Kriteriene tar sikte på å fremme produkter som har en redusert miljøpåvirkning og bidrar til bærekraftig utvikling i hele produktets livssyklus. Produktene skal være energieffektive, holdbare, kunne repareres og oppgraderes, være lette å demontere og å gjenvinne ressurser fra når produktet kasseres. Tilstedeværelsen av farlige stoffer skal også begrenses. Ved hjelp av miljømerket bør det fremmes produkter som har forbedrede prestasjoner når det gjelder disse kravene.
Kriteriene bør også fremme den sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling ved at det innføres krav til arbeidstakernes forhold i fabrikker hvor den endelige sammensetning av produktene foregår. Dette med henvisning til Den Internasjonale Arbeidsorganisasjonens (ILO) tre parts erklæring om prinsipper for multinasjonale virksomheter og sosialpolitikk, FNs Global Compact initiativ, FNs veiledende prinsippet om næringslivet og menneskerettighetene og OECDS retningslinjer for multinasjonale virksomhet.

De reviderte kriteriene skal gjelde i tre år fra vedtakelsen av kriteriene. Kommisjonens vedtak 2011/330/EU og 2011/337/EU erstattes av det nye vedtaket.

Merknader
Et utkast til vedtak ble publisert i et EU-register 22. januar 2016.

Behandling av saker om innlemmelse av kriteriedokumenter for tildeling av EU-miljømerket behandles etter hurtigprosedyren.

EU-miljømerket ble opprettet i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne- og likestillingdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.

Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få rettslige konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.

Rettsakten grupperes i gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.

Sakkyndige instansers merknader
Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til rettsakten som anses relevant og akseptabel.

Vurdering
Utkast til rettsakt behandles i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål og anses EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU 10. august 2016 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 12. august 2016. Merkkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge. Det er en frivillig merkeordning.