Kjæledyrforordningen: transport av kjæledyr (endringsbestemmelser)
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 438/2010 av 19. mai 2010 som endrer forordning (EF) nr. 998/2003 om dyrehelsemessige krav til ikke-kommersiel transport as selskapsdyr
Regulation (EU) No 438/2010 of the European Parliament and of the Council of 19 May 2010 amending Regulation (EC) No 998/2003 on the animal health requirements applicable to the non-commercial movement of pet animals
Norsk forskrift kunngjort 13.12.2011
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.7.2011)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer forordning (EF) nr. 998/2003 om dyrehelsemssige betingelser for ikke-kommersiell transport av selskapsdyr. Den dreier seg stort sett om EUs interne regler om hvem som kan vedta rettsakter og forlengelse av tiden som allerede vedtatte bestemmelser gjelder for. Rettsakten er hjemlet i Traktaten om Den Europeiske Unions funksjonsmåte (Treaty on the Functioning of the European Union) artikkel 168 (4) (b). Den viktigste endringen er at Kommisjonen i fremtiden selv kan fastsette nye bestemmelser for å forhindre at kjæledyr, som transporteres mellom stater, sprer alvorlige sykdommer. Hittil har forordningen hatt hovedfokus på rabies hos hund, katt og ilder. Kommisjonen får delegert myndighet (i revidert artikkel 5(1) og ny artikkel 19a) til å vedta ”delegerte rettsakter” som inneholder nye bestemmelser om forebyggende helsetiltak for å hindre spredning av andre sykdommer enn rabies og til å vedta bestemmelser om modifisering/endring av tekniske spesifikasjoner vedrørende elektronisk identifikasjon av dyr og rabiesvaksiner. Myndigheten er delegert til Kommisjonen i henhold til Traktaten om Den Europeiske Unions funksjonsmåte (Treaty on the Functioning of the European Union) artikkel 290. Delegeringen er gitt for fem år, med automatisk forlengelse såfremt Europaparlamentet og Rådet ikke tilbakekaller delegeringen. Det er samtidig spesifisert at Kommisjonen må orientere Europaparlamentet og Rådet der de vedtar delegerte rettsakter, at Europaparlamentet og Rådet har to måneder der de kan protestere etter vedtakelsen, at rettsakten ikke skal tre i kraft dersom en av disse protesterer og at delegeringen kan tilbakekalles når som helst.
Rettsakten fastsetter videre at de midlertidige, nasjonale bestemmelsene om særskilte krav vedrørende rabiesvaksinering og rabies titerkontroll, ved innførsel av hund, katt og ilder til Norge, Sverige, UK, Irland og Malta skal opphøre den 31. desember 2011. Opprinnelig skulle bestemmelsene bare gjelde frem til juli 2008, men tidsrommet er i mellomtiden forlenget. Konsekvensen av at disse særbestemmelsene opphører, er at titerkontrollen forsvinner fra 2012. Fra da av vil dokumentasjon for vaksinering mot rabies, etter vaksineprodusentens anbefalinger, og for minst 21 dager siden, være tilstrekkelig når hund, katt eller ilder innføres til Norge fra EU og godkjente tredjestater. I rettsaktens fortale begrunnes denne bestemmelsen med en svært positiv utvikling av rabiessituasjonen: Åtevaksinering av rev, med EU-tilskudd, har ført til en sterk reduksjon av antall tilfeller hos ville dyr og derved også tilsvarende kraftig nedgang i antall tilfeller hos domestiserte dyr.
I forbindelse med rabies, endrer også rettsakten de spesifikke kravene til selve vaksinen: Tidligere var det kun inaktiverte vaksiner, med minst èn antigenenhet per dose, som var godkjent for bruk; nå gis det også klarsignal for bruk av nasjonalt godkjente, rekombinante vaksiner. (I fremstillingen av rekombinante vaksiner settes et genom, fra f. eks rabiesvirus, inn i et annet virus, f. eks. koppevirus, som tjener som vektor. Det rekombinante vaksineviruset gir en subklinisk infeksjon hos det vaksinerte dyret, samtidig som også genet fra rabiesviruset uttrykkes. Dyrets immunforsvar trigges av rabiesvirusproteinet og gir på den måten beskyttelse mot sykdommen hos dyret.) Dersom dyret har fått en rekombinant vaksine i en tredjestat, skal vaksinen oppfylle OIE standard for trygghet. Detaljene i kravene fremgår av et nytt vedlegg, Ib.
Når det gjelder behandling av hund og katt mot bendelorm, Echinococcus multilocularis, forlenger rettsakten overgangstidsrommet, foreløpig frem til den 31. desember 2011. Det samme gjelder for gjeldende bestemmelsene om karantene for hund, katt og ilder som innføres fra ikke listeførte tredjestater.
I tillegg inneholder rettsakten detaljerte referanser til hvilke ISO-standard som kreves ved elektronisk ID-merking av hund, katt og ilder. Kravene er spesifisert i et nytt vedlegg, Ia. Hvis dyret ikke er merket etter angitt ISO-standard, må eier selv ha med seg egnet avleserutstyr. (Overgangsperioden på 8 år, hvor også lesbar tatovering kan aksepteres som gyldig ID-merking, utløper den 3. juli 2011. Deretter må hund, katt og ilder som transporteres over landegrenser ha elektronisk ID.)
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr (kjæledyrforskriften). Selv om den stort sett dreier seg om EUs interne regler om hvem som kan vedta rettsakter og forlengelse av tiden som vedtatte bestemmelser gjelder for, vil rettsakten likevel kunne forårsake administrative eller økonomiske konsekvenser for private eller offentlige aktører: 1. For dyreeier vil det faktum at antistofftiterundersøkelsen faller bort fra 1.1.2012 representere en reell kostnadsbesparelse på noen hundrelapper (kr 400 - kr 800).2. Ellers vil godkjenningen av bruken av rekombinante vaksiner også være en fordel for dyreeieren, ved at man da har flere vaksinetyper å velge mellom, og det kan jo også føre til prisen på selve vaksinen blir redusert, når tilbudet økes. 3. At man henviser til OIE standard for vaksine er en fordel for de som importerer dyr fra tredjeland. De vil da ha trygghet for at den vaksinen som er brukt også er godkjent i EU.4. Rettsakter som i fremtiden blir vedtatt etter delegert myndighet trenger ikke å ha blitt behandlet i komitologi før vedtakelsen. Det er kun nevnt i fortalen til denne rettsakten at det er viktig at Kommisjonen foretar hensiktsmessig rådspørring, men dette er ikke gitt som et vilkår for bruk av delegert myndighet. Det kan derfor hende at Norge vil ha mindre mulighet for å påvirke utviklingen av fremtidig regelverk ift. nye bestemmelser om forebyggende helsetiltak for å hindre spredning av andre sykdommer enn rabies, bestemmelser om modifisering/endring av tekniske spesifikasjoner vedrørende elektronisk identifikasjon av dyr og bestemmelser om rabiesvaksiner. Mattilsynet vil muligens måtte vurdere andre påvirkningsmåter enn gjennom komitologi.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel.
Behov for tilpasningstekst er vurdert av Mattilsynet. Det er nødvendig for Norge å stå på listen over statene som kan stille særskilte krav ift rabies og ekinokokker i henholdsvis art 6 (1) første paragraf og art 16. Norge har allerede en tilpasningstekst til forordning (EF) nr. 998/2003 art 6 (1) og art 16 der det presiseres at ordet ”Norway” skal tilføyes. Mattilsynet vurderer tilpasningsteksten som tilstrekkelig for å dekke endringene gjort av forordning (EU) nr. 438/2010, og ønsker å beholde tilpasningstekstene til forordning (EF) nr. 998/2003 art 6 (1) og art 16.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer forordning (EF) nr. 998/2003 om dyrehelsemssige betingelser for ikke-kommersiell transport av selskapsdyr. Den dreier seg stort sett om EUs interne regler om hvem som kan vedta rettsakter og forlengelse av tiden som allerede vedtatte bestemmelser gjelder for. Rettsakten er hjemlet i Traktaten om Den Europeiske Unions funksjonsmåte (Treaty on the Functioning of the European Union) artikkel 168 (4) (b). Den viktigste endringen er at Kommisjonen i fremtiden selv kan fastsette nye bestemmelser for å forhindre at kjæledyr, som transporteres mellom stater, sprer alvorlige sykdommer. Hittil har forordningen hatt hovedfokus på rabies hos hund, katt og ilder. Kommisjonen får delegert myndighet (i revidert artikkel 5(1) og ny artikkel 19a) til å vedta ”delegerte rettsakter” som inneholder nye bestemmelser om forebyggende helsetiltak for å hindre spredning av andre sykdommer enn rabies og til å vedta bestemmelser om modifisering/endring av tekniske spesifikasjoner vedrørende elektronisk identifikasjon av dyr og rabiesvaksiner. Myndigheten er delegert til Kommisjonen i henhold til Traktaten om Den Europeiske Unions funksjonsmåte (Treaty on the Functioning of the European Union) artikkel 290. Delegeringen er gitt for fem år, med automatisk forlengelse såfremt Europaparlamentet og Rådet ikke tilbakekaller delegeringen. Det er samtidig spesifisert at Kommisjonen må orientere Europaparlamentet og Rådet der de vedtar delegerte rettsakter, at Europaparlamentet og Rådet har to måneder der de kan protestere etter vedtakelsen, at rettsakten ikke skal tre i kraft dersom en av disse protesterer og at delegeringen kan tilbakekalles når som helst.
Rettsakten fastsetter videre at de midlertidige, nasjonale bestemmelsene om særskilte krav vedrørende rabiesvaksinering og rabies titerkontroll, ved innførsel av hund, katt og ilder til Norge, Sverige, UK, Irland og Malta skal opphøre den 31. desember 2011. Opprinnelig skulle bestemmelsene bare gjelde frem til juli 2008, men tidsrommet er i mellomtiden forlenget. Konsekvensen av at disse særbestemmelsene opphører, er at titerkontrollen forsvinner fra 2012. Fra da av vil dokumentasjon for vaksinering mot rabies, etter vaksineprodusentens anbefalinger, og for minst 21 dager siden, være tilstrekkelig når hund, katt eller ilder innføres til Norge fra EU og godkjente tredjestater. I rettsaktens fortale begrunnes denne bestemmelsen med en svært positiv utvikling av rabiessituasjonen: Åtevaksinering av rev, med EU-tilskudd, har ført til en sterk reduksjon av antall tilfeller hos ville dyr og derved også tilsvarende kraftig nedgang i antall tilfeller hos domestiserte dyr.
I forbindelse med rabies, endrer også rettsakten de spesifikke kravene til selve vaksinen: Tidligere var det kun inaktiverte vaksiner, med minst èn antigenenhet per dose, som var godkjent for bruk; nå gis det også klarsignal for bruk av nasjonalt godkjente, rekombinante vaksiner. (I fremstillingen av rekombinante vaksiner settes et genom, fra f. eks rabiesvirus, inn i et annet virus, f. eks. koppevirus, som tjener som vektor. Det rekombinante vaksineviruset gir en subklinisk infeksjon hos det vaksinerte dyret, samtidig som også genet fra rabiesviruset uttrykkes. Dyrets immunforsvar trigges av rabiesvirusproteinet og gir på den måten beskyttelse mot sykdommen hos dyret.) Dersom dyret har fått en rekombinant vaksine i en tredjestat, skal vaksinen oppfylle OIE standard for trygghet. Detaljene i kravene fremgår av et nytt vedlegg, Ib.
Når det gjelder behandling av hund og katt mot bendelorm, Echinococcus multilocularis, forlenger rettsakten overgangstidsrommet, foreløpig frem til den 31. desember 2011. Det samme gjelder for gjeldende bestemmelsene om karantene for hund, katt og ilder som innføres fra ikke listeførte tredjestater.
I tillegg inneholder rettsakten detaljerte referanser til hvilke ISO-standard som kreves ved elektronisk ID-merking av hund, katt og ilder. Kravene er spesifisert i et nytt vedlegg, Ia. Hvis dyret ikke er merket etter angitt ISO-standard, må eier selv ha med seg egnet avleserutstyr. (Overgangsperioden på 8 år, hvor også lesbar tatovering kan aksepteres som gyldig ID-merking, utløper den 3. juli 2011. Deretter må hund, katt og ilder som transporteres over landegrenser ha elektronisk ID.)
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr (kjæledyrforskriften). Selv om den stort sett dreier seg om EUs interne regler om hvem som kan vedta rettsakter og forlengelse av tiden som vedtatte bestemmelser gjelder for, vil rettsakten likevel kunne forårsake administrative eller økonomiske konsekvenser for private eller offentlige aktører: 1. For dyreeier vil det faktum at antistofftiterundersøkelsen faller bort fra 1.1.2012 representere en reell kostnadsbesparelse på noen hundrelapper (kr 400 - kr 800).2. Ellers vil godkjenningen av bruken av rekombinante vaksiner også være en fordel for dyreeieren, ved at man da har flere vaksinetyper å velge mellom, og det kan jo også føre til prisen på selve vaksinen blir redusert, når tilbudet økes. 3. At man henviser til OIE standard for vaksine er en fordel for de som importerer dyr fra tredjeland. De vil da ha trygghet for at den vaksinen som er brukt også er godkjent i EU.4. Rettsakter som i fremtiden blir vedtatt etter delegert myndighet trenger ikke å ha blitt behandlet i komitologi før vedtakelsen. Det er kun nevnt i fortalen til denne rettsakten at det er viktig at Kommisjonen foretar hensiktsmessig rådspørring, men dette er ikke gitt som et vilkår for bruk av delegert myndighet. Det kan derfor hende at Norge vil ha mindre mulighet for å påvirke utviklingen av fremtidig regelverk ift. nye bestemmelser om forebyggende helsetiltak for å hindre spredning av andre sykdommer enn rabies, bestemmelser om modifisering/endring av tekniske spesifikasjoner vedrørende elektronisk identifikasjon av dyr og bestemmelser om rabiesvaksiner. Mattilsynet vil muligens måtte vurdere andre påvirkningsmåter enn gjennom komitologi.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel.
Behov for tilpasningstekst er vurdert av Mattilsynet. Det er nødvendig for Norge å stå på listen over statene som kan stille særskilte krav ift rabies og ekinokokker i henholdsvis art 6 (1) første paragraf og art 16. Norge har allerede en tilpasningstekst til forordning (EF) nr. 998/2003 art 6 (1) og art 16 der det presiseres at ordet ”Norway” skal tilføyes. Mattilsynet vurderer tilpasningsteksten som tilstrekkelig for å dekke endringene gjort av forordning (EU) nr. 438/2010, og ønsker å beholde tilpasningstekstene til forordning (EF) nr. 998/2003 art 6 (1) og art 16.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.