På grunnlag av erfaringer med registerforordningen i fase 3 av det europeiske kvotesystemet (perioden 2013-2020) er det identifisert et behov for forbedringer, forenklinger og tydeliggjøring av kvoteregisterregelverket. Formålet med endringene er å sikre ytterligere harmonisering og effektivisering av registersystemet. I lys av dette er det i forslaget gjort noen mindre endringer sammenlignet med nåværende regelverk.

I punkt 1 og 2 under beskrives de mest relevante endringene som vil ha betydning for myndigheter og kontohavere i unionsregisteret fra og med fase 4 av det europeiske kvotesystemet (2021-2030).

1. Tilpasninger til andre EU-forordninger

Forslaget er tilpasset nylige endringer i annen EU-lovgivning, som direkte eller indirekte påvirker driften av unionsregisteret.

Anti-hvitvasking (hvitvaskingsdirektivet 2015/849), ny personvernlovgivning (Kommisjonsforordning 2016/679 - GDPR), og reguleringen av kvoter som finansielle instrumenter (MiFID II) medfører endringer for regler og prosedyrer i unionsregisteret. Disse endringene er innført for å oppnå nødvendig overvåkning av karbonmarkedet, og for å sørge for stabilitet og integritet i nevnte marked.

Unionsregisteret skal brukes til å holde oversikt over utslippsenhetene og transaksjonene omtalt i forordning (EU) 2018/842 om bindende årlige utslippskutt i perioden 2021-2030 for de enkelte EU-landene i sektorer som faller utenfor EUs kvotesystem(innsatsfordelingsforordningen - ESR), og forordning (EU) 2018/841 om bokføring av utslipp og opptak av klimagasser i skog og annen arealbruk (LULUCF-forordningen). Regler for bokføring og transaksjoner under disse regelverkene skal implementeres gjennom unionsregisteret. Det er utarbeidet separate rettsakter for disse registerbestemmelsene, som er omtalt i egne EØS-notater. [HYPERLENKER]

2. Tilpasninger til endringer i kvotedirektivet og nye regler for endring av utslippstall

Følgende endringer implementeres i unionsregisteret som følge av endringer i kvotedirektivet (direktiv (EU) 2018/410):

• Kvoter til bruk i oppgjøret i overgangen mellom fase 3 og fase 4: I kvotedirektivet er det vedtatt at kvoter som blir opprettet fra og med 2013, er gyldige på ubestemt tid, men ikke bakover i tid. Kvoter opprettet etter 1. januar 2021 skal merkes med den fasen de ble opprettet. Kvoter som virksomhetene får utdelt i 2021 (fase 4) kan derfor ikke brukes til oppgjøret i april 2021 for utslipp i rapporteringsåret 2020 (fase 3). Kvoter utstedt i fase 3 kan brukes til oppgjør av kvotepliktige utslipp i fase 4.

• Luftfartskvoter (EUAA-kvoter): Stasjonære virksomheter kan fra og med fase 4 (2021-2030) også benytte luftfartskvoter (EUAA) til oppgjør av kvotepliktige utslipp, første gang i 2022 i forbindelse med oppgjøret av 2021-utslippene.

Endret artikkel 33 (2) – Endring av utslippstall for kvotepliktige virksomheter (etteroppgjør):

• Etter 1. januar 2021 vil kvotepliktige virksomheter få tilbakelevert kvoter dersom det fastsettes et etteroppgjør for et år i en tidligere fase. Med etteroppgjør menes tilfeller der allerede godkjente utslippstall blir endret etter at oppgjøret har funnet sted. Dette gjelder kun endring av utslippstall fra og med fase 3 (2013-2020).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil skape behov for å oppdatere § 7-1 i klimakvoteforskriften. Det vil gjennomføres en felles høring for endringer i klimakvoteforskriften i løpet av første halvår 2019, som også inkluderer flere andre rettsakter som oppdateres i forbindelse med overgangen til fjerde kvoteperiode i det europeiske kvotesystemet EU ETS (2021-2030)
.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten er en teknisk oppfølging av innholdet i direktiv 2018/410 (klimakvotedirektivet), og skaper ikke vesentlige nye forpliktelser for Norge eller norske bedrifter utover det som allerede følger av klimakvotedirektivet. Det vurderes at konsekvensene av å innføre den nye registerforordningen vil være små for alle involverte parter.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært på skriftlig prosedyre (sendt 15.3 med frist 22.3.19) i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert.

Vurdering
Kvotedirektivet er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Den syvende registerforordningen bidrar gjennom harmoniserte regler til å sikre et stabilt, sikkert og integrert unionsregister for fase 4 av EUs kvotesystem.

Forordningen vurderes som foreløpig EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er under utarbeidelse i EU. Den ble vedtatt av Kommisjonen 12. mars 2019 og er til vurdering i Råd og Parlament. Rettsakten forventes å tre i kraft i løpet av våren 2019.