Grenseverdier for forurensning av kadmium i matvarer

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) nr. 488/2014 av 12. mai 2014 om endring av forordning (EF) nr. 1881/2006 med hensyn til grenseverdier for kadmium i mat

Commission Regulation (EU) No 488/2014 of 12 May 2014 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels of cadmium in foodstuffs

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 17.03.2015

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.11.2015)

Sammendrag av innhold
Rettsakten er en endring av forordning (EF) nr. 1881/2006 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i mat. Endringene gjelder kadmium. Forordningen endrer noen av de eksisterende grenseverdiene og gir i tillegg nye grenseverdier for andre kategorier næringsmidler. Mattrygghetsorganet for EU (EFSA) fastsatte en ny, lavere verdi for det tolerable inntaket av kadmium i 2009. Denne verdien er senere bekreftet, og den europeiske befolkningen har et inntak som i gjennomsnitt ligger omtrent på eller noe over dette nivået. Noen grupper kan eksponeres for mengder opptil dobbelt så mye kadmium. EFSA har uttalt at selv om det er lite sannsynlig at enkeltpersoner kan få alvorlige nyreskader ved disse nivåene, bør eksponeringen for kadmium reduseres på befolkningsnivå. De høyeste kadmiumkonsentrasjonene er påvist i matvarer som tang, fisk og sjømat, sjokolade, sopp, oljefrø og innmat. Stivelsesrike rotgrønnsaker, korn og kornprodukter bidrar mest til inntaket i alle aldersgrupper i befolkningen. For voksne kommer grønnsaker og grønnsaksprodukter i tillegg. Barn og ungdom får også i seg mye kadmium fra sukkervarer, mens meieriprodukter, grønnsaker og barnemat bidrar hos småbarn. Generelt er den totale kadmiumeksponeringen i befolkningen et resultat av bidrag fra mange ulike næringsmiddelkategorier. Det er allerede etablert grenseverdier for kadmium i mange typer næringsmidler i forordning (EF) nr. 1881/2006. Siden sjokolade og kakaoprodukter og barnemat er vesentlige kilder til inntaket, særlig for barn, er det behov for grenseverdier også for disse kategoriene. Kadmiumnivået i sjokolade og kakaoprodukter henger sammen med kakaoinnholdet, derfor er det angitt flere grenseverdier for denne kategorien. Også kategorien "morsmelkerstatning" inneholder flere grenseverdier. Soyabønner tar naturlig opp mye kadmium fra jorda, derfor trenger morsmelkerstatninger basert på soyaproteiner noe høyere verdier. De nye grenseverdiene for sjokolade og kakaoprodukter skal gjelde fra 2019. De nye grenseverdiene for morsmelkerstatning og kornbasert barnemat skal følges fra 1. januar 2015. Produkter som finnes på markedet før disse datoene, kan omsettes fram til holdbarhetsdatoen. Basert på nye forekomstdata er det også gjort endringer for noen grønnsaker og fiskearter. Noen verdier er justert opp og andre ned.

Merknader

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten antas ikke å få vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for næringen eller Mattilsynet. Kadmiumforekomsten i jordsmonnet er forskjellig i ulike kakaoproduserende land. De høyeste funnene er gjort i kakao fra Sør-Amerika. Sjokoladeindustrien må i større grad ta hensyn til opprinnelsen og kadmiumnivået til råstoffene ved produksjonen av sjokoladeprodukter.

Rettsakten er ikke sendt på høring, men relevante vitenskapsinstitusjoner og næringer har fått tilgang til de ulike utkastene til forordning underveis i regelverksprosessen.

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader
Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og i Spesialutvalget for matproduksjon, der berørte departementer er representert. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er etter Mattilsynets vurdering en fornuftig revisjon av regelverket for kadmiuminnholdet i mat. Det er nødvendig å redusere kadmiumeksponeringen i befolkningen. Denne regelverksendringen er ett av flere tiltak for å oppnå dette. Det opprinnelige forslaget inneholdt flere strengere grenseverdier, en tilnærming Norge støttet underveis i prosessen. Kadmium foreligger ofte naturlig i miljøet. Derfor er det i utgangspunktet vanskelig å redusere nivåene i maten. Det finnes likevel teknologi og kunnskap innenfor landbruket som kan bidra til lavere nivåer. Forekomstdata har vist at noen av de opprinnelig foreslåtte verdiene kunne være vanskelig å oppnå nå. Europakommisjonen gir derfor i tillegg en anbefaling om videre forskning, anvendelse av tilgjengelig teknologi og prøvetaking av matvarer som bidrar mye til kadmiuminntaket. Etter at denne anbefalingen har virket en stund, skal det vurderes på nytt om grenseverdiene kan senkes for flere næringsmidler. Samtidig arbeides det med å redusere grenseverdien for kadmium i regelverket for kunstgjødsel, noe som sannsynligvis er den mest effektive metoden for å redusere tilførselen av kadmium til jordsmonnet. Mattilsynet mener at den samlete tilnærmingen til kadmium-utfordringen er riktig. Grenseverdiene i den foreliggende rettsakten er satt i henhold til ALARA-prinsippet (så lavt som det er rimelig å oppnå). Siden sjokolade og sjokoladeprodukter sammen med barnemat bidrar mye til inntaket hos barn, er det viktig å etablere grenseverdier nå, samtidig som det tas hensyn til at jordsmonnet der det dyrkes kakaobønner kan inneholde forholdsvis mye kadmium. Det kan forsvares å heve grenseverdien for noen typer grønnsaker (som for eksempel selleri, pastinakk og pepperrot), siden de naturlige bakgrunnsnivåene er høye og bidraget til kadmiumeksponeringen er svært lite. Nye forekomstdata viser at god fiskeripraksis gjør det mulig å senke grenseverdiene for en del fiskearter, mens f.eks. sardiner trenger en noe høyere verdi. Rettsakten inneholder ikke en grenseverdi for skallmat fra krabbe, mat som det kan spises en del av i Norge. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) arbeider med en risikovurdering som skal danne grunnlaget for Mattilsynets vurdering av om det er behov for ytterligere tiltak i form av f.eks. nye kostråd.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Rettsakten krever notifisering til ESA på Form 1.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
12.05.2014
Anvendelsesdato i EU
02.06.2014
Hjemmel eller endrer

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 11, 22.2.2018, p. 175-179
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
17.11.2014
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
26.02.2015
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
26.02.2015

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
13.03.2015
Anvendes fra i Norge
13.03.2015

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32014R0488
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro