Kvotedirektivet: utfyllende bestemmelser om driften av EU-registeret

Tittel

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/1122 av 12. mars 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF med hensyn til driften av EU-registeret

Commission Delegated Regulation (EU) 2019/1122 of 12 March 2019 supplementing Directive 2003/87/EC of the European Parliament and of the Council as regards the functioning of the Union Registry

Siste nytt

Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 2.7.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.11.2019)

Sammendrag av innhold

Bagrunn
Det norske registeret for klimakvoter er en del av EUs unionsregister (Union Registry). EUs unionsregister omfatter alle de nasjonale klimakvoteregistrene for landene som deltar i EUs kvotehandelssystem (EU ETS). Rettsakten, forordning (EU) 2019/1122 (den syvende registerforordningen), opphever fra 1. januar 2021 reglene knyttet til EU ETS i forordning (EU) nr. 389/2013 (den sjette registerforordningen), som ble fastsatt som norsk forskrift 14. januar 2013. Reglene knyttet til Kyotoprotokollen i den sjette registerforordningen vil imidlertid være gyldige helt frem til oppgjøret av andre forpliktelsesperiode av Kyotoprotokollen er gjennomført (1. juli 2023). Dette oppgjøret er regulert gjennom forordning (EU) 2019/1123, som omtales i et eget EØS-notat.

Rettsakten trer i kraft 1. januar 2021.

Forordningen er en del av en større pakke med regelverk under kvotedirektivet for fase 4 av EU ETS (perioden 2021-2030).

Rettsaktens innhold

På grunnlag av erfaringer med registerforordningen i fase 3 av det europeiske kvotesystemet (perioden 2013-2020) er det identifisert et behov for forbedringer, forenklinger og tydeliggjøring av kvoteregisterregelverket. Formålet med endringene er å sikre ytterligere harmonisering og effektivisering av registersystemet. I lys av dette er det i forslaget gjort noen mindre endringer sammenlignet med nåværende regelverk.

I punkt 1 og 2 under beskrives de mest relevante endringene som vil ha betydning for myndigheter og kontohavere i unionsregisteret fra og med fase 4 av det europeiske kvotesystemet (2021-2030).

1. Tilpasninger til andre EU-forordninger

Forslaget er tilpasset nylige endringer i annen EU-lovgivning, som direkte eller indirekte påvirker driften av unionsregisteret.

Anti-hvitvasking (hvitvaskingsdirektivet 2015/849), ny personvernlovgivning (Kommisjonsforordning 2016/679 - GDPR), og reguleringen av kvoter som finansielle instrumenter (MiFID II) medfører endringer for regler og prosedyrer i unionsregisteret. Disse endringene er innført for å oppnå nødvendig overvåkning av karbonmarkedet, og for å sørge for stabilitet og integritet i nevnte marked.

Unionsregisteret skal brukes til å holde oversikt over utslippsenhetene og transaksjonene omtalt i forordning (EU) 2018/842 om bindende årlige utslippskutt i perioden 2021-2030 for de enkelte EU-landene i sektorer som faller utenfor EUs kvotesystem(innsatsfordelingsforordningen - ESR), og forordning (EU) 2018/841 om bokføring av utslipp og opptak av klimagasser i skog og annen arealbruk (LULUCF-forordningen). Regler for bokføring og transaksjoner under disse regelverkene skal implementeres gjennom unionsregisteret. Det er utarbeidet separate rettsakter for disse registerbestemmelsene, som er omtalt i egne EØS-notater.

2. Tilpasninger til endringer i kvotedirektivet og nye regler for endring av utslippstall

Følgende endringer implementeres i unionsregisteret som følge av endringer i kvotedirektivet (direktiv (EU) 2018/410):

• Kvoter til bruk i oppgjøret i overgangen mellom fase 3 og fase 4: I kvotedirektivet er det vedtatt at kvoter som blir opprettet fra og med 2013, er gyldige på ubestemt tid, men ikke bakover i tid. Kvoter opprettet etter 1. januar 2021 skal merkes med den fasen de ble opprettet. Kvoter som virksomhetene får utdelt i 2021 (fase 4) kan derfor ikke brukes til oppgjøret i april 2021 for utslipp i rapporteringsåret 2020 (fase 3). Kvoter utstedt i fase 3 kan brukes til oppgjør av kvotepliktige utslipp i fase 4.

• Luftfartskvoter (EUAA-kvoter): Stasjonære virksomheter kan fra og med fase 4 (2021-2030) også benytte luftfartskvoter (EUAA) til oppgjør av kvotepliktige utslipp, første gang i 2022 i forbindelse med oppgjøret av 2021-utslippene.

Endret artikkel 33 (2) – Endring av utslippstall for kvotepliktige virksomheter (etteroppgjør):

• Etter 1. januar 2021 vil kvotepliktige virksomheter få tilbakelevert kvoter dersom det fastsettes et etteroppgjør for et år i en tidligere fase. Med etteroppgjør menes tilfeller der allerede godkjente utslippstall blir endret etter at oppgjøret har funnet sted. Dette gjelder kun endring av utslippstall fra og med fase 3 (2013-2020).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil skape behov for å oppdatere § 7-1 i klimakvoteforskriften. Det vil gjennomføres en felles høring for endringer i klimakvoteforskriften i løpet av første halvår 2019, som også inkluderer flere andre rettsakter som oppdateres i forbindelse med overgangen til fjerde kvoteperiode i det europeiske kvotesystemet EU ETS (2021-2030)
.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten er en teknisk oppfølging av innholdet i direktiv 2018/410 (klimakvotedirektivet), og skaper ikke vesentlige nye forpliktelser for Norge eller norske bedrifter utover det som allerede følger av klimakvotedirektivet. Det vurderes at konsekvensene av å innføre den nye registerforordningen vil være små for alle involverte parter.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært på skriftlig prosedyre (sendt 15.3 med frist 22.3.19) i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
Kvotedirektivet er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Den syvende registerforordningen bidrar gjennom harmoniserte regler til å sikre et stabilt, sikkert og integrert unionsregister for fase 4 av EUs kvotesystem.

Forordningen vurderes som foreløpig EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble publisert i Official Journal 2. juli 2019, og trådte i kraft i EU 20 dager etter. Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
12.03.2019
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
12.03.2019
Anvendelsesdato i EU
01.01.2021

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet