Krav og framgangsmåter for sikker lasting og lossing av bulkskip
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/96/EF av 4. desember 2001 om fastsettelse av harmoniserte krav og framgangsmåter for sikker lasting og lossing av bulkskip
Directive 2001/96/EF of the European Parliament and of the Council of 4 December 2001 establishing requirements and harmonised procedures for the safe loading and unloading of bulk carriers
Norsk forskrift kunngjort9.9.2003
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)
1) På bakgrunn av det store antall skipsulykker med bulkskip og det tap av menneskeliv som følger av dette, bør det treffes ytterligere tiltak for å styrke sikkerheten i sjøtransporten innenfor rammen av den felles transportpolitikken.
2) Undersøkelser av årsakene til bulkskipsulykker tyder på at uriktig utført lasting og lossing av faste bulklaster kan bidra til at bulkskip havarerer, enten ved at skipets konstruksjon overbelastes, eller på grunn av mekanisk skade på konstruksjonselementene i lasterommene. Bulkskipenes sikkerhet kan styrkes ved at det treffes tiltak med sikte på å redusere risikoen for konstruksjonsskader og havarier på grunn av dårlig utført lasting og lossing.
3) På internasjonalt plan har Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) gjennom en rekke resolusjoner i sin forsamling vedtatt rekommandasjoner om sikkerhet for bulkskip som tar opp spørsmål angående forholdet mellom skip og havn generelt og laste- og losseoperasjoner spesielt.
4) Ved resolusjon A.862(20) har IMO vedtatt et regelverk for sikker lasting og lossing av bulkskip ("BLU-regelverket"), og oppfordret de regjeringer som har undertegnet avtalen, til å gjennomføre regelverket snarest mulig og til å underrette IMO om enhver manglende overholdelse av det. I resolusjonen oppfordret IMO dessuten de regjeringer som har terminaler for lasting og lossing av faste bulklaster på sitt territorium, til å treffe lovgivningsmessige tiltak slik at noen nøkkelprinsipper som er nødvendige for gjennomføringen av dette regelverket, kan håndheves.
5) Virkningen av laste- og losseoperasjoner for bulkskipenes sikkerhet har konsekvenser på tvers av landegrensene i og med at bulkfart med tørrlast er av verdensomspennende karakter. Utvikling av tiltak for å hindre havarier med bulkskip på grunn av dårlig laste- og lossepraksis foretas derfor best på fellesskapsplan ved at det fastsettes harmoniserte krav og framgangsmåter med sikte på å gjennomføre IMO-rekommandasjonene som er nedfelt i resolusjon A.864(20) og BLU-regelverket.
6) I lys av nærhetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 5 er et direktiv i dette tilfellet det rette fellesskapsdokumentet, da det gir en ramme for en ensartet og obligatorisk anvendelse av kravene og framgangsmåtene for sikker lasting og lossing av bulkskip i medlemsstatene, samtidig som hver medlemsstat fritt kan velge de gjennomføringsmetoder som best passer dens nasjonale system. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet går dette direktiv ikke utover det som er nødvendig for å nå de fastsatte mål.
7) Sikkerheten for bulkskip og deres besetninger kan styrkes ved å redusere risikoen for dårlig utførelse av laste- og losseoperasjoner ved terminaler for tørrlast i bulk. Dette kan oppnås ved å fastsette harmoniserte framgangsmåter for samarbeid og kommunikasjon mellom skip og terminal og ved å fastsette egnethetskriterier for skip og terminaler.
8) For å styrke sikkerheten for bulkskip og unngå konkurransevridning bør de harmoniserte framgangsmåtene og egnethetskriteriene få anvendelse på alle bulkskip, uansett hvilket flagg de fører, og på alle terminaler i Fellesskapet der slike skip under normale omstendigheter har anløp for å laste eller losse faste bulklaster.
9) Bulkskip som anløper terminaler for lasting eller lossing av faste bulklaster, bør være egnet til dette formålet. Likeledes bør også terminalene være egnet til å motta og laste eller losse anløpende bulkskip. Med henblikk på dette er det fastsatt egnethetskriterier i BLU-regelverket.
10) For å styrke samarbeidet og kommunikasjonen med skipsføreren i spørsmål som angår lasting og lossing av faste bulklaster, bør terminalene utpeke en terminalrepresentant som skal ha ansvaret for slike operasjoner ved terminalen og stille informasjonshåndbøker som angir terminalens og havnens krav, til rådighet for skipsførerne. Det er fastsatt bestemmelser med henblikk på dette i BLU-regelverket.
11) Utvikling, gjennomføring og opprettholdelse av et kvalitetsstyringssystem ved terminalene ville sikre at framgangsmåtene for samarbeid og kommunikasjon og selve laste- og losseoperasjonene ved terminalene ble planlagt og utført i samsvar med en harmonisert ramme som er internasjonalt anerkjent og kan revideres. Med henblikk på denne internasjonale anerkjennelsen bør kvalitetsstyringssystemet være forenlig med Den internasjonale standardiseringsorganisasjons standardserie ISO 9000. For å la nye terminaler få tilstrekkelig tid til å oppnå relevant sertifisering, er det viktig å sikre at de kan få en midlertidig driftstillatelse for et begrenset tidsrom.
12) For å sikre at lasting og lossing blir omhyggelig forberedt, avtalt og gjennomført på en slik måte at skipets eller besetningens sikkerhet ikke settes i fare, bør skipsførerens og terminalens ansvarsområder fastsettes. Med henblikk på dette er det fastsatt relevante bestemmelser i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1974 (SOLAS-konvensjonen av 1974), IMO-resolusjon A.862(20) og BLU-regelverket. For samme formål kan framgangsmåtene for forberedelse av, avtale om og gjennomføring av lasting eller lossing baseres på bestemmelsene i disse internasjonale dokumentene.
13) Fordi Fellesskapet har en generell interesse av å holde skip som ikke oppfyller standardene, borte fra sine havner, bør terminalrepresentanten melde fra om åpenbare mangler om bord på bulkskip som vil kunne skape fare for sikkerheten under lasting eller lossing.
14) Det er nødvendig at vedkommende myndigheter i medlemsstatene hindrer eller stanser laste- eller losseoperasjoner når de har klare indikasjoner på at skipets eller besetningens sikkerhet settes i fare ved disse operasjonene. Myndighetene bør også gripe inn av sikkerhetshensyn i tilfelle av uenighet mellom skipsføreren og terminalrepresentanten angående anvendelsen av disse framgangsmåtene. Vedkommende myndigheters inngrep av sikkerhetshensyn bør ikke avhenge av kommersielle interesser knyttet til terminalen.
15) Det bør fastsettes framgangsmåter for melding av skade på skip som oppstår under lasting eller lossing, til de rette organer, for eksempel de relevante klassifikasjonsselskapene, og for reparasjon av slik skade der dette er nødvendig. Dersom skaden kan svekke skipets sikkerhet eller sjødyktighet, bør beslutningen om hvor nødvendige reparasjonene er og i hvilken grad de haster, treffes av havnestatskontrollmyndighetene i samråd med flaggstatens myndighet. På grunn av den tekniske sakkyndighet som trengs for å treffe en slik beslutning, bør myndighetene ha rett til å la en godkjent organisasjon inspisere skaden og gi dem råd om behovet for reparasjoner.
16) Håndhevelsen av dette direktiv bør styrkes ved effektive framgangsmåter for kontroll og overvåking i medlemsstatene. Utarbeiding av rapporter om resultatene av denne overvåkingen vil gi verdifull informasjon om effektiviteten ved de harmoniserte kravene og framgangsmåtene fastsatt i dette direktiv.
17) I IMO-resolusjon A.797(19) av 23. november 1995 om sikkerhet for skip som fører faste bulklaster anmodes havnestatmyndighetene om å framlegge en bekreftelse av at laste- og losseterminaler for faste bulklaster er i samsvar med IMOs regler og rekommandasjoner om samarbeid mellom skip og land. Melding til IMO om vedtakelsen av dette direktiv vil være en hensiktsmessig reaksjon på denne anmodningen, og gi et tydelig signal til det internasjonale sjøfartsmiljø om at Fellesskapet er besluttet på å støtte den innsats som gjøres på internasjonalt plan for å styrke sikkerheten ved lasting og lossing av bulkskip.
18) Tiltakene som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.
19) Det bør være mulig å endre visse bestemmelser i dette direktiv i samsvar med disse reglene for å bringe bestemmelsene i samsvar med internasjonale dokumenter og fellesskapsdokumenter som vedtas, endres eller trer i kraft etter ikrafttredelsen av dette direktiv, og for å gjennomføre framgangsmåtene fastsatt i dette direktiv, uten å utvide dets virkeområde.
20) Rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen(5) og de tilhørende relevante særdirektiver får anvendelse på arbeid i forbindelse med lasting og lossing av bulkskip -
1) På bakgrunn av det store antall skipsulykker med bulkskip og det tap av menneskeliv som følger av dette, bør det treffes ytterligere tiltak for å styrke sikkerheten i sjøtransporten innenfor rammen av den felles transportpolitikken.
2) Undersøkelser av årsakene til bulkskipsulykker tyder på at uriktig utført lasting og lossing av faste bulklaster kan bidra til at bulkskip havarerer, enten ved at skipets konstruksjon overbelastes, eller på grunn av mekanisk skade på konstruksjonselementene i lasterommene. Bulkskipenes sikkerhet kan styrkes ved at det treffes tiltak med sikte på å redusere risikoen for konstruksjonsskader og havarier på grunn av dårlig utført lasting og lossing.
3) På internasjonalt plan har Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) gjennom en rekke resolusjoner i sin forsamling vedtatt rekommandasjoner om sikkerhet for bulkskip som tar opp spørsmål angående forholdet mellom skip og havn generelt og laste- og losseoperasjoner spesielt.
4) Ved resolusjon A.862(20) har IMO vedtatt et regelverk for sikker lasting og lossing av bulkskip ("BLU-regelverket"), og oppfordret de regjeringer som har undertegnet avtalen, til å gjennomføre regelverket snarest mulig og til å underrette IMO om enhver manglende overholdelse av det. I resolusjonen oppfordret IMO dessuten de regjeringer som har terminaler for lasting og lossing av faste bulklaster på sitt territorium, til å treffe lovgivningsmessige tiltak slik at noen nøkkelprinsipper som er nødvendige for gjennomføringen av dette regelverket, kan håndheves.
5) Virkningen av laste- og losseoperasjoner for bulkskipenes sikkerhet har konsekvenser på tvers av landegrensene i og med at bulkfart med tørrlast er av verdensomspennende karakter. Utvikling av tiltak for å hindre havarier med bulkskip på grunn av dårlig laste- og lossepraksis foretas derfor best på fellesskapsplan ved at det fastsettes harmoniserte krav og framgangsmåter med sikte på å gjennomføre IMO-rekommandasjonene som er nedfelt i resolusjon A.864(20) og BLU-regelverket.
6) I lys av nærhetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 5 er et direktiv i dette tilfellet det rette fellesskapsdokumentet, da det gir en ramme for en ensartet og obligatorisk anvendelse av kravene og framgangsmåtene for sikker lasting og lossing av bulkskip i medlemsstatene, samtidig som hver medlemsstat fritt kan velge de gjennomføringsmetoder som best passer dens nasjonale system. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet går dette direktiv ikke utover det som er nødvendig for å nå de fastsatte mål.
7) Sikkerheten for bulkskip og deres besetninger kan styrkes ved å redusere risikoen for dårlig utførelse av laste- og losseoperasjoner ved terminaler for tørrlast i bulk. Dette kan oppnås ved å fastsette harmoniserte framgangsmåter for samarbeid og kommunikasjon mellom skip og terminal og ved å fastsette egnethetskriterier for skip og terminaler.
8) For å styrke sikkerheten for bulkskip og unngå konkurransevridning bør de harmoniserte framgangsmåtene og egnethetskriteriene få anvendelse på alle bulkskip, uansett hvilket flagg de fører, og på alle terminaler i Fellesskapet der slike skip under normale omstendigheter har anløp for å laste eller losse faste bulklaster.
9) Bulkskip som anløper terminaler for lasting eller lossing av faste bulklaster, bør være egnet til dette formålet. Likeledes bør også terminalene være egnet til å motta og laste eller losse anløpende bulkskip. Med henblikk på dette er det fastsatt egnethetskriterier i BLU-regelverket.
10) For å styrke samarbeidet og kommunikasjonen med skipsføreren i spørsmål som angår lasting og lossing av faste bulklaster, bør terminalene utpeke en terminalrepresentant som skal ha ansvaret for slike operasjoner ved terminalen og stille informasjonshåndbøker som angir terminalens og havnens krav, til rådighet for skipsførerne. Det er fastsatt bestemmelser med henblikk på dette i BLU-regelverket.
11) Utvikling, gjennomføring og opprettholdelse av et kvalitetsstyringssystem ved terminalene ville sikre at framgangsmåtene for samarbeid og kommunikasjon og selve laste- og losseoperasjonene ved terminalene ble planlagt og utført i samsvar med en harmonisert ramme som er internasjonalt anerkjent og kan revideres. Med henblikk på denne internasjonale anerkjennelsen bør kvalitetsstyringssystemet være forenlig med Den internasjonale standardiseringsorganisasjons standardserie ISO 9000. For å la nye terminaler få tilstrekkelig tid til å oppnå relevant sertifisering, er det viktig å sikre at de kan få en midlertidig driftstillatelse for et begrenset tidsrom.
12) For å sikre at lasting og lossing blir omhyggelig forberedt, avtalt og gjennomført på en slik måte at skipets eller besetningens sikkerhet ikke settes i fare, bør skipsførerens og terminalens ansvarsområder fastsettes. Med henblikk på dette er det fastsatt relevante bestemmelser i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1974 (SOLAS-konvensjonen av 1974), IMO-resolusjon A.862(20) og BLU-regelverket. For samme formål kan framgangsmåtene for forberedelse av, avtale om og gjennomføring av lasting eller lossing baseres på bestemmelsene i disse internasjonale dokumentene.
13) Fordi Fellesskapet har en generell interesse av å holde skip som ikke oppfyller standardene, borte fra sine havner, bør terminalrepresentanten melde fra om åpenbare mangler om bord på bulkskip som vil kunne skape fare for sikkerheten under lasting eller lossing.
14) Det er nødvendig at vedkommende myndigheter i medlemsstatene hindrer eller stanser laste- eller losseoperasjoner når de har klare indikasjoner på at skipets eller besetningens sikkerhet settes i fare ved disse operasjonene. Myndighetene bør også gripe inn av sikkerhetshensyn i tilfelle av uenighet mellom skipsføreren og terminalrepresentanten angående anvendelsen av disse framgangsmåtene. Vedkommende myndigheters inngrep av sikkerhetshensyn bør ikke avhenge av kommersielle interesser knyttet til terminalen.
15) Det bør fastsettes framgangsmåter for melding av skade på skip som oppstår under lasting eller lossing, til de rette organer, for eksempel de relevante klassifikasjonsselskapene, og for reparasjon av slik skade der dette er nødvendig. Dersom skaden kan svekke skipets sikkerhet eller sjødyktighet, bør beslutningen om hvor nødvendige reparasjonene er og i hvilken grad de haster, treffes av havnestatskontrollmyndighetene i samråd med flaggstatens myndighet. På grunn av den tekniske sakkyndighet som trengs for å treffe en slik beslutning, bør myndighetene ha rett til å la en godkjent organisasjon inspisere skaden og gi dem råd om behovet for reparasjoner.
16) Håndhevelsen av dette direktiv bør styrkes ved effektive framgangsmåter for kontroll og overvåking i medlemsstatene. Utarbeiding av rapporter om resultatene av denne overvåkingen vil gi verdifull informasjon om effektiviteten ved de harmoniserte kravene og framgangsmåtene fastsatt i dette direktiv.
17) I IMO-resolusjon A.797(19) av 23. november 1995 om sikkerhet for skip som fører faste bulklaster anmodes havnestatmyndighetene om å framlegge en bekreftelse av at laste- og losseterminaler for faste bulklaster er i samsvar med IMOs regler og rekommandasjoner om samarbeid mellom skip og land. Melding til IMO om vedtakelsen av dette direktiv vil være en hensiktsmessig reaksjon på denne anmodningen, og gi et tydelig signal til det internasjonale sjøfartsmiljø om at Fellesskapet er besluttet på å støtte den innsats som gjøres på internasjonalt plan for å styrke sikkerheten ved lasting og lossing av bulkskip.
18) Tiltakene som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.
19) Det bør være mulig å endre visse bestemmelser i dette direktiv i samsvar med disse reglene for å bringe bestemmelsene i samsvar med internasjonale dokumenter og fellesskapsdokumenter som vedtas, endres eller trer i kraft etter ikrafttredelsen av dette direktiv, og for å gjennomføre framgangsmåtene fastsatt i dette direktiv, uten å utvide dets virkeområde.
20) Rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen(5) og de tilhørende relevante særdirektiver får anvendelse på arbeid i forbindelse med lasting og lossing av bulkskip -