Europeisk kjøpslov

Behandlende organ: Europaparlamentet og Rådet: behandler nye forslag

Ansvarlig departement: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet

Saksområde: Forbrukervern (EØS-avtalens vedlegg 19)

BAKGRUNN (fra Justis- og politidepartementets høringsnotat av 25.11.2011)

EU-kommisjonen fremmet 11. oktober 2011 et forslag til en forordning om en felles europeisk salgslov - KOM 2011(635) - heretter forkortet "ESL". Forslaget ligger vedlagt i engelsk språkversjon. Forslaget kan lastes ned i flere språkversjoner på EU-kommisjonens nettside: http://ec.europa.eu/justice/newsroom/news/20111011_en.htm. På samme nettside finnes også ytterligere informasjon om forslaget.

Kort om forslaget
ESL-forslaget inneholder en forordning på 16 artikler. Vedlegg I inneholder de materielle reglene i forslaget til en europeisk salgslov. Det nærmere innholdet i vedlegg I er kort omtalt nedenfor. Vedlegg II inneholder et standard informasjonsskjema som selgeren skal gi til kjøperen når kjøperen er en forbruker. Skjemaet har til hensikt å informere forbrukeren om de viktigste rettighetene de har etter ESL, og hvor de kan finne nærmere informasjon om ESL.

Virkeområde
Forslaget gjelder kontrakter mellom næringsdrivende når minst én av partene er det som er definert som en liten eller mellomstor bedrift (SMB). I tillegg gjelder forslaget kontrakter mellom en næringsdrivende og en forbruker, se artikkel 7. ESL kommer i utgangspunktet bare til anvendelse ved grensekryssende kontrakter, dvs. når selgeren og kjøperen er knyttet til ulike stater og minst én av disse statene er en EU-/EØS-stat, se artikkel 4. Medlemsstatene kan selv velge å utvide virkeområdet til også å gjelde rent nasjonale kontrakter samt også til å omfatte kontrakter næringsdrivende imellom mer generelt, uavhengig av om minst én av partene kan karakteriseres som en SMB, jf. artikkel 13. Hva gjelder instrumentets saklige virkeområde, kan ESL benyttes ved salgsavtaler knyttet til kjøp av ting, levering av digitale ytelser og tilknyttede tjenesteavtaler til disse to kontraktstypene, jf. artikkel 5.

Forslagets frivillige og ufravikelige karakter
Forslaget bygger på at det vil være opp til partene å velge om de ønsker å anvende ESL i sitt kontraktsforhold, jf. artikkel 3. Når ikke noe annet fremkommer av forordningen eller de materielle reglene i vedlegg I, kan partene selv velge i hvilken grad reglene skal komme til anvendelse. Dersom det er avtalt at ESL skal regulere kontrakten mellom en næringsdrivende og en forbruker, vil partene ikke kunne utelukke enkelte deler av ESL, jf. artikkel 8. En rekke bestemmelser er ufravikelige, slik at en ikke kan fravike reglene til ulempe for en forbruker. Dette forhindrer imidlertid ikke at en selger tilbyr kjøperen mer fordelaktige betingelser enn det som følger av ESL. Slik forslaget er utformet, vil både selgeren og kjøperen kunne sette som betingelse for salget at ESL benyttes. Dersom en forbruker skal binde seg til at ESL skal regulere kontrakten, må forbrukeren samtykke uttrykkelig til dette. Et slikt samtykke skal holdes atskilt fra den øvrige avtalen, jf. artikkel 8.

Det materielle innholdet
Det materielle innholdet i vedlegg I omfatter konkrete regler av avtale- og kjøpsrettslig art, herunder regler om urimelige avtalevilkår, kjøp av fysiske ting og digitale ytelser, samt tjenesteavtaler knyttet til slike ytelser og kjøp av fysiske ting. Forslaget omfatter også regler om avtaletolkning, prekontraktuelle informasjonsforpliktelser, ugyldighetsgrunner, angrerett ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted, foreldelse, erstatning og rentekrav, samt regler om kontraktspartenes plikt til å levere tilbake kontraktsytelsen ved heving eller ugyldighet.

Når kjøperen er en forbruker, gir de materielle reglene, som tidligere nevnt, flere steder anvisning på et ufravikelig høyere vern, sammenliknet med det som vil gjelde for kjøp næringsdrivende imellom.

Gjennomføringsforpliktelsen
Dersom den foreslåtte forordningen vedtas, vil den gjelde direkte i alle EUs medlemsstater. Såfremt forordningen anses EØS-relevant, må den gjennomføres i norsk rett «som sådan», jf. EØS-avtalens artikkel 7 bokstav a. Når kjøperen og selgeren er knyttet til ulike stater innenfor EØS, vil den interne retten i hver av partenes jurisdiksjon dermed tillate at partene velger ESL til å regulere kontraktsforholdet.