Beslutning (EU) 2017/1217 opphevet og erstattet kommisjonens beslutning 2011/383/EU for produktgruppen "universal- og sanitetsrengjøringsmidler". I beslutning (EU) 2017/1217 ble det fastsatt en overgangsperiode på 18 måneder. Dette for at produsenter av produkter som var tildelt EU-miljømerket etter beslutning 2011/383/EU skulle ha nok tid til å tilpasse produktene slik at de tilfredsstilte de reviderte kriteriene i beslutning (EU) 2017/1217. Overgangsperioden utløper 26. desember 2018. Flere nasjonale kompetente organer har underrettet kommisjonen om at det er nødvendig å forlenge denne overgangsperioden med seks måneder på grunn av den store mengden med søknader om fornyelse av avtaler om tildeling av EU-miljømerket.

Beslutning (EU) 2017/1218 og (EU) 2017/1219 inneholder et unntak som er gitt i henhold til artikkel 6 nr. 7 i forordning (EF) nr. 66/2010 for "spesialtegn"phthalimid-peroxy-hexansyre (PAP) som er klassifisert som farlig for vannmiljøet: akutt, kategori 1 (H400), eller som farlig for vannmiljøet: kronisk kategori 3 (H412), inntil en maksimal konsentrasjon på 0,6 g/kg vasketøy. Disse unntakene ble gitt fordi det ble lagt til grunn at PAP har en vesentlig funksjon som blekemiddel i de vaskemidler som er omfattet av beslutningene, og fordi PAP i høy grad blir nedbrutt under vaskeprosessen.

Under vaskeprosessen blir PAP nedbrutt til "spesialtegn"phthalimid-hexansyre (PAC). Dette stoffet er uten peroxider, lett nedbrytbart og ikke farlig for miljøet. Etter som PAP raskt brytes ned til PAC og aldri når vann som skylles ut, er det mer hensiktsmessig å bruke nedbrytningsfaktorene for PAC på PAP ved beregning av produktets kritiske fortynningsvolum. Beslutning (EU) 2017/1217 bør endres slik at særskilte regler for beregning av det kritiske fortynningsvolumet for PAP benyttes ved bruk av verdier for nedbrytbarheten for PAC.

PAP brukes primært som blekemiddel i tekstilvaskemidler med flere komponenter til profesjonell bruk, ikke i husholdningsvaskemidler. Unntaket for PAP i beslutning (EU) 2017/1218 er derfor unødvendig og bør fjernes.

Av hensyn til klarheten bør tabell 3 i vedlegget til beslutning (EU) 2017/1218 endres, så det tilføyes en kolonne som viser klassifiseringen av stofftet i henhold til forordning (EF) nr. 1271/2008.

Beslutning EU) 2017/1214, (EU) 2017/1215, (EU) 2017/1216, (EU) 2017/1217, (EU) 2017/1218 og (EU) 2017/1219 bør derfor endres.

Merknader
Et utkast til kommisjonsbeslutning ble publisert i et EU-register 30. november 2018.

Behandling av saker om innlemmelse av kriteriedokumenter for tildeling av EU-miljømerket behandles etter hurtigprosedyren.

EU-miljømerket ble opprettet i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på vegne av Barne- og likestillingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.

Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få rettslige konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.

Rettsakten grupperes i gruppe 3 (Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig

Sakkyndige instansers merknader
Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til rettsakten som anses EØS-relevant og akseptabel og anbefales innlemmet i EØS-avtalen.

Vurdering
Da saken går etter hurtigprosedyren er den ikke forlagt Spesialutvalget for forbrukersaker. Rettsakten er imidlertid forelagt for Klima- og miljødepartementet. Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel og anbefales innlemmet i EØS-avtalen.

Status
Det er en frivillig merkeordning. Rettsakten ble vedtatt i EU 13. mars 2019 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 15. mars 2019. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge. Beslutningen er innlemmet i EØS-avtalen 14. juni 2019, jf. EØS-komiteens vedtakt nr. 175/2019.