EUs program for konkurranseevne og innovasjon - CIP (2007-2013)

Tittel

Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1639/2006/EF av 24. oktober 2006 om et rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (2007-2013)

Decision No 1639/2006/EC of the European Parliament and of the Council of 24 October 2006 establishing a Competitiveness and Innovation Framework Programme (2007 to 2013)

Siste nytt

Evalueringsrapport lagt fram av Kommisjonen 15.1.2013

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

Om programmet - fra St.prp. nr 50 (2006-2007)

CIP har som formål å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa. Programmet har særlig fokus på små og mellomstore bedrifter i europeisk målestokk. Dette kan også omfatte bedrifter som er relativt store etter norske forhold, og CIP er dermed relevant for en stor del av norsk næringsliv.

CIP tar utgangspunkt i at innovasjon omfatter teknologisk, ikke-teknologisk og organisatorisk nyskaping. Dette kan være fornyelse og utvidelse av varer og tjenester og tilknyttede markeder, innføring av nye metoder for utforming, produksjon, forsyning og distribusjon, innføring av endringer i ledelse, arbeidsorganisering, arbeidsforhold og arbeidstakernes ferdigheter.

Programmet skal fokusere på teknologisk og ikke-teknologisk innovasjon som har kommet lenger enn til den avsluttende demonstrasjonsfasen, og er klar for markedsintroduksjon. Sammen med strukturfondene, EUs sjuende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og programmet for livslang læring, fremheves CIP som Europakommisjonens viktigste verktøy for å oppnå økt sysselsetting og økonomisk vekst i Europa. CIP vil således være et viktig virkemiddel for å nå målsettingene i Lisboa-strategien.

Målsettingene i CIP skal nås gjennom innsats i tre delprogrammer:

- Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet
- Programmet for IKT-politikk
- Energiprogrammet (Intelligent Energy Europe IEE)

1) Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet
Delprogrammet om innovasjon og entreprenørskap skal øke små og mellomstore bedrifters tilgang til kapital for å finansiere teknologisk utvikling og innovasjon. Samarbeidet mellom små og mellomstore bedrifter skal styrkes, særlig på tvers av landegrenser, og administrative og regulatoriske hindringer for innovasjon skal fjernes. Videre skal delprogrammet bidra til en kultur i Europa som fremmer entreprenørskap og innovasjon. Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet har særlig fokus på miljøvennlig innovasjon, gjennom blant annet støtte til utvikling av nye produksjonsprosesser eller forretningsmodeller som er positive for miljøet. Programmet skal fremme bruk av miljøteknologi blant annet gjennom forsøksprosjekter og prosjekter for å introdusere miljøteknologi i markedet.

Utvikling av finansielle virkemidler, støttefunksjoner for bedrifter, og etablering av prosjekter som fremmer nettverksbygging, klynger, kunnskaps- og teknologioverføring og regional innovasjon står sentralt i innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet. Omfanget av finansielle virkemidler rettet mot små og mellomstore bedrifter økes betydelig i forhold til virkemidlene i EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap. Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet inneholder følgende finansielle virkemidler:

- Ordningen for små og mellomstore bedrifter som er nyskapende og i sterk vekst (High Growth and Innovative SME Facility, GIF)
- Garantiordningen for små og mellomstore bedrifter (SME Guarantee Facility, SMEG)
- Ordningen for kapasitetsoppbygging (Capacity Building Scheme, CBS)

GIF og SMEG skal administreres av det europeiske investeringsfond (European Investment Fund, EIF) på vegne av Europakommisjonen. GIF-ordningen skal bidra med støtte til egenkapital og risikokapital for små og mellomstore bedrifter, særlig nyskapende bedrifter med antatt store vekstmuligheter. Gjennom GIF kan bedriftene få støtte til investeringer både i såkorn- og etableringsfasen, og i utvidelsesfasen.

SMEG-ordningen skal bidra med lånefinansiering for små og mellomstore bedrifter, mikrokredittfinansiering og garantier for investeringer av egenkapital eller ansvarlig lånekapital i små og mellomstore bedrifter.

CBS administreres av blant annet Den europeiske bank for rekonstruksjon og utvikling (European Bank for Reconstruction and Development, EBRD), den europeiske investeringsbank (European Investment Bank, EIB), og Europarådets utviklingsbank (Council of Europe Development Bank, CEB), i tillegg til EIF. CBS skal styrke investerings- og teknologikunnskapen til fonds – og finansieringsmiljøer, og stimulere tilførselen av kreditt for små og mellomstore bedrifter.

2) Programmet for IKT-politikk
IKT-programmet, «Competiveness and Innovation Programme – ICT Policy Support Programme», har som formål å fremskynde utviklingen av et konkurransedyktig, innovativt og inkluderende informasjonssamfunn i Europa. IKT-programmet vil stå sentralt i det europeiske samarbeidet om IKT-politikk, og er nært knyttet til prioriteringene i EUs strategiske satsing på informasjonssamfunnet, det såkalte «i2010-initiativet». Delprogrammet vil støtte tiltak for å utvikle det europeiske samarbeidsområdet for informasjon, og styrke det indre markedet for informasjonsprodukter og tjenester. IKT-programmet omfatter bl.a. en videreføring av programmene Modinis og eTEN. I tillegg vil den tematiske videreføringen av EU-programmet eContent bli innlemmet fra 2009.

3) Energiprogrammet (Intelligent Energy Europe, IEE)
Formålet med energiprogrammet er å fremme bærekraftig utvikling i Europa på energiområdet. Utgangspunktet for programmet er betydningen av energieffektivisering og satsing på fornybar energi for å møte kravene i Kyoto-avtalen, og for å bidra til forsyningssikkerhet i Europa på energiområdet. Programmet skal ha fokus på å redusere ikke-teknologiske barrierer for økt bruk av fornybar energi og energieffektive løsninger. Slike barrierer kan blant annet være juridiske, økonomiske, institusjonelle, kulturelle og sosiale forhold. Energiprogrammet skal være et viktig verktøy for Europakommisjonen i å få til en mer bærekraftig utvikling i Europa. Norge har deltatt i energiprogrammet og programmets forløpere (programmene Save og Altener) siden midten av 1990-tallet gjennom EØS-avtalen.

Administrative og økonomiske konsekvenser
EØS-komiteens beslutning vil innebære en forpliktelse for EØS/EFTA-statene til å delta i finansieringen av programmet.

EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag til programdeltakelse bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a). Bidraget reflekterer den relative andel som hver stats BNP utgjør i forhold til EU-statenes samlede BNP. For 2007 utgjør EØS/EFTA-statenes bidrag 2,28 prosent av totalbudsjettet for CIP. Norges andel er 94,15 prosent av EFTA-bidraget. Disse to fordelingsnøklene justeres hvert år.

CIP vil ha et samlet budsjett på ca. 3,6 milliarder euro for perioden 2007–2013, fordelt på ca. 2,16 milliarder euro til søylen for entreprenørskap og innovasjon, ca. 720 millioner euro til IKT-søylen og ca. 720 millioner euro til energisøylen.

Den samlede kontingentforpliktelsen for norsk deltakelse i CIP er beregnet til å utgjøre om lag 625 millioner kroner, dvs. i gjennomsnitt ca. 89 millioner kroner pr. år i programperioden 2007–2013. I tillegg kommer utgifter til nasjonal oppfølging og nasjonale eksperter, beregnet til ca. 12 millioner kroner pr. år. Når disse utgiftene inkluderes, beløper gjennomsnittlige årlige utgifter seg til 101 millioner kroner, fordelt på ca. 58 millioner kroner for entreprenørskaps- og innovasjonssøylen, ca. 21 millioner kroner for energisøylen og ca. 22 millioner kroner for IKT-søylen.

Nærings- og handelsdepartementet vil ha et overordnet ansvar for å koordinere den norske deltakelsen i programmet og har ansvaret for aktivitetene innenfor entreprenørskaps- og innovasjons­søylen. Dette delprogrammet utgjør ca. 60 prosent av totalkostnadene ved CIP. Energi- og IKT-programmene utgjør ca. 20 prosent hver av programmets totalkostnader. Olje- og energidepartementet er ansvarlig for energisøylen, mens hoveddelen av aktivitetene i IKT-søylen ligger under Fornyings- og administrasjonsdepartementets ansvarsområde. Samferdselsdepartementet finansierer en andel av Norges deltakelse i eTEN, som innlemmes i IKT-programmet.

Erfaringer viser at faktiske, påløpte utgifter for det enkelte år i programperioden vil variere, i takt med fremdriften for de prosjekter som inngår i programmet. Kontingentutbetalingene fordeler seg derfor ujevnt over årene. Prosjekter som settes i gang mot slutten av en programperiode fortsetter også etter at et angjeldende program formelt er avsluttet, i praksis i inntil tre år. Kontingentutbetalingene og noen av følgekostnadene vil derfor fordele seg på flere år enn programperioden.

Ekspertene, jfr. punkt 6 nedenfor, finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer til berørte departement, som del av det administrative bidraget til deltakelse i programmet.

Det norske bidraget vil dekkes av bevilgninger over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Nødvendige bevilgninger til bidraget vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettbehandlingen.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
06.04.2006
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
24.10.2006
Anvendelsesdato i EU
01.01.2007
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 38, 15.7.2010, p. 351-376
EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
NO
EØS-beslutningens ikrafttredelse
30.06.2007
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.06.2007

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
16.03.2007
Anvendes fra i Norge
01.01.2007
Annen informasjon

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32006D1639
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro