Fra 26. september 2017 ble kravene til energieffektivitet skjerpet slik at store kombikjeler som fyres med direktevirkende elektrisitet ikke ville kunne klare kravene og dermed vil bli forbudt. Konsekvensene av kravene i forordningen har vært uklare. Norge har av den grunn holdt forordningen tilbake fra EØS-komitebehandling. OED har utredet konsekvensene og konklusjonen er at forbudet ikke vil ha noen vesentlige konsekvenser for Norge. Utredningen som er utført av Multiconsult våren 2017, "Consequences of eco-design requirements for water heaters and hot water storage tanks, space heaters and combination heaters", konkluderer med at et forbud mot store kombikjeler med tappevannsdel i klasse ≥ XXL (300 l), ikke vil ha vesentlige negative konsekvenser for Norge fordi de aktuelle kombikjelene som blir forbudt, er lite utbredt i Norge. Stort sett installeres separate kjeler og varmtvannsberedere når oppvarmingsbehovet er stort. En stor kombikjel er uhensiktsmessig på grunn av det fysiske volumet enheten ville måtte ha og det er derfor vanlig å splitte enheten opp i to mindre enheter. NVE har kvalitetsssikret konklusjonen i utredningen og sier seg enig i at forbudet mot store kombikjeler ikke vil ha vesentlige negative konskvenser for Norge. NVE mener derfor at forordning 813/2013 er akseptabel.

Økodesigndirektivet fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet i tillegg til andre krav til miljøaspekter (eks utslippskrav) og forbruk av ressurser (eks vann). Det skjer gjennom forordninger som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å kun markedsføre produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene skal være CE-merket.

Forordningens virkeområde:

Generelt omfattes kjeler for romoppvarming og kombikjeler for rom- og tappevannsvarming med utgangseffekt ≤ 400 kW

Forordningen gjelder blant annet ikke for:

• Kjeler spesielt designet for å bruke gassøse eller flytende brensler der mer enn 50 % av brenselet stammer fra biomasse

• Kjeler som nytter faste brensler (omfattes av Ener lot 15 Fastbrenselkjeler)

• Kjeler som kun produserer varmt drikke- eller sanitærvann

• Kjeler for varming og distribusjon av gassøse media som damp eller luft

• Kjeler som varmes av kogenereringsenheter med en elektrisk produksjonskapasitet på ≥ 50 kW

Økodesignkrav

Krav til alle omfattede produkter:

• Minstekrav til produktets energieffektivitet basert på årsvirkningsgraden. Det er bare snakk om årsvirkningsgraden for romvarme, og ikke for varmt tappevann. Det stilles strengere krav til kjeler med kapasitet mellom 70 og 400 kW.

• Krav til produktinformasjon som innebærer at leverandøren i den tekniske dokumentasjonen og på en hjemmeside skal gjøre en rekke nærmere spesifiserte opplysninger tilgjengelige.

Særlige krav til kombinerte produkter (som kan produsere både romvarme og varmt tappevann):

• Det stilles minstekrav til produktets energieffektivitet både når det gjelder produksjonen av romvarme (basert på årsvirkningsgraden som nevnt ovenfor) og når det gjelder produksjonen av varmt tappevann (basert på varmtvannsvirkningsgraden).

Særlige krav til kjeler varmet med varmepumper:

• Det stilles ulike energieffektivitetskrav til kjeler varmet med "lavtemperaturvarmepumper" og kjeler varmet med "middeltemperaturvarmepumper". I førstnevnte type er fremløpstemperaturen 35°C (vanligvis brukt til gulvvarme). I sistnevnte type er fremløpstemperaturen 55°C (vanligvis brukt til radiatorer).

• Krav om maksimalt lydnivå for produktet (innendørs og utendørs). Det er ulike grenser for varmepumper for forskjellige kapasiteter.

Særlige krav til oljefyrte kjeler, gassfyrte kjeler, kjeler varmet av mikro-/ minikraftvarmenheter og kjeler varmet av gassabsorpsjonsvarmepumper:

• Krav om maksimalt utslipp av NOx

Økodesignkravene gjennomføres i tre trinn:

Trinn en 26.09. 2015: Krav til årsvirkningsgrad, varmtvannsvirkningsgrad og lydnivå.

Trinn to 26.09.2017: Skjerpede krav til årsvirkningsgrad og varmtvannsvirkningsgrad.

Trinn tre 26.09.2018: Krav til NOx-utslipp

Merknader

Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr. 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). Økodesigndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.

Kommisjonsforordning nr. 813 /2013 er gjennomført ved endring av økodesignforskriften.

NVE vurderer rettsakten til å være EØS-relevant og akseptabel.

Økonomiske og administrative konsekvenser for Norge
Gjennomføringen av det stadig økende antall forordninger under økodesigndirektivet vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige myndigheter i Norge grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Økonomiske konsekvenser i Norge for private
For næringslivet antas det at alle nye krav til produktutforming kan medføre økte kostnader på grunn av omlegging av produksjonsmetoder. Produktene skal også testes og verifiseres opp mot kravene. Disse testene er komplekse og produsentene må benytte laboratorier som er utrustet med de nødvendige fasilitetene for målinger og varmekilder. Kostnadene vil beløpe seg til flere hundre tusen NOK per leverandør.

Rettsakten grupperes i gruppe 2 fordi den krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Nasjonal høring
Norge deltok ikke i den innledende fasen for regelverksutformingen, dvs i det forberedende studium som danner grunnlaget for den senere forordningen. Det foreligger derfor ingen høringsinnspill til NVE fra norske interessenter i denne fasen. Arbeidsdokumenter og senere forslag til forordninger har vært på nasjonal høring i 2011 og i 2012. Den 29. april 2011 ble arbeidsdokumenter for økodesign- og energimerkekrav sendt på høring per e-post til produsenter, NHO, bransjeorganisasjoner, standardiseringsorganisasjoner og relevante statlige etater. En elektronisk høring av forslag til økodesign- og energimerkeforordning ble publisert på NVEs nettsider den 8. februar 2012 og NVE avholdt også et informasjonsmøte om de samme forslagene den 8. mars 2012. Siste høring var 20. februar 2013 i forbindelse med det forestående møtet i regulatorisk komite.

Høringssvar og andre innkomne synspunkter
Hovedsynspunktet i høringssvarene (Norsk Teknologi og Norsk Industri) har vært at bruken av en primærenergifaktor på 2,5 på produktnivå må avvises.

Vurdering
Den stasjonære energibruken i Norge domineres av elektrisitet og vi har nesten ingen gassinfrastruktur, relativt lite utbredt fjernvarme samt en vesentlig bygningsmasse uten pipeløp. En viss andel av eksisterende bygninger i Norge har oppvarmingsløsninger som kun er basert på direktevirkende elektrisitet. Vår lave elektrisitetspris medvirker også til at nedbetalingstiden for investeringer i energisparing eller fornybar teknologi blir lengre enn i EU.

Ved fastsettelsen av energieffektiviteten for konvensjonelle elektriske kombikjeler innregnes en primærenergifaktor for elektrisitetsforbruk på 2,5. Denne faktoren skal gjenspeile den gjennomsnittlige virkningsgraden for kraftproduksjon i EU som er satt til 40 %. Resultatet er at kombikjeler varmet med direktevirkende elektrisitet vil få lavere effektivitet enn eksempelvis kombikjeler fyrt med direktevirkende gass. Den 26.09.2017 ble kravene til energieffektivitet på store kombikjeler på 300-1000 liter tappevann skjerpet. Kravet økte fra 32% til 60-64 %. Det nye kravet på 60% og høyere, vil ikke kunne nåes med en kombikjel fyrt med direktevirkende elektrisitet da disse teoretisk kan oppnå en maksimal effektivitet 40 %. Store kombikjeler varmet med direktevirkende elektrisitet vil da i praksis bli forbudt å selge på EØS-markedet. Siden store kombikjeler er lite utbredt i Norge, vil ikke forbudet ha noen vesentlige negative konsekvenser for norske forbrukere.

EØS-notatet ble behandlet i Spesialutvalget for energi 16. oktober 2017, og godkjent i påfølgende skriftlig prosedyre.

Status
Økodesignforordningen trådte i kraft i EU 26.09.2013. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 6.7.2018.

Energimerkeforordningen for kjeler og kombikjeler, det vil si DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 811/2013 av 18. februar 2013 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU med hensyn til energimerking av anlegg for romoppvarming, anlegg for rom- og tappevannoppvarming, pakker med anlegg for romoppvarming, temperaturregulator og solvarmeinnretning samt pakker med anlegg for rom- og tappevannoppvarming, temperaturregulator og solvarmeinnretning, er utarbeidet i samme prosess som 813/2013. Energimerkeforordningen er gjennomført i Norge.