Krav til utøvelse av luftfartstjenester: endringsbestemmelser

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Sakstype: Forordning

Behandlende organ: EFTA/EØS: vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

Saksområde: Transport - sivil luftfart (EØS-avtalens vedlegg 13.6)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.11.2011)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordningen (EU) nr. 1035/2011 erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 2096/2005 (som er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 1. februar 2007 nr. 114) og er hjemlet i basisforordning (EF) nr. 216/2008, artikkel 8 b). Dette er det sentrale gjennomføringsregelverket som legger grunnlaget for nasjonale myndigheters sertifisering av tjenesteytere, samt fastsetter generelle krav som skal oppfylles av tjenesteyterne for å bli sertifisert. Rettsakten er en følge av Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1108/2009 (endrer basisforordning (EF) nr. 216/2008) som utvider ansvarsområdet for det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) blant annet til dette saksområdet. (Rettsakten er imidlertid også hjemlet i vedkommende Single Sky rettsakt: Europaparlaments- og Rådsforordning 550/2004, revidert.)

I Norge er det primært Avinor som omfattes av regelverket, men også private flyplasser (Stord, Notodden og Geiteryggen) og to firmaer (Statoil og ConocoPhillips) som yter tjeneste på oljeinstallasjoner vil bli berørt av regelverket. I tillegg vil regelverket gjelde for AFIS leverandørene Kings Bay AS og Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS, samt den sertifiserte flyværtjenesteyteren met.no.

Utvidelsen av EASAs ansvarsområde er en del av EUs målsetning om å overføre det totale ansvaret for flysikkerheten innenfor sivil luftfart til EASA (total system approach). Den viktigste konsekvensen av det nye hjemmelsgrunnlaget er at EASAs vanlige oppgaver (regelverksutvikling, tilsyn og inspeksjoner) også gjelder innenfor dette saksområdet.

I den reviderte basisforordningen (EF) nr. 216/2008 er det fastsatt en absolutt tidsfrist (31.12.2012) for når de nye gjennomføringsforordningene innenfor ATM/ANS må være vedtatt under ”EASA regimet”. På bakgrunn av denne knappe tidsfristen ble Kommisjonen og medlemsstatene enige om at kommisjonsforordning (EU) nr. 1035/2011 skulle bygge mest mulig på det eksisterende ”Single Sky” regelverket (kommisjonsforordning (EF) nr. 2096/2005). Den nye rettsakten medfører derfor ikke materielle endringer av betydning for nasjonale myndigheter eller markedet.

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2096/2005 var det NSA (national supervisory authority) som hadde kompetanse til å sertifisere tjenesteyterne. I den nye rettsakten er det den ”nasjonale myndighet” i hjemstaten som har dette ansvaret. For norske tjenesteytere som leverer flysikrings/flyvær-tjenester i Norge eller et annet europeisk land vil den nye begrepsbruken ikke medføre praktiske eller materielle endringer fra dagens tilstand. For tjenesteytere som driver sin virksomhet i samtlige EU-stater, eller tilnærmet alle EU-stater er sertifiseringskompetansen lagt til EASA. EASA har også ansvaret for å sertifisere tjenesteytere hjemmehørende i en stat utenfor EU som yter slike tjenester i et EU-land.

Det er videre innført bestemmelser som sikrer at sertifiserte tjenesteytere automatisk får videreført sitt eksisterende sertifikat. Videre inneholder rettsakten overgangsbestemmelser angående overføring av ansvar for sertifisering av pågående søknader fra nasjonal myndighet til EASA der det er aktuelt.

For øvrig er endringene i utkastet av redaksjonell og ikke materiell karakter.

Merknader
Rettsakten er hjemlet i basisforordning 216/2008, artikkel 8, b (som den lyder etter endringene vedtatt ved Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1108/2009).

Kommisjonsforordning 2096/2005 er tatt inn i EØS-avtalen. Den er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 1. februar 2007, nr. 144. (Forskrift om felles krav for yting av flysikringstjenester. Fastsatt av Luftfartstilsynet.) Den nye rettsakten vil bli gjennomført i norsk rett som en endring ved forskrift av 1. februar 2007, nr. 144.. Den nye rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for private instanser eller offentlige myndigheter utover det som følger av forordning 2096/2005.

På grunn av den knappe tidsfristen ble kommisjonsforordning (EU) nr. 1035/2011 basert mest mulig på kommisjonsforordning (EC) nr. 2096/2005. Kommisjonen har, i forordet til forordningen (som ikke er bindende), antydet at de vil starte arbeidet med å revidere forordningen ytterligere, og da særlig med hensyn til hvilke sikkerhetskrav som skal stilles til tjenesteyter.

Sakkyndige instansers merknader
Saken har vært behandlet i Spesialutvalget for Transport.

Vurdering
Siden den nye rettsakten ikke innebærer materialle endringer av noen betydning påvirker den ikke norske interesser.

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1035/2011 ble publisert i "Official Journal of the European Union" den 18. oktober 2011 (referanse L 271/23).

I og med at rettsakten er hjemlet i Europaparlaments- og Rådsforordning 1108/2009 kan den ikke tas inn i EØS-avtalen før sistnevnte rettsakt er tatt inn i avtalen. Sistnevnte rettsakt er en endringsrettsakt til Europaparlaments- og Rådsforordning nr. 216/2008, som må forelegges Stortinget på grunn av dens bestemmelser angående bøtelegging av foretak som ikke retter seg etter pålegg fra EASA. (Jfr. eget EØS-notat.) Sistnevnte rettsakt er ennå ikke behandlet i EØS-komiteen. Det er ikke endelig avklart når dette vil skje.