Hjem

Ukentlig nyhetsbrev

Nytt på siden

Harmonisering av frekvensressurser til utstyr for kortholdskommunikasjon: endringsbestemmelser

Kommisjonens gjennomføringsvedtak 2011/829/EU av 8. desember 2011 som endrer vedtak 2006/771/EF om harmonisering av frekvensressurser til utstyr for kortholdskommunikasjon

SISTE ENDRING
EØS-notat (nytt) offentliggjort 26.1.2012

Behandlende organ: EFTA/EØS: vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Saksområde: IT, telekom og medier: telekommunikasjonstjenester - frekvensforvaltning (del av EØS-avtalens vedlegg 11)

EU
Vedtatt i EU: 
08.12.2011
Anvendes fra i EU: 
02.01.2012
NORGE

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.1.2012)

Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2011/829/EU endrer SRD-beslutningen (2006/771/EF) som harmoniserer frekvensressurser til utstyr for kortdistansekommunikasjon. Beslutningen av 8. desember 2011 er gitt med rettsgrunnlag i EU-traktaten, frekvensvedtaket (Radio Spectrum Decision) 2002/676/EF (særlig artikkel 4 (3)) og SRD-beslutningen (2006/771/EF).

Formålet med SRD-beslutningen er å etablere et politisk og rettslig grunnlag for harmonisering av frekvensbånd og tilhørende tekniske parametere med henblikk på adgang til og effektiv utnyttelse av frekvensressurser til utstyr for kortdistansekommunikasjon på en slik måte at utstyret kan klassifiseres i "klasse 1" (dvs. utstyr som kan markedsføres og tas i bruk i hele EØS uten noen form for restriksjoner, herunder krav til individuell frekvenstillatelse), jf. beslutning 2000/299/EC.

Utstyr for kortdistansekommunikasjon, for eksempel alarmer, utstyr til lokal kommunikasjon, døråpnere og medisinske implantater må på bakgrunn av dets allestedsnærvær i EU og i verden generelt tilkjennes en stadig viktigere rolle i økonomien og i hverdagen.

Utstyr for kortdistansekommunikasjon er typisk massemarkedsprodukter og/eller bærbare produkter som lett kan tas med og anvendes på tvers av geografiske grenser. Forskjellige frekvensadgangskrav utgjør en begrensning av den frie bevegelighet, øker produksjonskostnadene og skaper risiko for skadelig interferens vis-a-vis andre radioapplikasjoner og tjenester. Målsettingen med beslutningen er et felles regelverk for utstyr for kortdistansekommunikasjon slik at utstyret kan markedsføres og tas i bruk uten begrensninger i hele Fellesskapet.

Denne type utstyr anvender frekvenser med lav utstrålt effekt og har en kort rekkevidde. Dette begrenser normalt utstyrets evne til å skape interferens for andre frekvensbrukere, og det er grunnen til at denne type utstyr kan dele frekvensbånd med andre tjenester enten de krever tillatelse eller ikke, uten særlig risiko for å forårsake skadelig interferens. Utstyret kan også anvendes sammen med annet utstyr for kortdistansekommunikasjon.

Kommisjonen har anbefalt at frekvensbruken for slikt ustyr ikke bør gjøres til gjenstand for individuell tillatelsesprosedyre i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/20/EC (autorisasjonsdirektivet).

Radiokommunikasjonstjenester som definert i ITUs radioreglement har fortrinnsrett foran utstyr til kortdistansekommunikasjon, og det er ikke noe krav om at bestemte typer utstyr for kortdistansekommunikasjon skal beskyttes mot interferens fra slike tjenester. Det vil være opp til fabrikanten av utstyret å beskytte det mot skadelig interferens både fra radiokommunikasjonstjenester og fra andre systemer for kortdistansekommunikasjonsutstyr som drives i overensstemmelse med gjeldende fellesskapsregler eller nasjonale regler.

Denne endringen av SRD-beslutningen skjer på bakgrunn av en rapport nr. 38 fra CEPT, som har et stående mandat fra EU om å foreslå jevnlige oppdateringer av beslutningen i henhold til den løpende teknologiske og markedsmessige utviklingen for utstyr til kortdistansekommunikasjon.

Endringen i SRD-beslutningen skjer ved at annekset til beslutningen blir erstattet med et nytt anneks.

Endringen går i første rekke ut på nye frekvensbånd til utstyr for kortdistansekommunikasjon, induktive systemer, radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID), kortdistanseradar for kjøretøy og intelligent transportsystem (ITS).

Merknader
Beslutningen av 8. desember 2011 er gitt med rettsgrunnlag i EU-traktaten, frekvensvedtaket (Radio Spectrum Decision) 2002/676/EF (særlig artikkel 4 (3)) og SRD-beslutningen (2006/771/EF).

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2, jf. forskrift 2. juni 2009 nr 580 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften). De nærmere aktuelle bestemmelsene er beskrevet i mer detalj under. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Etter gjeldende fribruksforskrift § 19 syttende ledd tillates frekvensbåndene 24,00-24,25 GHz, 122-123 GHz og 244-246 GHz brukt til utstyr til kortdistansekommunikasjon. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 100 mW e.i.r.p.

Etter gjeldende fribruksforskrift § 20 første ledd tillates frekvensbåndene 9-59,750 kHz, 60,250-70 kHz og 119-135 kHz brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er 72 dB?A/m i en avstand på 10 m, avtagende 3 dB per oktav fra 30 kHz. Etter § 20 andre ledd tillates frekvensbåndene 59,750-60,250 kHz, 70-119 kHz, 135-140 kHz, 6765-6795 kHz, 13,553-13,567 MHz og 26,957-27,283 MHz brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er 42 dB?A/m i en avstand på 10 m.

Gjeldende fribruksforskrift § 25 gjelder radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID). Etter § 25 tillates frekvensbåndet 865-868 MHz brukt slik frekvensbruken er definert i EN 302 208. Frekvensbåndet 2446-2454 MHz tillates brukt slik frekvensbruken er definert i EN 300 440.

Gjeldende fribruksforskrift § 14 første ledd tillater bruk av frekvensbåndet 21,65-26,65 GHz til kortdistanseradar for kjøretøy (SRR - Short Range Radar).

Det materielle innholdet i de nevnte bestemmelser i fribruksforskriften er foreslått videreført i ny fribruksforskrift som er ventet å tre i kraft første kvartal 2012. Gjeldende norsk rett anses å være i overensstemmelse med Kommisjonens beslutning. Ved implementering av Kommisjonens beslutning vil det derfor ikke være behov for å gjøre tilpasninger i teksten i fribruksforskriften.

I henhold til Kommisjonsbeslutningen vil det være behov for å ta inn bestemmelser i fribruksforskriften om å avsette ytterligere frekvensbånd til telematikk til veitransport- og trafikkformål. Dette gjelder frekvensbåndet 24050-24250 GHz. Det foreslås at slik endring av forskriften vil skje i forbindelse med en mindre justering av forskriften. Forskriften er tenkt revidert på nytt om ca 18 måneder, og ellers ved behov.

I den nylig avsluttede høringen som har vært om fribruksforskriften ble det foreslått å avsette frekvensbåndet 63-64 GHz til bruk for intelligent transportsystem (ITS). Maksimal tillatt utstrålt effekt er 40 dBm e.i.r.p. Dette er i tråd med Kommisjonsbeslutningen. Ved implementering av Kommisjonens beslutning vil det ikke være behov for å gjøre ytterligere tilpasninger i teksten i fribruksforskriften.

Rettsakten forventes ikke å få rettslige, administrative eller økonomiske konsekvenser for private aktører og offentlige myndigheter i Norge.

Vurdering
Endringene i SRD-beslutningen er i samsvar med norske interesser på området. Innholdet i beslutningen er i samsvar med gjeldende norsk rett, jf. gjeldende fribruksforskrift og forslaget til ny fribruksforskrift som er ventet å tre i kraft i første kvartal i 2012.

Beslutningen er sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvensvedtaket. Det tilrådes at beslutningen tas inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Konklusjon: Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.

Status
Beslutningen er vedtatt i EU den 8. desember 2011 med frist for gjennomføring 1. juni 2012.

Beslutningen er ikke behandlet i spesialutvalg.

 
RELATERTE SAKER PÅ EUROPALOV
 
Lenkene under er blitt plukket ut automatisk baserte på en analyse av alt tekstinnhold på Europalov. Noen lenker vil derfor også kunne vise til ikke-relaterte saker på nettstedet.