EUs rammeprogram for forskning og innovasjon - Horisont 2020

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1291/2013 av 11. desember 2013 om opprettelse av Horisont 2020 - rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2014-2020) og om oppheving av beslutning nr. 1982/2006/EF

Regulation (EU) No 1291/2013 of the European Parliament and of the Council of 11 December 2013 establishing Horizon 2020 - the Framework Programme for Research and Innovation (2014-2020) and repealing Decision No 1982/2006/EC

Siste nytt

Dansk departementsnotat om midtveisevalueringen av programmet offentliggjort 8.2.2018

Program eller byrå:
Program

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.05.2014)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 30. november 2011 frem sitt forslag til Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon som vil gå fra 1.1.2014 til 31.12.2020. Det politiske rammeverket for Horisont 2020 er basert på en rekke politiske initiativer i EU, herunder EUs strategi for økonomisk vekst og konkurranseevne i Europa, Europa 2020, og Innovasjonsunionen. En viktig målsetting for Horisont 2020 er således å bidra til innovasjon, bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting i Europa, som igjen skal bidra til å styrke Europas konkurranseevne. Programmet skal også bidra til en styrket posisjon for Europa innenfor forskning, innovasjon og teknologi. Videre skal Horisont 2020 bidra til utviklingen av Det europeiske forskningsområdet (ERA) og dets målsetting om fri bevegelse av forskere, kunnskap og teknologi. Forslaget ble vedtatt 11. desember 2013.

Forordningen om etableringen av Horisont 2020 er en del av en lovpakke som også består av følgende rettsakter:

- Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1290/2013 om regler for deltakelse og formidling i Horisont 2020

- Rådsbeslutning (EU) nr. 743/2013 om etablering av særprogrammet som implementerer Horisont 2020

- Rådsforordning (Euratom) nr. 1314/2013 om forsknings- og utdanningsprogrammet for Det europeiske atomfellesskapet (2014–2018), som komplementerer Horisont 2020 (vurdert som ikke EØS-relevant)

Ved siden av lovpakken om Horisont 2020 foreligger det en revisjon av EIT-forordningen, Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1292/2013 som reviderer forordning (EC) nr. 294/2008 om etableringen av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.

Programmet avløser EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter, og vil inkludere også innovasjonsdelen av EUs program for konkurranseevne og innovasjon (CIP) og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT).

Programmet vil ha et samlet budsjett på 77 mrd. euro i løpende priser. Dette gjør Horisont 2020 til verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.

Horisont 2020 består av tre hoveddeler:

1.Fremragende forskning, med vekt på:

- støtte til grensesprengende forskning gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC)

- utvikling av og tilgang til forskningsinfrastrukturer

- mobilitet og karriereutvikling gjennom Marie Sk?odowska-Curie-ordningen

- fremtidige og fremvoksende teknologier

2.Industrielt lederskap, med vekt på

- strategiske investeringer i nåværende og fremtidige muliggjørende og industrielle teknologier og tjenester, med særlig støtte til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, nanoteknologi, avanserte materialer, bioteknologi, avanserte produksjonsprosesser og romfart

- å lette tilgangen til risikokapital

- støtte til små og mellomstore bedrifter med stort vekstpotensial i hele EU

3. Forskning knyttet til store samfunnsutfordringer, med vekt på:

- helse, demografiske endringer og velferd

- matsikkerhet, bærekraftig landbruk og skogbruk, marin og maritim forskning og innenlands vannforskning og bioøkonomi

- sikker, ren og effektiv energi

- smart, grønn og integrert transport

- klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer

- sikre samfunn - beskyttelse av Europa og dets borgeres sikkerhet og frihet

- Europa i en verden i endring - inkluderende, innovative og reflekterende samfunn.

Disse overordnede prioriteringene skal implementeres gjennom særprogrammet.

Forordningen om etableringen av Horisont 2020 består av 34 artikler som gir overordnede føringer for programmet. Her omtales blant annet mål og prioriteringer, budsjett, assosiering av tredjeland, implementering og finansiell støtte, overordnede prinsipper for programvirksomheten og monitorering og evaluering.

Artikkel 7 om assosiering av tredjeland fastslår blant annet at assosiering av EØS/EFTA-landene skjer på bakgrunn av bestemmelsene og vilkårene i EØS-avtalen.

Merknader
Kommisjonens forslag bygger blant annet på resultatet av en bred og åpen offentlig konsultasjon som ble gjennomført i tidsrommet 9. februar - 20. mai 2011 om Grønnbok for felles strategisk rammeverk for finansiering av forskning og innovasjon i EU. Norsk posisjon i konsultasjonen ble oversendt fra forsknings- og høyere utdanningsministeren og nærings- og handelsministeren. I tillegg sendte flere norske interesseorganisasjoner, institusjoner og miljøer inn sine innspill. Grønnboken foreslo en sammenslåing av det 7. rammeprogrammet for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter, rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT). Det var stor enighet om denne tilnærmingen i Kommisjonens konsultasjon, og dette forslaget videreføres i Kommisjonens forslag til Horisont 2020. I tillegg bygger Horisont 2020 på den europeiske strategien for vekst og sysselsetting, Europa 2020. Særlige innsatsområder er økt innovasjonsevne, forenkling av det administrative rammeverket for deltakelse, økt satsning på vitenskapelig toppkvalitet gjennom tematisk åpne utlysninger i store deler av rammeprogrammet.

Forordningen innebærer ikke behov for lov- og forskriftsendringer.

Forslaget anses som EØS-relevant og akseptabelt. Endelig beslutning om norsk deltakelse i Horisont 2020 tas av Stortinget.

Sakkyndige instansers merknader
Lovpakken om Horisont 2020 har blitt sendt til samtlige departementer, Forskningsrådet, Universitets- og høyskolerådet, Forskningsinstituttenes fellesarena, helseforetakene og næringslivsorganisasjoner for innspill til norske posisjoner. Høringsinstansene er generelt positive til Kommisjonens forslag, som i stor grad betraktes å være i samsvar med norske interesser.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Stortingets samtykke ble innhentet før beslutningen i EØS-komiteen.

Status
Forordningen ble vedtatt 11. desember 2013. Forordingen ble innlemmet i EØS-avtalen 16. mai 2014. Beslutningen gjelder fra 1. januar 2014 og medfører at Norge er assosiert medlem av programmet.

Nøkkelinformasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
10.01.2014
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
17.05.2014
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.01.2014