrift. En hovedgrunn til at man ved gjennomføringen av den opprinnelige forordningen ikke valgte denne løsningen, var at forordningens bestemmelser om taushetsplikt gikk lenger enn det som følger av bestemmelsene i forvaltningsloven, jf. Ot.prp. nr. 54 1997-98, punkt 3.2.2. Som i Ot.prp. nr. 88 2001-2002 foreslår departementet at den nye bestemmelsen utarbeides som den eksisterende, slik at det kun er henvisningen til rådsforordningen som endres. Teksten i den nye forordningen vil bli tatt inn i etterkant av lovteksten og vil erstatte eksisterende forordning. Dette innebærer at forordningen blir gjort gjeldende som lov, uten at en konkret forordningstekst blir tatt inn i lovteksten. Når det gjelder kravet i den nye forordningen om å innføre sanksjoner vises det til merkelovens § 7 hvor forsettelig og uaktsom (aktløs) overtredelse av bestemmelsene i loven er straffbare.Fristen for å sette i kraft ny lovgivning i samsvar med europaparlaments – og rådsforordningen er et halvt år etter EØS-komiteens vedtak.Forvaltning av merkelovenEtter artikkel 4 i den nye forordningen skal hver EØS-stat utpeke det eller de organer som har ansvaret for å utføre oppgavene som er fastsatt i forordningen (ansvarlig organ).

Stiftelsen Miljømerking i Norge ble opprettet i 1989 for å ivareta funksjonen som nasjonalt organ for den nordiske miljømerkeordningen (”Svanemerket”). Både private organisasjoner og offentlige myndigheter er representert i styret for stiftelsen. Et sekretariat står for den daglige driften og behandler søknader om lisens til bruk av miljømerket ”Svanen”. Stiftelsen har siden 1995 også vært ansvarlig for EUs miljømerkeordning. Gebyrene knyttet til søknad og bruk av EU-miljømerket reduseres vesentlig både for å øke anvendelsen av EU-miljømerket og for å gi et incitament til dem som har produkter som oppfyller EU-miljømerkekriteriene. Miljømerket Blomsten er en frivillig ordning.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten:
Ecolabelling (Blomsten) er EUs miljømerke, opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter Blomsten i Norge på oppdrag av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få noen rettslige, økonomiske eller administrative konsekvenser sinden bruk av merket er frivillig.

Rettsakten skal grupperes i Gruppe 3 (rettakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles i Spesialutvalget for miljø.

Status

Ecolabelling (Blomsten) er EUs miljømerke, opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter Blomsten i Norge. Det er en frivillig merkeordning. Forodningen er vedtatt i EU 25. november 2009. Forordningen er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 30. januar 2010.