EUs ordning for sivil beredskap (rescEU): revisjon

Tittel

Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2019/420 av 13. mars 2019 om endring av beslutning nr. 1313/2013/EU om EUs ordning for sivil beredskap

Decision (EU) 2019/420 of the European Parliament and of the Council of 13 March 2019 amending Decision No 1313/2013/EU on a Union Civil Protection Mechanism

Siste nytt

EØS-komitebeslutning 27.9.2019 om innlemmelse i EØS-avtalen

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.6.2019)

Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2019/420 om endring av rådsbeslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap ble vedtatt 13. mars 2019 og trådte i kraft i 21. mars 2019. Beslutningen innebærer endring av EU-programmet for sivil beredskap som Norge gjennom EØS-avtalen har forpliktet seg til å delta i for perioden 2014 til 2020.

De viktigste endringene som følger av beslutningen er opprettelsen av beredskapspoolen rescEU for å gi medlemsstatene og EU mulighet til å respondere raskere på alvorlige hendelser som overstiger nasjonal håndteringsevne og en styrking av den eksisterende kapasiteten voluntary pool. Til sammen innebærer endringene en økning av finansieringsrammen på omlag 205 millioner euro for perioden 2019 og 2020.

Bakgrunnen for beslutningen er primært de store skogbrannene som Sør-Europa har vært utsatt for de senere årene. Eksisterende ordning har vist seg å ikke være tilstrekkelig ved flere anledninger. Konkret har ordningen ikke kunnet møte 7 av 17 forespørsler om bistand til bekjempelse av skogbrann. Dette har særlig vist seg å være tilfelle når flere medlemsland har blitt rammet samtidig.

Rådsbeslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap ble etter Stortingets samtykke innlemmet i EØS-avtalen i 2014, jf. Prop. 105 S (2013-2014) og Innst. 267 S (2013-2014). Samtykket gjaldt deltakelse i EUs ordning for perioden 2014 til 2020.

Nærmere om hovedelementene i beslutningen

RescEU

Beslutningen etablerer en "last resort pool" med kritiske kapasiteter (rescEU). RescEU skal kunne aktiveres når øvrige kapasiteter ikke strekker til, og innebærer enkelte økte fullmakter til Europakommisjonen.

Beslutningen innebærer at land som rammes av en krise eller katastrofe og følgelig har et akutt og stort behov for ytterligere bistand fra ordningen, hurtig kan få bistand. Alle omkostninger med en slik aktivering av rescEU vil være dekket av EU-finansiering. RescEU aktiveres først når alle andre muligheter for assistanse via EUs ordning for sivil beredskap er uttømt.

Hvilke kapasiteter rescEU skal bestå av mv., skal avgjøres i kommende gjennomføringsbeslutninger. RescEU etableres i første omgang gjennom å delfinansiere allerede eksisterende kapasiteter, se nedenfor om "rescEU transition".

Sivil beredskapsreserve (erstatter dagens Voluntary Pool)

Beslutningen viderefører dagens ordning der landene har meldt inn forskjellige typer innsatskapasiteter, eksempelvis Norwegian Emergency Medical Team (NOR-EMT). Beslutningen innebærer imidlertid en rekke forenklinger i bruken, samt større grad av kostnadsdekning. De innmeldte kapasitetene vil bl.a. kunne motta delfinansiering til tilpasning, reparasjon og operativ drift. En forutsetning for slik finansiell støtte er at kapasitetene ved anmodning fra Europakommisjonen straks gjøres tilgjengelig for innsats. Unntaket er hvis deltakerlandet selv står ovenfor en ekstraordinær situasjon som i vesentlig grad påvirker evnen til å løse nasjonale oppgaver.

Økte kostnader

For å sørge for at EU kan yte bedre krisestøtte og nødhjelp til borgerne i og utenfor EU, er det vedtatt en samlet økning av finansieringsrammen på omlag 205 mill. euro for perioden 2019 til 2020.

"RescEU transition"

For å sørge for en glidende overgang frem mot full gjennomføring av rescEU, vil Europakommisjonen i en overgangsperiode kunne finansiere 75% av nødvendige standbykostnader innenfor en 4-månedersperiode for å sørge for rask tilgang på relevante nasjonale kapasiteter. Bekjempelse av skog- og naturbranner er pekt ut som et første prioritetsområde.

Vitenskapsnettverk om sivilbeskyttelse (European Civil Protection Knowledge Network)

Beslutningen innebærer også en økt satsning på forebygging og etablerer et nytt nettverk om kunnskap, forskning, læring og erfarings- og informasjonsutveksling innen sivilbeskyttelse gjennom et mer systematisert uttak av data og læringspunkter etter hendelser.

Merknader
Beslutningen er hjemlet i Lisboa-traktaten artikkel 196.

Rettslige konsekvenser
Beslutningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer. En innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen forplikter ikke Norge for neste programperiode som vil gå fra 2021 til 2027. En eventuell deltakelse i ny programperiode vil besluttes på et senere grunnlag.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av beslutningen i EØS-avtalen innebærer en tilleggsforpliktelse på om lag 44,2 mill. kroner for årene 2019 og 2020. Stortingets samtykke til deltakelse ble innhentet i juni 2019, jf. Prop. 122 S (2018–2019) og Innst. 421 S (2018-2019).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for samfunnssikkerhet, som fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Ved Norges tilknytning til EUs ordning for sivil beredskap i 2014 ble det pekt på at økt fokus på forebyggingsarbeid, en styrket internasjonal krisehåndteringsevne, økt forutsigbarhet og tilgjengelighet av ressurser og at forbedrede finansieringsordninger gir en merverdi for Norge. Videre deltakelse i dette samarbeidet er verdifullt med tanke på mulighetene for å motta spesialister, europeisk assistanse ved større hendelser nasjonalt, men også ved at forebyggingsperspektivet i tredjeland vektlegges.

Regjeringen gir også i sin strategi for samarbeidet med EU 2018-2021 uttrykk for at Norges tilknytning til EUs ordning for sivil beredskap bidrar til å øke den nasjonale beredskapen for alle typer sivile hendelser, og at utgangspunktet er at Norge vil fortsette å være en del av ordningen.

Summen av tiltak som nå er vedtatt vil kunne bidra betydelig til en økt kollektiv beredskap i Europa og dermed også styrke beredskap på nasjonalt nivå i det enkelte deltakerland, inkludert Norge (særlig på flom, skogbrann). Det vil også kunne bidra til en tydeligere regional beredskapsoppbygning i Norden. Beslutningens økte fokus på prioriterte områder som CBRN (kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktive stoffer og nukleært materiale) og helse, passer norsk beredskap godt.

RescEU som unik og spisset beredskapsressurs vil ha forutsetninger til å utgjøre en forskjell ved omfattende kriser og gi avgjørende forutsigbarhet til situasjoner og hendelser som går utenpå de ressursene som rimeligvis finnes i hvert enkelt land (flom, masseskader, storulykker, skogbrann, maritime hendelser, brannskadde, terror og helserelaterte krisescenarier). Skogbrannene og den lange tørkeperioden sommeren 2018 i land som Sverige, Finland og Norge har aktualisert forslaget betydelig også ut fra et norsk og nordisk ståsted. Kapasitetsoppbyggingen under rescEU er allerede i gang.

Videre deltakelse i ordningen er også viktig for å kunne ta del i den informasjonsdeling og kunnskaps- og kompetanseutvikling som finner sted på dette området i EU, bl.a. det europeiske kunnskapsnettverket.

Nøkkelinformasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
24.04.2019
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
28.09.2019
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
28.09.2019
Annen informasjon (EFTA/EØS)

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
07.06.2019
Annen informasjon

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32019D0420
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro