Mikrobiologiske kriterier for næringsmidler: endringsbestemmelser for spirer og upasteurisert frukt- og grønnsaksaft
Kommisjonsforordning (EU) 2019/229 av 7. februar 2019 om endring av forordning (EF) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler, næringsmiddeltrygghetskriterium for Listeria monocytogenes i spirer og prosesshygienekriterium og næringsmiddeltrygghetskriterium for upasteurisert spiseklar frukt- og grønnsaksjuice (drikkeklar)
Commission Regulation (EU) 2019/229 of 7 February 2019 amending Regulation (EC) No 2073/2005 on microbiological criteria for foodstuffs as regards certain methods, the food safety criterion for Listeria monocytogenes in sprouted seeds and the process hygiene criterion and food safety criterion for unpasteurised fruit and vegetable juices (ready-to-eat)
Norsk forskrift kunngjort 18.6.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.6.2019)
Sammendrag av innhold
I denne rettsakten er en del av metodene i mikrobiologiske kriterier revidert, særlig kravene til bruk av alternative metoder og påvisning av Salmonella, Cronobacter, Stafylokokktoksiner, histamin, aerob celletelling og Enterobacteriaceae. Mikrobiologiske kriterier oppdateres derfor med de reviderte metodene. Den gamle standarden for alternative metoder vil være gyldig til slutten av 2012. Fotnote 13 som henviser til en metode for enterotoksiner har blitt slettet. Det samme gjelder fotnote 19 som henviser til en metode for histamin.
Noen bakterier har fått nytt navn. Enterobacter sakazakii heter nå Cronobakter spp. To typer salmonella Salmonella typhimurium og Salmonella enteritidis har fått nytt navn og heter nå Salmonella enterica subsp. enterica serotype Typhimurium og Salmonella enterica subsp. enterica serotype Enteritidis. Mikrobiologiske kriterier oppdateres med de nye navnene.
Spirer kan gi vekst av Listeria monocytogenes ogskal inngå i kriteriet for "Andre spiseferdige næringsmidler der L. monocytogenes kan vokse, enn spiseferdige næringsmidler beregnet på spedbarn og til spesielle medisinske formål". I fotnote 4 slettes "unntatt spirer".
Dersom en frukt- eller grønnsaksjuice gjennomgår en behandling som tilsvarer pasteurisering, er det ikke lenger krav om at juicen må testes for Salmonella og E. coli. I vedlegg I, rad 1.20 og rad 2.5.2 er det lagt til en fotnote etter upasteurisert. Fotnoten definerer at upasteurisert betyr at juicen ikke har gjennomgått pasteurisering oppnådd ved en kombinasjon av tid/temperatur eller andre prosesser som er validert til å ha en tilsvarende dødelig effekt på henholdsvis Salmonella og E.coli.
Det kommer tre nye definisjoner:
1) Man henviser definisjonen av "et bredt spekter av mat" til art. 2 i 178/2002.
2) "Uavhengig sertifiserings organ" er uavhengig av de som lager eller distribuerer den alternative metoden og som kan utstede en attest som erklærer at den validerte alternative metoden innfrir kravene i EN ISO 16140-2.
3) "Kvalitetssystemet for virksomhetens produksjonsprosess" betyr at internkontrollen garanterer at de validerte alternative metodene forblir konforme til kravene i EN ISO 16140-2 og sikrer mot feil og mangler ved de alternative metodene.
Artikkel 5 nr.5 tredje og fjerde ledd som omhandler bruk av alternative analysemetoder, blir endret.
Virksomhetene skal i utgangspunktene benytte analysemetodene som er nevnt i vedlegg I. Det er imidlertid anledning til å benytte andre analysemetoder dersom visse forutsetninger er oppfylt. Dette fremgår i nytt tredje, fjerde og femte avsnitt i artikkel 5 nr.5.
For det første må analysemetoden være validert i forhold til referansemetoden i vedlegg I og valideringen må skje i samsvar med protokollen i EN ISO 16140-2. I tillegg må metoden enten være validert for den aktuelle næringsmiddelkategori som spesifisert i vedlegg I, eller validert for et bredt spekter av næringsmidler, se definisjon over.
For opphavsrettslige analysemetoder stilles det ytterligere krav, idet disse også må være sertifisert av et uavhengig sertifiseringsorgan, se definisjon over.
Denne sertifiseringen skal
• revurderes minst hvert 5 år
• vise at virksomhetens internkontroll fungerer (evaluere produksjonsprosessen)
• inkludere et sammendrag av eller en referanse til valideringsresultatet av denne opphavsrettslige metoden og en uttalelse av kvalitets systemet for produksjons prosessen for denne metoden.
Virksomheten kan benytte andre metoder enn de som er validert og sertifisert i henhold til det som er sagt over, forutsatt at disse er validert i samsvar med internasjonalt anerkjente protokoller og Mattilsynet har gitt tillatelse til å bruke de.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om næringsmiddelhygiene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for hverken myndigheter, næringen eller forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU den 8. februar 2019 og skal tre i kraft den 28. februar 2019.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
I denne rettsakten er en del av metodene i mikrobiologiske kriterier revidert, særlig kravene til bruk av alternative metoder og påvisning av Salmonella, Cronobacter, Stafylokokktoksiner, histamin, aerob celletelling og Enterobacteriaceae. Mikrobiologiske kriterier oppdateres derfor med de reviderte metodene. Den gamle standarden for alternative metoder vil være gyldig til slutten av 2012. Fotnote 13 som henviser til en metode for enterotoksiner har blitt slettet. Det samme gjelder fotnote 19 som henviser til en metode for histamin.
Noen bakterier har fått nytt navn. Enterobacter sakazakii heter nå Cronobakter spp. To typer salmonella Salmonella typhimurium og Salmonella enteritidis har fått nytt navn og heter nå Salmonella enterica subsp. enterica serotype Typhimurium og Salmonella enterica subsp. enterica serotype Enteritidis. Mikrobiologiske kriterier oppdateres med de nye navnene.
Spirer kan gi vekst av Listeria monocytogenes ogskal inngå i kriteriet for "Andre spiseferdige næringsmidler der L. monocytogenes kan vokse, enn spiseferdige næringsmidler beregnet på spedbarn og til spesielle medisinske formål". I fotnote 4 slettes "unntatt spirer".
Dersom en frukt- eller grønnsaksjuice gjennomgår en behandling som tilsvarer pasteurisering, er det ikke lenger krav om at juicen må testes for Salmonella og E. coli. I vedlegg I, rad 1.20 og rad 2.5.2 er det lagt til en fotnote etter upasteurisert. Fotnoten definerer at upasteurisert betyr at juicen ikke har gjennomgått pasteurisering oppnådd ved en kombinasjon av tid/temperatur eller andre prosesser som er validert til å ha en tilsvarende dødelig effekt på henholdsvis Salmonella og E.coli.
Det kommer tre nye definisjoner:
1) Man henviser definisjonen av "et bredt spekter av mat" til art. 2 i 178/2002.
2) "Uavhengig sertifiserings organ" er uavhengig av de som lager eller distribuerer den alternative metoden og som kan utstede en attest som erklærer at den validerte alternative metoden innfrir kravene i EN ISO 16140-2.
3) "Kvalitetssystemet for virksomhetens produksjonsprosess" betyr at internkontrollen garanterer at de validerte alternative metodene forblir konforme til kravene i EN ISO 16140-2 og sikrer mot feil og mangler ved de alternative metodene.
Artikkel 5 nr.5 tredje og fjerde ledd som omhandler bruk av alternative analysemetoder, blir endret.
Virksomhetene skal i utgangspunktene benytte analysemetodene som er nevnt i vedlegg I. Det er imidlertid anledning til å benytte andre analysemetoder dersom visse forutsetninger er oppfylt. Dette fremgår i nytt tredje, fjerde og femte avsnitt i artikkel 5 nr.5.
For det første må analysemetoden være validert i forhold til referansemetoden i vedlegg I og valideringen må skje i samsvar med protokollen i EN ISO 16140-2. I tillegg må metoden enten være validert for den aktuelle næringsmiddelkategori som spesifisert i vedlegg I, eller validert for et bredt spekter av næringsmidler, se definisjon over.
For opphavsrettslige analysemetoder stilles det ytterligere krav, idet disse også må være sertifisert av et uavhengig sertifiseringsorgan, se definisjon over.
Denne sertifiseringen skal
• revurderes minst hvert 5 år
• vise at virksomhetens internkontroll fungerer (evaluere produksjonsprosessen)
• inkludere et sammendrag av eller en referanse til valideringsresultatet av denne opphavsrettslige metoden og en uttalelse av kvalitets systemet for produksjons prosessen for denne metoden.
Virksomheten kan benytte andre metoder enn de som er validert og sertifisert i henhold til det som er sagt over, forutsatt at disse er validert i samsvar med internasjonalt anerkjente protokoller og Mattilsynet har gitt tillatelse til å bruke de.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om næringsmiddelhygiene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for hverken myndigheter, næringen eller forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU den 8. februar 2019 og skal tre i kraft den 28. februar 2019.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.